SALT GRUNNVANN

Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn. Prøvepumpinga viser at det vert transportert mykje ferskvatn i det øvste grove laget. Dette laget har ein stor gjennomtrengeligheit (K) i forhold til sandlaget under. K-verdien i det øvste laget, samt at brønnområdet ligg under flomålet gjer at det er vanskeleg å unngå infiltrasjon frå ferskvatn. Resultata frå tre månaders prøvepumping indikerer at brønnar må plasserast lengst mogeleg ut på deltaet og så langt bort frå Litledalselva som mogeleg for å få den ønskte saliniteten på vatnet. Dette kan oppnåast ved å flytta prøvebrønnane ut til pkt.3 (kartbilag 90.067-01) og plassere filteret 8-22m under overflata. Pumpeforsøk (pkt.7) og kornfordelingsanalysar indikerer ein transmissivitet (T) på 0,016 m2/sek og ein magasinkoeffisient (S) på ca. 0,3. Resultata indikerer ein brønnkapasitet på 2-3 l/sek pr. m2 inntaksflate.

Rapporten gir en oppsummering av de hydrogeologisk undersøkelser som er gjort på Sundbyavsetningen i løpet av de siste ti åra. Det er siden august 1989 utført to lengre perioder med prøvepumping av grunnvannsbrønner. Resultatet av disse viser at kommunens oppgitte behov på 120 l/s trolig kan dekkes fra et grunnvannsanlegg på avsetningen. Etter en tids pumping øker saltinnholdet, slik at grunnvannet ikke til- fredsstiller SIFF's kvalitetskrav til drikkevann. Ut fra avsetningens geologi og grunnvannets kjemiske sammensetning både i produksjonsbrønner og peilebrønner, er det gitt en vurdering av hvilke naturlige prosesser som fører til økt saltinnhold ved pumping. Tilslutt blir det foreslått tiltak for å begrense saltinnholdet og alternative bruksmåter av grunnvannet.

Det er foretatt bakteriologisk undersøkelse av salt grunnvann. Total-antall bakterier ved direktetelling i fluorescens-mikroskop (DAPI-farging) var i størrelsesorden 300.000/ml. Bakterier innen genus Vibrio ble valgt som indikator for mulig forekomst av fiskepatogene mikroorganismer. Vibrio-bakterier er dominerende i det marine miljø, både i vannet, i sedimenter og i fiskens tarmflora. Innen denne bakterieslekten finner en også to utbredte fiskepatogene bakterier; V. anguillarum og V. salmonicida (furunkulose-bakterien). Undersøkelsen viser at Vibrio-bakterier forekommer i langt mindre antall i salt grunnvann sammenlignet med sjøvann. Ved undersøkelsen i okt.-nov.-91 ligger antall vibrio i salt grunnvann i området 700-2000/500ml. For sjøvann er tallene gjennomgående 10 ganger høyere. Undersøkelsen i jan.-feb.-92 viser betydelig lavere vibriotall (20-450/500ml). Forekomsten ser ut til å følge sykliske svingninger, men en har i denne undersøkelsen ikke funnet korrelasjon mellom svingningene og andre fysiske/kjemiske forhold. Bakterieantaller i salt grunnvann synes ikke å vise samvariasjon med tidevannsfluktuasjoner.

Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger i Esebotn ved Balestrand, Sogn og Fjordane. Hensikten med georadarundersøkelsene var å kartlegge løsmassestrukturer, grunnvannsstand og evt. saltvannsinntrenging fra Esefjorden. Målingene ble supplert med vertikale elektriske sonderinger i form av motstands- og IP-målinger. En ville med dette forsøke å kartlegge undergrun- nens elektriske motstandsforhold, og se om IP-målingene kunne skille marin leire (gir IP-effekt) fra salt grunnvann (liten eller ingen IP-effekt). Georadaropptakene ga stedvis meget gode data, med stort nedtrengningsdyp og tydelig skråstilt lagdeling og tilhørende topplag og bunnlag. En opptegning av radarbølgenes penetrasjonsdyp gir klare indikasjoner på at Eseelva påvirker grunnvannsstrømningen og dermed også saltvannsinntrengingen. De vertikale elek- triske motstandsmålingene gir skiftende lagdelinger ned til 10-12 m dyp, som korresponderer med observasjoner fra borhull i området. Modellberegningene har videre gitt et tykkere lavmotstandlag over fjell. IP-målingene har ved kun en sondering (VES2) kunne indikere at lavmotstndslaget skyldes salt grunnvann og ikke leire, men en har ikke andre IP-målinger over leire som kan verifisere dette. Negative IP-verdier har ellers gjort det umulig å skille mellom salt grunnvann og marin leire som årsak til dette lavmotstandslaget.

The Geological Survey of Norway (NGU) have assessed the possibilities for use of saline groundwater in fish-farming and research, through a research project at the aquaculture research institute AKVAFORSK at Sunndalsøra. From the data collected during the study, the following conclusions can be drawn: -Salt groundwater appears to have a high and stable mineralogical (inorganic chemical) quality, which is well suited to use in aquaculture. Its stable temperature is another positive factor. -The general bacterical content of saline groundwater appears significantly lower than in open seawater. -A high content of organic material can be a general problem in young delta sediments. It leads to reducing conditions and undesirable water quality, particularly as regards hydrogen sulphide, which is very toxic for fish. Further research should on glaciofluvial sediments (with low organic content) lying in hydraulic contact with seawater. -With large, localised abstractions of saline groundwater, it can be a problem to maintain the required high salinity level, due to "freshwater intrusion". This will occur particularly where rivers or fresh groundwater reserves drain towards, or into, the saline aquifer. Separation (e.g. two-level) pumping may be apossible solution to this problem.

