JORD

I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Oppland og Buskerud 1962-64 ble det systematisk innsamlet 2 065 humusprøver. Prøvene ble analysert ved Norges landbrukshøgskole på plantenyttbare næringsstoffer og ved NGU på tungmetaller og andre sporeelementer. Rapporten skisser metodene for prøve- taking, prøvebehandling og databearbeidelse, og omtaler de tidligere publi- serte resultater av undersøkelsen. Analyseresultatene presenteres som ta- beller, frekvensfordelinger og EDB-uttegnede kart, redusert til A4-format. Dataene gir et bidrag til vår viten om elementinnholdet i jordsmonnets over- flatesjikt. De fleste elementer danner regionale mønstre. Mønstrene avspeiler i en viss grad forløpet til de store bergartsenhetene. Noen kisdrag og større mineral- iserte provinser trer frem i tillegg til enkeltlokaliteter med høye metall- konsentrasjoner. Det er foreløbig uklart om nedfall og forurensninger bidrar til den regionale fordeling. Alle data er lagret på magnetbånd og ligger tilrette for videre anvendelse. De vil bli stilt til disposisjon for brukere som henvender seg til NGU. De geokjemiske kartene kan bestilles i den målestokk som måtte ønskes.

Totalt 734 jordprøver ble tatt i et 100 m rutenett i 3 forskjellige områder i Skrukkelia. Prøvene er analysert på Mo, Zn, Pb og Cu og plottet på kart. Jordprøvene rundt de påviste molybdenmineraliseringer i Skrukkelia gir ano- malier for Mo og delvis for Zn. Pb og Cu gir ikke utslag. Områdene Fjellhammerbekken og Svarttjernsbekken gir anomalier som foreløpig ikke kan forklares.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms, med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 39 km2. Det er samlet inn prøver fra 183 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, bekkevann, humus og morene. Denne rapporten beskriver de erfaringer som er gjort ved det geo- kjemiske feltarbeidet i Nordkalottprosjektet.

Geofysiske målinger ved Njallavarre kobberskjerp påviste lange og til dels sterkt ledende soner nordvest for skjerpene, NGU-rapport nr. 1650/13 D. For å finne årsaken, ble det tatt jordprøver i 9 profil på tvers av sonene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Ag og Cd. Ingen av analyseresultatene tyder på at de geofysiske anomaliene skyldes mineralisering av disse ele- mentene.

I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Nord-Trøndelag 1960 ble det innsamlet 1252 humusprøver. Prøvene ble analysert på plantenyttbare næringsstoffer ved Norges landbrukshøgskole og tungmetaller ved NGU. Rapporten omtaler de tidligere publiserte resultater og beskriver metodene for prøvetaking, prøvebehandling og databearbeidelse. Analyseresultatene presen- teres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-uttegnede kart, redusert til A4-format. Dataene gir et bidrag til vår viten om elementinnholdet i jordsmonnet over- flatesjikt. Flere av elementene danner regionale mønstre som er sammenfallende med for- løpet av store bergartsenheter. Videre opptrer spredte enkeltlokaliteter med høye tungmetallkonsentrasjoner. Malmforekomster som Joma- og Skorovassfore- komstene trer ikke frem av materialet. Alle data er lagret på magnetbånd og ligger vel tilrette for videre anvend- else. De vil bli stilt til disposisjon for brukere som henvender seg til NGU. De geokjemiske kartene kan bestilles i målestokk 1:500 00 eller 1:1 mill.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.

I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.

Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting. For å studere forholdene ved Rai'tevarre nærmere er det utført 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispek- trale flybilder. Denne rapporten omhandler de to første punktene. Det er skilt ut 17 normale og 19 kobberforgifta plantesamfunn. Forgiftningsfeltene som dekker ca. 50 dekar, har lavt artsantall (15-83 % av det normale), men høyt individantall, ofte med dvergvekst og klorose. Kobberinnhold i jordsmonnet er ca. 3 000 ppm dvs. mer enn 20 ganger det normale. De mest kobbertolerante artene er sølvbunke, torvull, sauesvingel, rabbesiv og fjelltjærblom. Kobberinnholdet i jordsmonnet er lavest der plantesamfunnet har sterkest inn- slag av vedaktige planter og høyest ved sumpsamfunn og kjeldemyrer. Areal- dekningen av de mest kobbertolerante artene øker ved stigende kobberkonsentra- sjoner i jord og overflatevann.

Jordprøver ble samlet inn fra et 103 km2 stort område med 1 prøve pr.km2 i UTM-nettets krysningspunkt. Bekkesedimenter ble tatt med en tetthet på 1 prøve pr. km2 fra bekker med sammenlignbar vannføring og dreningsfelt. Prøve- stedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM- nettet. Jordprøvene og sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statistiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdrags- givere kan utnytte dem etter ønske.

Somrene 1979 og 1980 ble det utført geokjemisk jordprøvetaking i et ca. 3 km2 stort område ved Geitvann blysjerp. Undersøkelsen førte til sterke kobber-bly- sink-anomalier ved alle de kjente skjerpene i området, men det framkom ikke indikajsoner på ukjente mineraliseringer.