SEDIMENTOLOGI

Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488
jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre
og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder.
Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike
typer skredavsetninger og forvitringsmateriale. De fleste løsneområdene ligger mellom 25 og 30 grader.
Imidlertid har ~5% av løsneområdene gradienter under 20 grader, og mange av disse ligger på dyrket mark.
Glideplanet til mange av jordskredene virker å være relatert til en todelt morenestratigrafi hvor et
underliggende, kompakt lag med mye finstoff (spesielt silt) opptrer som en barriere for infiltrasjon av vann
fra et overliggende mer grovkornet lag. Mange av løsneområdene er relativt grunne (~0.5 m), og reflekterer
tykkelsen på dette øverste laget. Mineralogien til morenene reflekterer den lokale berggrunnen og kan ha
direkte innvirkning på skjærstyrken til sedimentene.
Den detaljerte løsmassedatabasen til NGU inneholder data som er egnet for denne typen undersøkelser, og
antall registreringer ventes å øke i tiden fremover slik at potensialet for ulike typer analyser vil bli større.

Kartblandnr. og -navn (M.1:50 000) forts.: 2335 I-IV, 2435 I-IV, 2436 III-IV, 2536 IV. The Varanger Peninsula is underlain by weakly metamorphosed sedimentary rocks of Late Precambrian to Early Cambrian age. The rocks occur in two regions: the allochthonous Barents Sea Region (BSR) (northeastern half of the peninsula) and the autochthonous Tanagjorden-Varangerfjorden Region (TVR) (southwestern part of th peninsula), juxtaposed along a complex NW-SE-trending fault zone, the Trollfjorden - Komagelva Fault Zone (TKFZ). The sedimentary sequences of the two regions have accumulated under different conditions of desposition in separate sedimentary basins. In the TVR, the presence of tillites testifies to two separate periods of Late Precambrian glaciation. Rocks of the BSR were brought to their present position by dextral strike-slip movement along the TKFZ. The sedimentary sequences in the two regions have been affected to a variable extent by the main Caledonian deformation, and they are dissected by dolerite dykes representing at least two periods of magmatism. Differences in the grade of metamorphism in the BSR and the TVR suggest that the rocks of the Barents Sea Region were affected by a deeper sedimentary and tectonic burial prior to their juxtaposition with rocks of the TVR. Descriptions and interpretations of the sedimentary sequences of both ........

NGU har i samarbeid med Statoil utført refleksjonsseismiske undersøkelser og prøvetaking i bukta ost for Fånestangen, Trondheimsfjorden. Undersøkelsen gir Statoil nødvendig geologisk informasjon til etablering av testområde. Innsamlede data benyttes av NGU i egne regionale sammenstillinger.

Fjorddeltaet på Sunndalsøra er undersøkt ved boringar med uttak av vass- og sedimentprøvar, samt geofysiske undersøkingar. Deltaet er av fleire generasjonar og er oppbygd av minst 400 m mektige laus- massar i sentrale delar. Den øvste delen er avsett i Holosen, to dateringar viser at avsetningane i ytre deltaområdet er yngre enn 2000 år. Deltaet byggjer seg ut ca 1 m pr. år og vertikal oppbygging er estimert til ca 5 cm pr. år. Skiftande posisjonar til elveløpa har ført til ei syklisk veksling i kornstor- leik. Fordelinga mellom salt og ferskt grunnvatn er styrt av skilnaden i spesifikk vekt, dei hydrauliske gradientane og den hydrodynamiske dispersjonen. Nær elvane er påtrykket av ferskvatn størst og mykje elvevatn vert infiltrert inn i akviferen. Kanalar og andre forsenkningar på deltaflata er utstrøymings- område for grunnvatnet. I midtre delar av deltaet er inntrenginga av salt grunnvatn størst. Blandingsgraden mellom salt- og ferskvatn dominerer ionesamansetninga av vatnet. I det ferske vatnet er også adsorbsjon, ionebytte og forvitring viktig for den kjemiske samansetninga av vatnet.Georadar- og geoelektrisk profilering viser fordelinga av salt og ferskt grunnvatn og kan brukast til å estimere den hydrauliske gradienten og straumretningane til grunnvatnet.

I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer. Høsten 1992 ble 54 Niemistökjerner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle lito- logier, og kornfordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg ble følgende egenskaper målt og utregnet: uomrørt skjærfasthet, omrørt skjærfasthet og sensitivitet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 54 Niemistöprøvetakerkjernene.

I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper. I framtida kan det derfor bli mulig å anslå sediment- typer ved hjelp av seismikk innsamlet med TOPAS, uten å måtte prøveta. Med NGUs og Bentechs utstyr ble det til sammen kjørt 43 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 260 km. Det ble tatt 94 bunnprøver, derav 75 med grabb og 19 med gravitasjonsprøvetaker. Foreliggende rapport gir en oppsummer- ing av laboratorieundersøkelsene utført på gravitasjonsprøvetakerkjernene. Følgende parametre er målt og beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjerne- materialet, sedimentære strukturer, farge, kornfordeling, lydhastighet, uomrørt og omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, porøsitet, våtvekt og tørrvekt. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert, og på enkelte kjerner ble det i tillegg målt magnetisk susceptibilitet.

Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene

Smørepreparat fra sedimentene i den nordøstre delen av Skagerrak er analysert. De innsamlede kjernene er opp til 70 cm lange, og det er laget preparater av både toppsedimentet og sedimentet videre nedover i kjernen. Analysen viser at sedimentene generelt har et høyt innhold av finkornet materiale. Innholdet av sand i den uorganiske fraksjonen er vanligvis opp til 2%. Det finkornete materiale er rikt på innhold av coccolitter som antas å representere den vik- tigste karbonatkilden for sedimentene. Coccolittene er antagelig et erosjons- produkt av den danske kritt-kalken. De identifiserte komponentene er plottet mot vanndyp. Høyt innhold av FeMn-oksyd og pellets er begrenset til områder med store vanndyp, mens de høyeste verdiene av kvarts og feldspat finnes innenfor relativt grunne havområder. Det er stort sett overflatesedimentene som er rike på pellets og FeMn-oksyd. Begge disse komponentene antas å være autigent dan- net. det høye innholdet antas hovedsakelig å være et resultat av den lave sedimentasjosraten i avsetningsområdet. En høytliggende redoksgrense i sedi- mentene i avsetningsområdet er antagelig også ansvarlig for det høye innholdet av FeMn-oksyd.

I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet. Foreliggende rapport gir en oppsummering av toktet og kjerne- beskrivelsene er sammenholdt med filtrerte og forsterkede seismiske data ved hjelp av Topas. Det konkluderes med at Topas er velegnet utstyr til kartlegging av bløte sedimenter på havbunnen. På grunn av den høye oppløsningen utstyret gir, vil en være i stand til å kartlegge sedimentære lag og enheter ned mot 10 cm tykkelse, og følge disse lateralt for å se hvordan flatefordelingen er. Utstyret gir også mulighet til å kartlegge mektigheten av sedimentpakker og lage isopakkart.