FELTSPAT

Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning. Resultat: Det ble boret 172.70 m.Diamantboringen bekrefter at liggen på kvarts-feltspat-sålen danner en ganske jevn flate. I feltet kan man regne med ca. 50 000 tonn påvist drivverdig kvarts-feltspatmasse. Den sannsynlige kvarts-feltspatmasse kan anslås til å ligge 50-100% høyere enn det påviste kvantum. For videre drift foreslås at man går med tunnel inn fra dagbruddet like ved vanntunnelen og inn i gruben i nytt nivå. Seinere kan det bli aktuelt å vurdere å gå med tunnel inn i gruben nordfra og i dypere nivå.

Befaringen ble utført av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen for Elektrokemisk A/S, Fiskaa Verk. Pegmatitten er idag i drift, vesentlig på kvarts. Det er fire brudd i fore- komsten, to små og to store. Pegmatitten ligger konkordant i en amfibolitt og er meget stor. Feltspaten synes å være konsentrert i ligg av kvarts-feltspatsonen som stryker nord 250-260g, fall 40g. Den totale lengden på pegmatitten er anslått til ca. 140 m. De 80 m sydøst- ligst har en gjennomsnittsbredde på ca. 12 m, videre 30 m er mektigheten ca. 5 m, mens det nordligste partiet nærmest er en linse med akse 15 m tvers på lengdeutstrekningen. Dette gir ca. 3600 tonn pr. m avsenkning. Dybden av forekomsten er det umulig å uttale seg om, men det er ikke registrert tegn som tyder på en innsnevring mot dypet.

Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten. Da det er forskjellige mektigheter av drivverdig pegmatittmasse innen den kjente del av forekomsten, og da en ikke kjenner denne mektighet med samme grad av sikkerhet i hele feltet, er feltet delt inn i flere småfelt og masseberegnet hver for seg. Brutto drivverdig pegmatittmasse er beregnet til 160 000 tonn. Det foreslås påsatt fire nye borhull i området.

Arbeidet er en fortsettelse av den undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster som ble pågynt 1965. Hensikten med undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvarts- feltspatforekomster i alt Iveland og Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 56 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 42 forekomster. Flere forekomster utpeker seg som positive kvartsforekomster. Oppfarings- arbeider og diamantboringer anbefales.

Det ble boret 12 hull ved Lid og 4 hull ved Eitland med samlet lengde henholdsvis 212,90 meter og 107,30 meter, totalt 320,20 meter. Resultatene av boringene foreligger i rapportene 736 A og 736 B forfattet av Jens Hysingjord som var ansvarlig leder for boringene. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.

I alt 56 kvarts-feltspatforekomster i Rakkestad ble undersøkt. Ut fra de erfaringer vi fikk ble forekomstene klassifisert i fire grupper: Gruppe I. Forekomster i drift ( 4 forekomster). Gruppe II. Drivverdige forekomster ( 5 " ). Gruppe III. Usikre forekomster (24 " ). Grupper IV. Tvilsomme og negative forekomster (21 " ). For gruppe I ble det gitt råd om videre drift. For gruppe II ble det anbefalt at drift ble igangsatt. For gruppe III ble det gitt anbefalinger om hvilke type undersøkelser som måtte gjøres for en endelig vurdering av forekomsten kunne gis. Gruppe IV er så lite positive at videre arbeid med disse fore- komster ikke kan anbefales.

I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.

Innen Rakkestad kommunes grenser er 19 kvarts- feltspatforekomster undersøkt. Disse ble klassifisert i tre grupper. Gruppe I Forekomster i drift. (To fore- komster). Gruppe II. Positive forekomster. (Seks forekomster). Gruppe III usikre forekomster (Elleve forekomster). For forekomster av gruppe I, ble det gitt råd for videre drift. For forekomster av gruppe II, ble videre under- søkelser anbefalt. For gruppe III, var det ikke ut fra tilgjengelig obser- vasjonsmateriale mulig å komme med begrunnet konklusjon angående forekomstens drivverdighet (vannfylte synker). Konklusjon på undersøkelsene er at det i Rakkestad og tilgrensede kommuner finnes råstoff for å opprettholde en kvarts- feltspat-produksjon.

I brev til bergmester G. Strand ytret oppdragsgiveren ønske om å få befart en pegmatittforekomst nord for Oterå, Finnøy, Hamarøy kommune. Området ble gått opp langs profiler ved befaringen. Pegmatitten er rikere på god kvarts enn god feltspat. Pegmatitten er imidlertid ikke stor. I dagen har den et antatt areal med drivverdig kvarts og feltspat på ca. 75 m2. Dette vil trolig øke noe innover i forekomsten, men neppe bli mer enn dobbelt så stort. Dersom det i gjennomsnitt regnes 100 m2 gir dette ca. 260 tonn kvarts-feltspat pr. m avsenkning. For å kunne sette forekomsten i drift må det bygges vei ca. 2 km, og det er ikke trolig at kvarts-feltspatmengdene er store nok til å gi regningssvarende drift på lengre sikt, med så store transportomkostninger. Forekomsten anbe- fales ikke satt i drift.

Formålet med undersøkelsene var i første rekke å skaffe en oversikt over råstoffreservene i de allerede kjente brudd, dernest å utføre en sonderende undersøkelse for om mulig å bringe for dagen nye forekomster som kunne ten- kes å få økonomisk verdi for kommunen. Etter befaring og prøvetaking med påfølgende kjemiske analyser, er det fore- slått en videre undersøkelse av 6 forekomster: 1) Fikkestad kvarts-feltspat-forekomst, Botnheia. 2) Kvarts-feltspat-drag syd for Vetvatnet. 3) Karlsøy feltspat-forekomst, Karlsøy. 4) Korsvik kvarts- feltspat-forekomst, Korsvik. 5) Lilandmarka feltspat-forekomst, Liland. 6) Fitje kvarts-feltspat-forekomst. Det bør presiseres at konklusjonen kun bygger på overflateobservasjoner. Når det gjelder den foreslåtte boringen, vil NGU komme med et forslag til boring, dersom boring blir aktuelt.