AREALBRUK

Sand- og grusforekomstene i Nordreisa kommune er klassifisert for bruk til veg- og betongformål. Forekomstene er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. Deretter er forekomstene klassifisert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Resultater: 55 forekomster er klassifisert, og de fleste ligger i Reisadalen. De viktigste av disse er nr. 46 Galsomælen, 17 Tørrfosskogen, 15 Kjøsvoll og 16 Skjønsfjell. I Oksfjorddalen er forekomst 52 Oksfjorddalen-Stormoen den viktigste.

Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vur- dert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kvænangen kommune er nå etablert og det er registrert 35 sand- og grusforekomster og 1 pukklokali- tet. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslaått til 150 mill. m3 og kommunen er vurdert som godt forsynt med sand og grus til byggetekniske for- mål. Med enkelte unntak er kvaliteten på massene forholdsvis god. Kvænangen har sand- og grusforekomster spredd over hele kommunen, men de største fore- komstene ligger i Kvænangbotn.

Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill. m3 og kommunen er vurdert som godt forsynt med sand og grus til vanlige byggetekniske formål. De viktigste forekomstene er 1 Holmen øst og 2 Holmen vest. Deretter følger 11 Nomedalen, 12 Nordmannvik Indre og 13 Spåkenes.

Grus- og Pukkrergisteret gir en landsdekkende oversikt over sand- grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vurdert, og data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret for Lyngen kommune er nå etablert og det er registrert 16 sand- og grusforekomster, 1 ur-/skred- forekomst og 4 pukklokaliteter i kommunen. De fleste sand- og grusforekomst- ene er små og volumet er samlet anslått til 6,6 mill. m3. Kvaliteten på massene varierer, men kan sjelden brukes til annet enn fyllmasse og veggrus på lite trafikkerte veger. Materialet i enkelte forekomster kan benyttes til betongarbeider uten strenge krav til kvalitet.

Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Registeret er nå etablert i Troms fylke og gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, volum og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 518 sand- og grusforekomster og 73 pukklokaliteter. Det samlede volum av sand og grus er beregnet til 941 mill. m3. Innlandskommunene, de indre strøkene av fylket, har mye sand og grus, mens de ytre kystområdene har lite.

I samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Vegkontoret i Hordaland utførte NGU i 1991 en undersøkelse av mulige pukkforekomster innen fylket. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk av god kvalitet for å dekke fylkets eget behov samt for eksport til det europeiske markedet. Totalt 28 forekomster hvorav 7 pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Fem nye prøvetatte forekomster gir meget gode analysereultater. Tre av disse lokalitetene har også en gunstig beliggenhet mht. sjøtransport.

Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er klassifisert for bruk til veg- og betongformål. Forekomstene er klassifisert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstens arealbruk, mektighet og volum. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. Resultater: 46 sand- og grusforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr. 4 Ormvollen, 5 Kvisberglia, 11 Dokkvatnet I, 15 Kolbu, 16 Forset Nord, 17 Vårsetra og 18 Granlia. Kommunen hadde i 1991 uttak på ca. 40.000 kubikkmeter sand og grus, hvorav 15.000 kubikkmeter ble eksportert på Lillehammer kommune.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har etter oppdrag fra Foretaksutvikling A/S i Haugesund utført en kartstudie i åtte utvalgte kommuner i Rogaland (Forsand, Hjelmeland pg Suldal) og i Hordaland (Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Modalen) for å finne mulige pukkforekomster nær sjøen for eksport til Europa. Det er valgt ut områder hvor det er muligheter for å finne lyse bergarter. Det er foreslått 24 områder med mulighet for uttak. I Hjelmeland og Suldal kommune er det funnet flest områder, mens i Odda og Eidfjord kommune er det ikke funnet mulige uttaksområder nær sjøen på grunn av vanskelige topografiske forhold

Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr. 4 Ormvollen, 5 Kvisberglia, 11 Dokkvatnet I, 15 Kolbu, 16 Forset Nord, 17 Vårsetra og 18 Granlia. Kommunen hadde i 1991 uttak på ca. 49.000 m3 sand og grus, hvorav ca. 15.000 m3 ble eksportert til Lillehammer kommune. Aktuelle områder for grunnvannsforsyning er avmerket på kart sammen med en generell beskrivelse av grunnvann i fjell og løsmasser. Interessante geologiske forekomster som viser karakteristiske løsmasseformer og enkelte bergarter i kommunen er beskrevet.

Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Hensikten har vært å gi planleggerne et bakgrunnsmateriale for å forvalte sand, grus og pukkforekomstene i denne delen av fylket på en måte som sikrer tilgangen til disse ressursene i framtida, samtidig som det tas hensyn til naturmiljøet og ulempene for nærområdene ved slik aktivitet. Det er foretatt en kommunevis vurdering av forekomstene med hensyn til kvalitet og egenskaper til veg- og betongformål. Forekomstene er også klassifisert etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsyningssammenheng. I flere av kom- munene er det store sand- og grusforekomster med god kvalitet til tekniske formål. Flere av disse er i dag viktige forsyningsområder, ikke bare for det lokale marked, men også for distriktene rundt. Det er ikke funnet nye forekom- ster som fullt ut kan erstatte disse. Det er derfor viktig at det i den kom- munale planleggingen legges til rette for utnyttelse av disse forekomstene også i framtida. Oppfølgende pukkundersøkelser har vist at det finnes bergarter med kvalitet som tilfredstiller de strengeste krav for bruk til vegformål. Lokale ønsker, ressursbehov og hensyn til de miljømessige ulemper ved slik aktivitet, er avgjørende for hvor framtidige uttak kan etableres.