HELSE

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i grunnvann i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Østfold er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografiske fordeling av analyse- resultatene. 36,4% av undersøkte fjellbrønner i Østfold har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 31,6% har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

Omfatter 23 av 38 kommuner i Møre og Romsdal. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i fjell og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra Møre og Romsdal er presentert grafisk etter inndeling i henholdsvis kommune og bergart, og hovedtrekkene er beskrevet i tekst. I tillegg er det vist kart med geografisk fordeling av analyseresultatene. Ingen av de undersøkte fjellbrønnene i Møre og Romsdal har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l, men 7,1% har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l.

"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inne- holdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet. I tillegg til i overkant av 1700 grunnvannsprøver fra brønner i fast fjell, er det også sendt inn 88 prøver av grunnvann fra brønner i løsmasser. Disse danner en egen og meget interessant del av datagrunnlaget. Rapporten gir en innføring i variasjon i konsentrasjon av utvalgte grunnstoff i grunnvann og hvilken helsemessig betydning stoffene kan ha ved inntak. Resultatene av vannanalysene fra hele Norge er presentert som kart og hoved- trekkene er beskrevet i tekst. 13,9 % (222 av 1601) av de undersøkte fjellbrønnene har et radoninnhold som overskrider anbefalt tiltaksgrense for radon på 500 Bq/l og 16,1 % (258 av 1604) har et fluoridinnhold som overskrider drikkevannsgrensen for fluorid på 1,5 mg/l. I motsetning til fjellbrønnene har ingen av de undersøkte løsmasse- brønnene et innhold av radon eller fluor som overskrider drikkevannsnormene. 10 % av løsmassebrønnene gir vann med en uakseptabel pH verdi.

The groundwater chemistry of the aquifers around and within the Devonian rift basin of the Shira area is very different from that of the Permian Oslo Rift. The anionic chemical composition in the Russian Devonian Aquifers is often dominated by apparently evaporite-derived sulphate and chloride salinity. The composition of the more saline ground- and lake-waters is typically of sodium sulphate (-chloride) type. This sodium sulphate signature appears be present even in non-evaporite-bearing aquifers and to pervade the entire hydrological cycle, probably by the presence of evaporite-dust and lake spray in local precipitation. It is postulated that the sodium-sulphate-(chloride) hydrochemical signature is characteristic for inland, semi-arid, partially closed drainage basins, being derived from silicate water-rock interaction, halite and gypsum dissolution, coupled with calcium, magnesium and bicarbonate removal via calcite/dolomite precipitation. Evaporite-derived saline groundwaters feed lake systems, where further evaporite up-concentration occurs such that maximum salinites of over 100 g/L are reported in the most saline lake (Lake Tus). The Khakassian groundwaters do not, even the granitoids contain the high levels of natural health-related minor/trace elements (F,U,Th, Be,T1) characteristics of the granites in and around the Oslo rift. Fluoride concentrations exceeding drinking water norms are not encountered in the Shira region, even in the granitoid complexes. In town areas in the Shira region, nitrate concentrations often exceed drinking water norms, suggesting possible contamination from latrines or sewerage. This result suggests that a systematic microbiological survey of the regions's public supply wells for faecal micro- organisms would be advisable.

16094 prøver av grunnvann fra norsk prekambrisk og palaeozoisk fast fjell ble samlet inn i 1996-1997. Disse ble delt i grupper på grunnlag av om vannet passerte igjennom et utjevningsbasseng før prøven ble tatt. Slike bassenger gir trolig anledning for avgassing av radon eller radioaktiv nedbrytning. Grunnvann som har passert gjennom et utgjevningsbasseng har et signifikant lavere median radoninnhold (26 Bq/l) enn grunnvann som ikke har gått igjennom et slikt basseng (median 90 Bq/l). Men også mediankonsentrasjoner av fluorid og alkalitet er signifikant lavere. Dette antyder at forskjellene muligens ikke bare skyldes bassengene, men at grunnvannstypene fra brønner med utjevnings- basseng i utgangspunktet er mindre hydrokjemisk "modne". Det er mulig at utjevningsbasseng er vanligere ved vannverk med større kapasitet; det vil si med større sprekketransmissivitet, kortere oppholdstid og mindre modent grunnvann (lavere F, Rn, alkalitet). På bakgrunn av disse dataene er det derfor vanskelig å kvantifisere virkningen som utjevningsbassengene har på radon- konsentraasjoner i grunnvann. Det må imidlertid bemerkes at utjevnings- bassengene i undersøkelsen ikke er utformet med radonreduksjon som formål.

