REFLEKSJONSSEISMIKK

NGU har utført regionale refleksjonsseismiske undersøkelser i Karmsundet, Botnfjorden og Kvitsøyfjorden som skal danne grunnlag for samferdselsplan- legging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser. Resultatene er presen- tert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighets- kart. I Karmsundet er totalt dyp til fjell minst i delområdene I, II, III, VII og VIII. Det er i disse områdene ikke registrert større totale dyp til fjell enn 150 m. Problemer med å skille morenemasser og fjell har enkelte steder ført til usikkerhet i verdiene for totalte dyp til fjell. Dette gjelder særlig i område I og III. Mellom Vestre Bokn og Kvitsøy i Boknfjorden ligger totalt dyp til fjell på 300-350 m. Legges traseen lenger øst øker dybden til fjell. I Kvitsøyfjorden avtar totalt dyp til fjell mot sør. Totalt dyp til fjell sørvest av Fjøløy er ca. 310 m.

NGU har utført orienterende refleksjonsseismiske undersøkelser i utløpet av Langfjorden, Møre og Romsdal. Formålet var å kartlegge mektigheten av løs- masser over berggrunnen med tanke på tunnelforbindelse. De største, sammenhengende sedimentmektighetene er observert i dypålen i fortsettelsen av Langfjorden. Maksimal observert mektighet er 165 ms. Over terskelen mellom Åfarnes og Veøy avtar mektigheten til 55 ms. På grunn av stor profilavstand (1000-1500 m), må en regne med at mange detaljer i mektighetsvariasjoner mangler. I hele undersøkelsesområdet er det spor etter undersjøiske ras som har gått i bløte hav- og fjordavsetninger.

Det er utført refleksjonsseismiske undersøkelser i følgende områder i Hordaland: Espeværsundet mellom Espevær og Bømlo, Hardangerfjorden ved Jondal, Langenuen mellom Stord, Huglo og Tysnesøy, Hardangerfjorden mellom Huglo og Halsnøy, Ytre Korsfjorden, Skånevikfjorden, Stokksundet mellom Bømlo og Stord og Aakrafjorden. Undersøkelsene skal danne grunnlag for samferdselsplanlegging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser. Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. Det er antydet i hvilke områder eventuelle oppfølgende undersøkelser bør foretas.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, med tilskuddsmidler fra Statens Naturskadefon, utført maringeologisk kartlegging langs kysten av Trondheims- fjorden fra Trondheim havn til Hommelvik. Datainnsamlingen i felt er basert på refleksjonsseismisk profilering. Undersøkelsen gir en regional oversikt over hovedtyper, fordeling og mektig- heter av sjøbunnsavsetningene samt undersjøiske skredaktiviteter, som et underlag for en eventuell oppfølgende geoteknisk vurdering av rasfarlige løsmasser i områder med marine leirer. Prosjektet har avdekket behov for videre faglig og metodisk forsknings- og utviklingsarbeide innen regional maringeologisk kartlegging av strandnære områder.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Tresfjorden. Undersøkelsens hovedformål var å gi en vurdering av stabiliteten i strandsonen, spesielt ved Tressas delta. I tillegg var det ønsket å få en generell oversikt over løs- massetyper i fjorden og mektighet av løsmasser i fjell. Det er skilt ut flere løsmassetyper over fjell: tre ulike morener, fjord- avsetninger og deltaavsetninger. Fjordavsetninger ligger under deltaene, og det kan være muligheter for utrasninger, men faren ansees for liten. Det anbefales likevel geotekniske boringer før større inngrep gjøres i disse områdene. Mellom Kråkneset og Skorgeneset er sedimentmektigheten drøyt 80 ms. Nord for Kråkeneset er det en grunn terskel med liten eller ingen sedimentoverdekning.

I et samarbeid mellom Oljedirektoratet og NGU er det skutt høyoppløselig refleksjonsseismikk langs Tvihaugbekken sør for Oppstad på Jæren. Hensikten var å studere løsmassestratigrafi, berggrunnsmorfologi og eventuell lagdeling i berggrunnen på begge sider av Gandsfjord-forkastningen. Det var opprinnelig planlagt et ca. 2 km langt profil, men målingene måtte avsluttes etter ca. 300 meter på grunn av ugunstige overflateforhold. Målingene har indikert løsmassemektigheter på opptil 120 m. Flere horisontale/ subhorisontale reflektorer opptrer i seismisk seksjon. Reflektor på ca. 90 m dyp utgjør muligens overflaten av en bunnmorene, noe som er i samsvar med antakelser fra tidligere utført refraksjonsseismikk i et nærliggende område. Reflektorer i berggrunnen kunne ikke påvises. Ellers er avsetningstypene lite kjent, og det bør foretas boringer i området for å få klarlagt dette.

