VOLUM

Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet. Resultat: Observasjonene viser at kalkbenken har en uren, dolomittpreget liggsone med mektighet fra 6 m ved borhull I til 2-3 m ved borhull IV og V. Videre viser observasjoner at den dolomittpregete varieteten i hengsonen har en usammenhengende utstrekning i feltet, og at mektigheten varierer fra omlag 3 m til omlag 6 m. Kalksteinen forøvrig må karakteriseres som god. Anslagsvis volum for ren kalkstein er 210 000 m3. Anslagsvis volum for dolomittholdig kalkstein over liggsonen er 90 000 m3.

Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen. Avstanden mellom hvert prøveprofil øst for prøvebruddet var 20 m. Fra analyseresultatene framgår det at kalksteinen er inhomogen. Det ser ut som om den reneste kalksteinen opptrer i fra sålenivå og opp til 15-20 m av dette. Hengbergarten vil forårsake brytningstekniske problemer. Antatt utgående er 4000 m2, ca. 11 000 tonn pr. m avsenkning.

Forekomsten er stort sett lite egnet til støpesand og veggrus, men enkelte partier vil kunne nyttes til lokalt bruk.

Det gis en oversikt over grus- og sandforekomster i Altaområdet, særlig med hensyn til avsetningenes størrelse.

NGU har etter oppdrag fra Finnmark Jordsalgskontor foretatt en analyse av hvilke muligheter det er for å finne sand- og grusforekomster i Altaområdet som erstatning for sandfallet på Elvebakken. Den primære hensikten var å innringe det el. de områdene som har de beste tekniske egenskapene og de forekomstene som ligger i området med henblikk på en fornuftig totalutnyttelse. Områdene med de beste kvalitetene synes å være i nærheten av Altaelvens nåværende leie: Borras - Baddomella - Sandfallet - Jordfallet - Lampe og muligens Stengelse. NGU mener at de interesserte partene bør velge blandt disse områdene hvor de ønsker å lokalisere hoveduttaket av sand og grus som siden blir gjort til gjenstand for mere detaljerte undersøkelser.

I brev til bergmester G. Strand ytret oppdragsgiveren ønske om å få befart en pegmatittforekomst nord for Oterå, Finnøy, Hamarøy kommune. Området ble gått opp langs profiler ved befaringen. Pegmatitten er rikere på god kvarts enn god feltspat. Pegmatitten er imidlertid ikke stor. I dagen har den et antatt areal med drivverdig kvarts og feltspat på ca. 75 m2. Dette vil trolig øke noe innover i forekomsten, men neppe bli mer enn dobbelt så stort. Dersom det i gjennomsnitt regnes 100 m2 gir dette ca. 260 tonn kvarts-feltspat pr. m avsenkning. For å kunne sette forekomsten i drift må det bygges vei ca. 2 km, og det er ikke trolig at kvarts-feltspatmengdene er store nok til å gi regningssvarende drift på lengre sikt, med så store transportomkostninger. Forekomsten anbe- fales ikke satt i drift.

NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk. Som erstatning for Sandfallet synes både Jordfallet og Lampe å inneholde brukbart materiale, men både kvalitets- og kvantitetshensyn taler for at Jordfallet er det beste egnede sted for åpning av nytt grustak.

Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.

Firma Drag Feltspatbrudd A/S gjorde våren 1975 en henstilling til NGU om å få befart en ny kvartsanvisning på Lillebakkmyra, Drag i Tysfjord. Etter befaring i april ble diamantboring foreslått. Diamantboringen viser at fore- komsten har drivbar kvarts i en mengde av 2500-3000 tonn. Forekomsten er derfor så liten at den ikke fortjener nevneverdige anleggsomkostninger. Forholdene for drift ligger likevel så greit tilrette at det lille som er, bør tas ut.

Bakgrunnen for dette undersøkelsesprogrammet er den vanskelige sysselsett- ingssituasjonen i dette området, hvor det tidligere var betydelig aktivitet i forbindelse med drift på kvarts- og feltspatførende pegmatitter. Den utførte kjerneboring i 1975 viste at det i eller i tilknytning til de gamle brudd kan finnes meget store kvarts/(feltspat)-reserver. I tilknytning til Nedre Øyvoll-forekomsten ble det påvist et antatt minimum på 260 000 tonn kvarts. Det er sannsynlig at forekomsten vil vise seg å være en av Norges største pegmatittforekomster. Kvartsen er dessuten av en spesielt høyverdig kjemisk kvalitet. Tysfjordgranittens potensial av kvarts/feltspat-pegmatitter ansees for å være stort; dette gjelder både reserver i tilknytning til hittil kjente pegmatittanvisninger og reserver i områder utenfor disse. Dette potensial kan kun evalueres ved et større undersøkelsesopplegg som vil måtte strekke seg over flere år og innbefatte utstrakt bruk av kjerneboring samt geokjem- iske/geofysiske prospekteringsmetoder.