1). Vannforsyningen i Irak er dårlig og blir dårligere. Vannforsyningens tekniske standard var relativ høy før 1991, følgelig er tilgang på teknisk passende hjelpemidler nødvendig for driften. 2) Ledningsnettet ble drastisk ødelagt i Bagdad under bombingen. Fornyelse av vannverkene og ledningsnettet stoppet opp 1991. 3) Vannverkene mangler utstyr og reservedeler, kjemikalier og vedlikehold, og kvalifisert personell forsvinner til privat sektor, eller ut av landet. 4) El-forsyningen som er helt nødvendig for vannforsyningen, svikter. 5) Det er betydelig fare for å bli syk på grunn av smitte gjennom vannforsyningen på tross av kloreringen, særlig pga. innsug av forurensninger i ledningsnettet. 6) Fysisk-kjemisk vannkvalitet er ikke dokumentert, men må forventes å være langt under WHOs standard. 7) Vannforsyningen blir dårligere pga. blokaden, men vannbehovet vokser. Dette kan bli kritisk for folkehelsen i langt større grad enn nåværende forhold. Avløpsanleggene får stadig dårligere kapasitet og må slippe stadig mer rå kloakk ut i Eufrat og Tigris, som også er vannkilder. Dette får en kumulativ negativ effekt på vannkildene, og videre på befolkningens helsetilstand. De negative effektene som er beskrevet under vannforsyning for el-forsyningen og ledningsnettet er også helt avgjørende for avløpssektoren. Selv om det produseres mindre avfall enn før i Bagdad (5000 t/d mot før 20000 t/d), klarer renovasjonen å ta hånd om bare om lag halvparten (1000 t/d). Dette fører til en akkumulering av søppel og skrot i byen, med negative helseeffekter som resultat. Noe av søppelet brennes på stedet i byen, hvilket øker den miljømessige belastningen. Det er grunn til å tro at det gjelder også andre byer enn Bagdad.

Basert på underlagsmateriale i NGU-rapportene 99.022, 99.049, 99.058, 99.062 og 99.077 og toksikologiske data anbefales følgende tiltaksgrenser for innholdet av arsen, bly og benso(a)pyren i jord eller sand i små barns lekemiljø: * Arsen: 20 m/kg jord * Bly: 150 mg/kg jord * Benso(a)pyren: 0.5 mg/kg jord * I alle barnehager og barneparker i kommunen (offentlige og private) bør jord eller sand i kontakt med trykkimpregnert trevirke fjernes i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde og erstattes med ren jord. Det er ikke nødvendig med prøvetaking og kjemiske analyser av jord eller sand i alle barnehager i kommunen. Jord eller sand som skal tilføres etter at massene rundt trykkimpregnert trevirke er fjernet, må kontrolleres at det er ren. Minimum bør det trykkimpregnerte trevirket årlig oljebeises får redusere utlekking av arsen fra trevirke erstattes med alternative materialer i barns lekemiljø. Ved nyanskaffelser av lekeutstyr, bør det ikke benyttes lekeapparater av trykkimpregnert material. For barnehager, barneparker, barneskoler, lekeplasser og balløkker i Bergen og Laksevågs sentrale deler, foreslås det at jorden på disse stedene prøvetas og analyseres for miljøgifter. Når resultatene foreligger kan tiltak iverksettes ut fra de foreslåtte tiltaksgrenser. Det er ikke nødvendig å ta prøver av den tilkjørte sanden.