Fjorddeltaet på Sunndalsøra er undersøkt ved boringar med uttak av vass- og sedimentprøvar, samt geofysiske undersøkingar. Deltaet er av fleire generasjonar og er oppbygd av minst 400 m mektige laus- massar i sentrale delar. Den øvste delen er avsett i Holosen, to dateringar viser at avsetningane i ytre deltaområdet er yngre enn 2000 år. Deltaet byggjer seg ut ca 1 m pr. år og vertikal oppbygging er estimert til ca 5 cm pr. år. Skiftande posisjonar til elveløpa har ført til ei syklisk veksling i kornstor- leik. Fordelinga mellom salt og ferskt grunnvatn er styrt av skilnaden i spesifikk vekt, dei hydrauliske gradientane og den hydrodynamiske dispersjonen. Nær elvane er påtrykket av ferskvatn størst og mykje elvevatn vert infiltrert inn i akviferen. Kanalar og andre forsenkningar på deltaflata er utstrøymings- område for grunnvatnet. I midtre delar av deltaet er inntrenginga av salt grunnvatn størst. Blandingsgraden mellom salt- og ferskvatn dominerer ionesamansetninga av vatnet. I det ferske vatnet er også adsorbsjon, ionebytte og forvitring viktig for den kjemiske samansetninga av vatnet.Georadar- og geoelektrisk profilering viser fordelinga av salt og ferskt grunnvatn og kan brukast til å estimere den hydrauliske gradienten og straumretningane til grunnvatnet.

Georadar og refraksjonsseismiske målinger er utført i Korgen, Hemnes kommune, Nordland. Målinger ble utført ved 8 lokaliteter for å vurdere mulighetene for uttak av salt grunnvann til bruk i eventuelt framtidig fiskeoppdrettsanlegg på land. Målingene er utført som en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Universitetet i Bergen (UiB). Gunstige områder for uttak av salt grunnvann er det i områder med grovkornige avsetninger, lav hydraulisk gradient og meget begrenset penetrasjonsdyp på georadaropptakene. Ved følgende lokaliteter indikerer de geofysiske målingene at disse betingelsene delvis er oppfylt: Røssåauren, Aspneset, Sæterskarneset, Kleivneset og Sjøsletta. I ettertid er det utført boringer ved tre av de angitte lokaliteter. Ved følgende lokaliteter er det antatt ugunstige forhold for uttak av salt grunnvann; Tømmerneset, Rydså og Valla. Nordøstlige del av tømmerneset er imidlertid ikke undersøkt.

I september-oktober 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forskingsfartyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av undersjøiske sand- og grusforekomstar i kyst- og fjordstrøk i Troms. Formålet var å påvise førekomstar som kunne nyttast for uttak av sorterte massar eller som akviferar for salt grunnvatn. I undersøkinga vart det fokusert på relativt store randtrinn og elve-/bekke-delta og vifter. Andre lausmasseakkumulasjonar, som skredvifter og morenelag, kan eigne seg for opptak av massar for ulike formål, gitt at rette teknologi blir brukt. Lokalt kan avsetjingar utanfor mindre elvar og bekkar representere massar som kan utnyttast. 17 randtrinn og 16 delta/vifter er undersøkte for å kartlegge sorterte sand- og grusressursar som kan utnyttast til opptak av massar til ulike formål eller som akviferar for salt grunnvatn. Det er påvist 26 område som ligg grunnare enn 40 m vassdjup som kan eigne seg. Desse områda har eit totalt areal på 1,2 mill m2 og eit sannsynleg lausmassevolum på 61.8 m3. Overflateprøver frå dei fleste lokalitetane er analyserte for kornsamansetjing og mineralinnhald.

Det er utført refraksjonsseismiske målinger for kartlegging av mektighet av vannmettede løsmasser langs fire profiler ved Finnøy i Hamarøy kokmmune, Nordland. Det er målt i alt fire profiler i en samlet lengde på ca. 1700 m. De tre profilene som er målt lengst fra land (lengst sør) viser vannmettede løsmasser i mektigheter på 4-7 m som antas å være for lite for uttak av salt grunnvann. Profilet som er målt lengst mot nord (nær land) viser mektigheter av vannmettet sone på 12-24 m som kan være tilstrekkelig for uttak av salt grunnvann. Målingene gir imidlertid ikke svar på om løsmassene er egnet for større grunnvannsuttak. For å kunne fastslå eller avskrive mulighetene for uttak av salt grunnvann i dette området vil det være nødvendig med oppfølgende sonderboringer for undersøkelse av løsmassetyper, og eventuell nedsetting av testbrønn for prøvepumping både for testing av kapasitet og vannkvalitet.

Fortrolig til 11.09.2003 Refraksjonsseismiske målinger er utført langs to profiler (P5 og P6) ved Finnøya, Hamarøy kommune, Nordland. Målingene er utført på oppdrag fra TideFish AS, og er en oppfølging av tidligere utførte målinger i området. Hensikten med målingene er å bestemme mektighet av vannmettede løsmasser i et område som kan være aktuelt for uttak av salt grunnvann til fiskeoppdrett. Samlet lengde på profilene er 880 m. Størst dyp til fjell har vi i vestlige del av P5 (0-80) og nordlige del av P6 (400-440). Her er dyp til fjell i størrelsesorden 20 m. I de samme områdene har vi imidlertid ikke utelukkes at bedre sorterte avsetninger med høyere vanngiverevne kan opptre på dypet ned mot fjelloverflaten. For å undersøke dette nærmere er det nødvendig å utføre sonderboringer og eventuelle prøvepumping. Dyp til fjell videre mot øst og sør langs profilene er 7-11 m og viser at løsmassetykkelsen er forholdsvis begrenset nokså langt utover deltaflaten mot Sagfjorden.