Seismiske og elektriske målinger ble uført som et ledd i generell kartlegging av løsmassestratirafi og fjelltopografi. Hovedvekten ble lagt på refleksjons- seismikk. Det ble indikert løsmassemektigheter på opptil 145 m. På bakgrunn av geologiske observasjoner og VES-tolkning antas at de øverste 20-21 m repre- senterer vesentlig morene og sanduravsetninger (Godøy-formasjonen). Avset- ningene forøvrig kan inndeles i 4 sekvenser i de refleksjonsseismiske tids- seksjoner. Seismisk hastighet varierer bare lite fra sekvens til sekvens. Alle sekvenser indikerer lagdelte avsetninger. VES tilsier at disse av- setningene vesentlig representerer finstoffholdig materiale (finsand/silt/ leir). Disse forhold tyder på ensartet avsetningstype helt ned til fjell. Vinkelforskjellen mellom lagdelingene i de ulike sekvensene tyder på at grensene mellom dem kan utgjøre erosjonsgrenser dannet ved breframstøt. I forbindelse med dette er det trolig avsatt tynne morenelag som gjenspeiles i kraftige reflektorer og som utgjør grenser mellom de seismiske sekvenser. Det antas at grensene skiller perioder med sedimentasjon under like avsetningsmiljø. Den mest sannsynlige tolkningen er at sedimentene er glasi- marine.

Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn. Prøvepumpinga viser at det vert transportert mykje ferskvatn i det øvste grove laget. Dette laget har ein stor gjennomtrengeligheit (K) i forhold til sandlaget under. K-verdien i det øvste laget, samt at brønnområdet ligg under flomålet gjer at det er vanskeleg å unngå infiltrasjon frå ferskvatn. Resultata frå tre månaders prøvepumping indikerer at brønnar må plasserast lengst mogeleg ut på deltaet og så langt bort frå Litledalselva som mogeleg for å få den ønskte saliniteten på vatnet. Dette kan oppnåast ved å flytta prøvebrønnane ut til pkt.3 (kartbilag 90.067-01) og plassere filteret 8-22m under overflata. Pumpeforsøk (pkt.7) og kornfordelingsanalysar indikerer ein transmissivitet (T) på 0,016 m2/sek og ein magasinkoeffisient (S) på ca. 0,3. Resultata indikerer ein brønnkapasitet på 2-3 l/sek pr. m2 inntaksflate.

På oppdrag fra Trondheim kommune, Teknisk avdleing, har NGU utført en refleksjonsseismisk undersøkelse i østlig del av Trondheim havneområde. Formålet med undersøkelsen er å bidra til klargjøring av årsak og skade- omfang i forbindelse med skredaktivitet i Ladhammeren den 25.04.90. Skredet, som vurderes å være et retrogressivt flyteskred i de øvre sand- massene, synes ikke å ha påvirket underliggende leiravsetninger. Utløsende årsak antas å være rystelser fra sprengningsarbeider i Ladehammeren. Skredets omfang nær land kan være betinget av svært lav lav-vannstand. Det er utviklet markerte raviner i sjøbunnen utenfor Nyhavna. Videre utfyllingsarbeider i strandsonen bør innstilles. Det anbefales å opprette et overvåkingsprogram for hele sjøbunnsområdet langs Trondheim havn.

Målingene ble utført som et ledd i kompetanseoppbyggingen på refleksjonsseismikk. Det ble målt tre profiler. Tolkningsresultatene for profil 1 og profil 3 (Moelva) er korrelerbare. Øverst finnes strandmateriale og randavsetning (10-12 m) over finstoffholdig morene. Tolkning av refleksjonsseismikk og VES indikerer ensartet materiale til ca. 95 m dyp. VES indikerer marine avsetninger under 95 m. Refleksjonsseismikken viser at total mektighet av løsmassene er ca. 210-240 m. I en mektighet av 30-40 m over fjell opptrer flere reflektorer. VES gir ingen informasjon om hvilke avsetningstyper som opptrer her. Profil 2 (Salsvatnet) viser flere gjennomgående reflektorer. Avsetningstypene er for en stor del ukjente, men kvartærgeologisk kartlegging og seismiske hastigheter funnet fra refraksjonsseismikk indikerer morenedominerte avsetninger øverst. Flere reflektorer ligger drapert over fjellreflektoren og indikerer avsetning i dal. Dyp til fjell i området 85-130 m.