NGU og Folkehelsa har undersøkt innholdet av bly, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i jorden i 72 barnehager, barneparker og lekeplasser i Sentrum-, Løvstakken-, Landås- og Laksevåg bydeler i Bergen. Det øverste jordlaget i de undersøkte lekearealer er i varierende grad forurenset med bly, PAH og PCB. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering. Det foreslås tiltak i 21 av de undersøkte lekeraler. Forurensningskildene i "gammel" byjord er mange. Typiske kilder er avfall, slagg, bygningsrester/rivningsavfall (malingsflak, betong og murpuss). Kildene for bly og PAH er sannsynligvis historiske, mens PCB-kildene fremdeles er aktive. Som et resultat av disse undersøkelsene anbefales følgende tiltak for bedring av situasjonen: * Fjerning av jord/sand hvor blyinnholdet er høyere enn 150 mg/kg, benzo(a)pyren-innholdet er høyere enn 0,5 mg/kg og PCB-innholdet er høyere enn 0,5 mg/kg. Volumet av masse som foreslås fjernet utgjør til sammen mellom 900 og 1400 m3. * Massene erstattes med ren jord. * Kildene for PCB forurensningen bør kartlegges og isoleres for å forhindre fremtidig ny forurensning.

138 samples from wells, springs, hot springs and rivers, all used as drinking water, were collected from the Ethiopian part of the Rift Valley. In addition one sample was collected from each of the 8 Ethiopian Rift valley lakes. These lake waters are non-potable. At each site two samples were collected: one unfiltered and unacidified and one filtered and acidified. The decision to collect unfiltered samples was consciously taken to represent waters "as drunk". The unacidified samples were used for analysis of the anions Br, Cl, F, No2, No3 and So4 by ion chromatography (IC). Furthermore the major cations Ca, K, Mg, and Na were determined on these samples by inductively coupled plasma optical emission spectrometry (ICP-OES). The acidified samples were used for cation analysis by ICP-OES: Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, K, Li, Mg, Mn, Na, Ni, Si, Sr, Ti, V, and Zn and inductively coupled plasma mass spectrometry (ICP-MS): Agh, Al, As, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cs, Cu, Dy, Er, Eu, Fe, Ga, Gd, Ge, Hf, Hg, Ho, I, In, K, La, Li, Lu, Mg, Mn, Mo, Na, Nb, Nd, Ni, Pb, Pr, Rb, Sb, Sc, Se, Sm, Sn, Sr, ta, Tb, Te, Th, Ti, Tl, Tm, U, V, W, Y, Yb, Zn, and Zr. Temperature, alkalinity, conductivity and pH were measured in the field. These determinations were later repeated in the laboratory, using the unacidified portion of the samples. When results for all elements/parameters are considered, more than 75% of all waters tested do not fulfill European drinking water requirements. In terms of health risks associated with drinking these waters, sample RV026, showing the highest arsenic (As) and fluoride (F) concentrations of all drinking water samples, needs immediate attention. In general, the very high F-concentrations found in a substantial number of wells (58% of all wells above the recommended value of 0.7 mg/L for high temperature drinking water, 35% above the MAC of 1.5

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen. Arsenkilden er CCA-trykkimpregnert trevirke som er tilsatt arsen, kobber og krom for å hindre angrep av organismer som skader trevirket. Barn kommer i kontakt med arsen når de har hudkontakt med jorda, sanden eller trevirket, når de spiser jord, sand, snø eller slikker seg på skitne fingre og ved innånding av oppvirvlet sand. Det øverste jordlaget i lekemiljøene er lite forurenset av tungmetaller, men tre barnehager er forurenset med bly. Som et resultat av disse undersøkelsene anbefales følgende tiltak for bedring av situasjonen: Fjerning av jord/sand i 1 meters bredde og 20-30 cm. dybde rund CCA-trykkimpregnert trevirke i kontakt med jord/sand. det er anbefalt fjerning av masser i 55 av 83 lekeområder i Tromsø Oljebeising eller bruk av treolje på trevirket for å redusere ytterliggere utlekking av arsen. På sikt bør alt CCA-trykkimpregnert materiale fjernes. CCA-trykkimpregnert trevirke og gravemasser rundt disse leveres til godkjent avfallsmottak. Fjerning av masser i 3 barnehager der blykonsentrasjonen overskrider 150 mg/kg. Fjernede masser erstatets med ren jord. Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak.