MARMOR

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Rapporten beskriver en del utvalgte forekomster som er vurdert med hensyn til bruk som naturstein. Følgende forekomster er kartlagt 1) Suulbrannan (nr.1723) trondhjemittfelt, Verdal kommune. 2) Trongsundet øyegneis (nr.522), Mosvik kommune. 3) Nesåa granodioritt (nr.520), Grong kommune. 4) Derråsbrenna marmorfelt (616), Verran kommune. For forekomstene 1, 3 og 4 må videre under- søkelser omfatte røsking og prøveblokk uttak. For forekomstene 2 og 5 er det ikke nødvendig med videre undersøkelser. I tillegg rapporteres resultatene fra befaringer av følgende forekomster: 1) Vesterås, Snåsa kommue. 2) Tunnsjøelva, Namskogan kommune. 3) Krokvatnet, Namskogan kommune. 4) Strompdalen, Namskogan kommune. Bare for Strompdalen anbefales videre detaljundersøkelser.

Overflatekartlegging av marmorsonen som krysser den sørlige delen av Ytterøya
i den indre delen av Trondheimsfjorden viser at marmoren er plateformet med en
mektighet på 30-60 m og et fall på 20-30° mot nordøst. Det er allerede tatt ut
henholdsvis 1 mill. tonn og 0.4 mill. tonn i bruddene ved Sandstad og Lønvik.
Ved videre brytning av marmor, enten i et av de nedlagte bruddene eller mot
sørøst fra forkastningsskrenten ved Sandstad, vil det bli nødvendig å bryte
mengder gråberg i tillegg.
Marmoren inneholder for det meste 54-55.5% CaO og har overveiende under 0.5%
MgO. Kalkspaten er derfor undermettet med Mg, og fri dolomitt finnes ikke.
Marmoren har relativt høyt Fe- og Al-innhold. De viktigste silikatmineralene
er kvarts og en lys glimmer med høyt innhold av Si, Fe og Mg og med et høyt
Fe/Mg-forhold. Pyritt er også et viktig spormineral. Den fyllitiske grønn-
skiferen som omgir marmorkroppen inneholder også mye pyritt.
Kombinasjonen begrenset mektighet, slakt fall, samt marginal og inhomogen
kvalitet gjør forekomsten relativt lite attraktiv når det gjelder fremtidig
drift. Beliggenheten av Sandstad-bruddet ca. 140 m.o.h. og med en meget
bratt fjellside ned mot det tidligere utskipningsanlegget vil sette spesielle
krav til transportløsningene.

Forekomstene av kalkspatmarmor i Geitfjellet-Bukkafjellet-området sørvest for Grong i Nord-Trøndelag representerer en sammenfoldet avsetning som hører til bergarter i Svedekket. Marmoren er en ren og grovkornet kalkspatmarmor med kvarts, muskovitt, flagopitt og tremolitt som de viktigste spormineralene. 14 av 29 prøver fra et område på 400 m x 400 m har CaO-innhold over 55 vekt%. Dette tilsvarer 98 % CaCO3 (kalkspat). I de fleste prøvene er MgO-innholdet høyere enn summen av de andre oksydene (utenom MgO og CaO). Dette betyr at marmoren har en MgCa(CO3)2-komponent, men siden MgO-løseligheten i kalkspat ser ut til å være omkring 1 % (tilsvarer ca. 4.5 % dolomitt), er fri dolomitt tilstede i bare et fåtall av prøvene. Det totale karbonatinnholdet overstiger 99 % i mer enn to tredjedeler av prøvene og basert på målinger av 6 utvalgte prøver ser det ut til at hvithets-verdien (R457) overstiger 90 % i halvparten av prøvene. De reneste partiene av marmoren har FMX- og R457-verdier på henholdsvis 97 % og 95 %. Bergartsvariasjonene er uregelmessige, og den kompliserte tektonikken reduserer mulighetene for å finne enkle og forutsigbare mønstre. Kontinuerlig prøvetaking i form av kjerneboring er påkrevet i en eventuell videre undersøkelse av det området som er dekket ac overflateprøve-profilene. Et område lenger vest i det samme marmorfeltet på 1.5 x 0.5-1.2 km ser lovende ut, og bør undersøkes ved overflateprøvetaking og kjemisk analyse.

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens.
Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde. MgO-løseligheten i kalkspat er omtrent 1.5%, og fri dolomitt opptrer således bare i to prøver med henholdsvis 1.8 og 2.4% MgO. De fleste prøvene har under 0.5% MgO. Kvarts og muskovitt er helt dominerende som silikatmineraler, og nesten all CaO og MgO er derfor karbonatbundet. En viktig forurensing som vanskeliggjør utnyttelse av marmoren som råstoff til høyhvite fyllstoffprodukter er finfordelt organisk materiale eller grafitt.

Et marmordrag litt vest for hovedbruddet ved Ljøsenhammeren er diamantboret. Det er påsatt 3 hull med total lengde på 200 m. Boringene påviste et drag av rosa marmor over en lengde på ca. 270 m, med mektighet opp mot 30 m.

Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden. Den Scandiske kontinentkollisjonen (430-420 Ma) resulterte i høy- trykks-granulittfacies metamorfose i Roan-området og eklogittfacies metamorfose i Møre og Romsdal. Sevedekkesonene inneholder grovkornete og tildels rene og hvite marmorer, ofte godt egnet som oppredningsråstoff for høyhvite fyllstoffer Kölidekkene i Trondheimsfeltet og Grongfeltet består av Ordoviciske ofiolitt- fragmenter og metabasaltiske lagpakker overlagret av marmor samt sandstein, skifer og konglomerat, ofte av vulkanoklastisk opprinnelse. Bergartene har gjennomgått grønnskiferfacies metamorfose og marmorene er finkornete og grå- lige, og egner seg som regel ikke som oppredningsråstoff for høyhvite fyll- stoffer. Helgeland dekkekompleks består hovedsakelig av ulike gneisterreng overlagret kalkrike og hovedsakelig pelittiske metasedimenter og karbonater (mest amfi- bolittfacies). Dekker med Köli-lignende, ofiolitt-baserte sekvenser er imid- lertid også representert. Sr- og C-isotopforholdene i karbonatene i Köli- og Seve-sekvensene overlapper, og tyder på avsetningsaldre på 460-480 Ma (Köli) og 550-570 Ma (Seve). Isotopsignaturen til karbonatene i gneisterreng-sekvensene i Helgeland dekke- kompleks er forskjellig fra Seve- og Köli-karbonatene og indikerer en avset- ningsalder på 600-800 Ma.

Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins-
sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området.
Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer,
og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike
marmortyper.
Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå
kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor,
men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye
forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo-
meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Ved marmorforekomsten ved Ljøsenhammeren syd er foretatt prøvedrift og kjerneboringer. Siste borhull ved forekomsten ble gjort i oktober 1995, og logget i forbindelse med dette oppdraget. En sammenstilling og tolkning av forekomstens geologi er utført på bakgrunn av disse undersøkelsene og tidligere loggerapporter og geologiske kart.