SEDIMENTOLOGI

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utførte i juli 1993 en grunnvannsundersøkelse i Eresfjord i Nesset kommune. Undersøkelsen hadde en todelt målsetting; en praktisk del for å klarlegge kvantitet og kvalitet av grunnvannsressurser i Eresfjord og en forskningsdel for å fremskaffe data om samspillet mellom sedimentologi og hydrogeologi. Rapporten beskriver kun resultatene fra den praktiske delen av undersøkelsene. Undersøkelsen dokumenterer positive forhold for uttak av grunnvann i den nordvestre del av den store grusvifta ved Frisvoll-Fagerslett-Syltebø. Grunnvannet har relativt lav alkalitet, pH og ioneinnhold som følge av lavt kalkinnhold i berggrunn og løsmasser.
Et grunnvannsanlegg etablert i det undersøkte området vil trolig dekke vannbehovet både for Eresfjord og for kommunesenteret Eidsvåg. For Eresfjord vil det trolig fortsatt være fordelaktig å benytte eksisterende vannkilde som supplement i vannings-sesongen. Uttak av grunnvann vil trolig også ha stor interesse for lokalt "rognklekkeri".
For videreføring av prosjektet anbefales en langtidsprøvepumping (min.3 mndr.) gjennomført. Undersøkelsene i Eikesdal gir grunnlag for en relativt entydig konklusjon om at det både utfra kvantitative og kvalitative vurderinger vil være mulig å benytte grunnvann som vannkilde ved eksisterende vannforsyningsanlegg.

I juli 1993 utførte NGU i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Arendal-Lillesand-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1993 ble kjernene fra 20 stasjoner (19 Niemistökjerner og en kjerne tatt med multicorer) åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende para- metre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle litologier, og korn- fordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafana- lyser. I tillegg ble uomrørt og omrørt skjærfasthet målt, og sensitiviteten ble utregnet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 20 kjernene. Det er i tillegg vist eksempler på noen foreløpige resultater.

I perioden 1992-1994 utførte NGU og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, tre maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9205, 9307 og 9494) med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak, i et område avgrenset av Tjøme i nordøst, Lindesnes i sørvest og midtlinja mot Danmark. Formålene med toktene var å ta kjerneprøver til sedimentologiske, geotekniske/ sedimentfysiske og miljøgeologisk studier. Foreliggende rapport gir en opsum- mering av de sedimentfysiske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Skagerrak. Disse omfatter våt og tørr romvekt, vanninnhold, porøsitet og vann- metningsgrad. Det er lagt vekt på å sammenholde dataene fra 1992/93 mot dataene fra 1994, da det ble benyttet forskjellige prøvetakings- og måleteknikker. Dataene er så presentert i kartform i to nivåer, ved 4-8 cm og 25-30 cm dyp i kjernene.

The objective of research initiated in Central Timans in August 1995 was to extend and continue the work carried out in the Varanger-Rybachi-Sredni-Kildin area during the years 1990-93. The studies embraced stratigraphy, sedimentation deformation and metamorphism of Neoproterozoic successions which accumulated in different parts of the same NW-SE-oriented extensional basin. Two areas, Chetlasky Kamen and Vymskaya Ridge in the Central Timans, were selected for examination; unfortunately only the latter area was visited, for economic reasons.

I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1994 ble kjernene (tatt med multicorer) fra 55 prøvetakingsstasjoner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre er beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Kornfordeling er bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg er uforstyrret og om- rørt skjærfasthet målt, og sensiviteten utregnet. Alle kjerner er fotografert og røntgenfotografert. Resultatene fra vanninnhold-, porøsitets- og romvekts- analysene er presentert separat. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 55 kjernene. Til slutt er det gitt en grov oppsummering av resultatene framkommet i løpet av de fire årene undersøkelsene har pågått, og dataene fra kornfordelingsanalysene og de geotekniske undersøkelsene er presentert i kartform.

Skagerrak-prosjektet har vært en integrert studie av geologi,hydrografi, miljøkjemi og mikrofossil-økologi. Gjennom samarbeid mellom flere norske og to nordiske institusjoner er det i perioden 1991 til 1995 innsamlet flatedekkende batymetri, grunnseismikk og bunnprøver. De deltagende institusjonene har vært: Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Statens Kartverk-Sjø- kartverket, Statens Forurensningstilsyn, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet Universitetene i Bergen, Gøteborg og Oslo og Laboratoriet i Risø. Denne rapporten gir en oversikt over tilgjengelig informasjon om kvartære avsetninger, bunnsedimenter, berggrunn og batymetri, sammenstilt i målestokk 1:1 million (A3-format). Kartmaterialet kan også leveres på digital form (ArcInfo, Sosi-format). Det er utarbeidet en referanseliste over alle publikasjoner og rapporter som er skrevet i løpet av prosjekt-perioden.

I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i oktober 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Hå kommune, Rogaland fylke, i brønner i lokalitetene Auestad, Grødaland og Skretting. Propsjektets målsetting var å klarlegge kvalitet av dyptliggende grunnvann i Jærenområdet med tanke på utnyttelse i kommunal/regional drikkevannsforsyning samt å legge grunnlag for en vitenskapelig dokumentasjon av løsmassestratigrafi, hydrogeologi og dannelseshistorie for den særegne kvartærgeologiske provinsen som Jæren-regionen representerer.
Det konkluderes med at de gjennomførte undersøkelser gir positive indikasjoner med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal/regional vannforsyning i lokalitetene i Grødaland og Skretting. For Grødaland er det i første rekke massene i dyp 13-42m under terrengoverflaten som synes aktuelle for nærmere klarlegging av kapasitet og grunnvannskvalitet. Ved Skretting er det påvist relativt god vanngiverevne for masser ned til 12 m's dyp. Kapasitet og grunnvannskvalitet i løsmassene langs et nord-syd-gående profil fra Håland til Oppstad bør klarlegges nærmere.
For de undersøkte lokalitetene er det, med bakgrunn i målinger i felt, faglig skjønn og erfaringer, angitt estimater for totalkapasitet i enkeltbrønner av størrelsesorden 10-20 l/s. Sikker verifisering av totalkapasiteter og vannkvalitet kan kun gjøres gjennom oppfølgende boringer og langtids testpumpinger.

I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentolog- iske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Kjernene ble tatt i på forhånd utplukkede prøvepunkter, plassert i et systematiske nett, hovedsaklig i kryssingen mellom refleksjonsseismiske linjer. I oktober 1996 ble kjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: Farge, litologi, sedimentaære strukturer, makroorganismer/bioturbasjon og forstyrrelser i kjernematerialet som følge av prøvetaking og kjernesplitting. Kornfordeling ble bestemt ved hjelp av våtsikting og Coulter laser. I tillegg ble følgende parametre målt og utregnet: Uforstyrret skjærfasthet, omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, orøsitet, våt romvekt, tørr romvekt og vannmetningsgrad. Alle kjernene ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering i kartform av kornfordelingsanalysene og de geotekniske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Nordsjøen. Dessuten er røntgenfotografier og hovedsedimenttyper for kjerner på hver stasjon presentert.

NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.-24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 109 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer og Niemistocorer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.

NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.- 24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 47 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.