GRØNNSTEIN

Den nåværende vannforsyning til militærleiren på Lille Gråkallen er basert på vann fra Vintervatn. Vannet har dårlig kvalitet. NGU har vurdert mulighetene for uttak av grunnvann fra fjell. NGU konkluderer med at mulighetene er usikre, både kvalitets- og kvantitetsmessig. Grunnvannet har antakelig et høyt innhold av jern og sulfat og lav pH, på grunn av forvitring av kismineraler. Det er sannsynligvis mest realistisk å satse på videre behandling av den nåværende vannforsyning fra Vintervatn eller å bruke vann fra Kobberdammen. Dersom mulighetene for grunnvannsuttak skal vurderes videre, anbefales det skrådde prøveboringer ned til kvarts-tuff-laget, hvor en sprekkesone krysser terrenget under Blomstertjernet.

Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning. De undersøkte forekomstene er Stadåsen Gruve (64140 703610), Geitberget Skjerp (64115 703565), Sagskjerpet (63780 702860), Hammerskallen Gruve (64115 703370), Skomakermoen Skjerp (64100 703230), Øyan Skjerp (64020 703150), Langsundgruva (63890 702725), Anna (63765 702390), Gøsta (63785 702375), Duddu (63760 702350) Ebba (63745 702330), Nordre Knollskjerp (63850 702490), Søndre Knollskjerp (63845 702475), Lillefjell Gruve (63900 701675), Peder Bentzens Skjerp (63875 701590), Gilså Gruve (63955 701295) og Dronningen (64220 701460). Oså de sulfidmalmførende lithologiene, Turifossgrønnstenen og Kjølhauggruppen, er karakterisert med hensyn til utseende og bergartsgeokjemi. De geofysiske anomaliene kartlagt av Dalsegg og Lauritsen (1993) i Sulåmo- gruppen, Kjølhgauggruppen og Slåganggruppen er forklart geologisk.

Rapporten gir et kort resyme av prospektering etter kismalmer på Ringvassøy fram til og med begynnelsen av 1980-årene med hovedvekt på NGUs undersøkelser. Videre gis en mer omfattende sammenstilling og vurdering av gullprospekteringen til ASPRO/ A/S Sulfidmalm og Folldal Verk A/S/ AMOCO Norway i perioden 1982- 1985 (kap. 3.3 og 3.4) Enn videre gjennomgås og kommenteres malm- og bergggrunnsgeologiske arbeider i regi av universitetene i Oslo og Trømsø. Berggrunnsgeologisk kartlegging utført vesentlig av NGU er også omtalt. Rapporten inneholder videre en omtale av befaringer i august 1997.I diskusjons- kapitelet vurderes prospekteringsaktiviteten sett under ett, gullpotensialet vurderes og det gis en anbefaling om videre undersøkelser. Det konkluderes med at forståelsen for gullmalmdannelsen fortsatt er liten, og at videre undersøkelser bør omfatte kartlegging av tektoniske elementer, tektonostrati- grafi samt detaljerte undersøkelser av de kjente gullmineraliseringene. Resultatene av disse undersøkelsene på Ringvassøy kan videre benyttes ved undersøkelse av andre prekambriske suprakrustalbelter i Troms. Litteraturliste med samtlige for oss kjente referanser med tilknytning til prospektering på Ringvassøy er tatt med. Analysedata for prøver innsamlet under befaringen i 1997 samt oversikt over registrerte malmforekomster med analyse- data fra NGUs Malmdatabase er tatt med som appendix 1.

Forkortet:
The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill. t of Cu-Zn ore with 1.70% Cu and 1.40% ZN distributed on three sulfide lenses.

Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren. Grønnskiferfeltet øst for marmorbruddet; bergarten virker forbausende fri for stikk og sprekker og synes å ha bra holdfasthet. Bergarten er forholds- vis myk, men seig. I dette partiet av grønnsteinen er det et mindre brudd. Ut fra hva man kan se i bruddet, virker det som om en kan produsere større blokker i feltet. Det anbefales at en større del av feltet rundt bruddet avdekkes for bedre å kunne vurdere overflatens homogenitet. Videre anbefales at det fra det nåværende brudd foretas en mindre prøvedrift for å se om bergarten kan brytes i større blokker og for å få undersøkt om det er marked for en slik bergart.
Finnes i arkivet som BA 5978