AREALBRUK

I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Dette vedlegget omfatter 53 tekstbilag til rapporten; analysetabeller, tabeller med statistiske variable, frekvensfordelingsdiagram, tabeller med variasjonskoeffisienter, oversikt over dataenes skjevhet og kurtose, spredningsdiagram, faktor-matriser m.m. Resultatene er omtalt og tolket i selve sluttrapporten.

Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusressursene i Rennebu kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente forekomster er befart og kartlagt, og de viktigste er prøvetatt for en grov kvalitetsvurdering. Det er registrert 31 forekomster i kommunen, og 16 av disse er volumberegnet til 18.8 mill fm3. Rapporten inneholder også orienterende resultater m.h.t. arealbruk og kvalitet mhp. veg- og betongformål.

I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Dette vedlegget til rapporten omfatter 158 kartbilag: rådatakart (enkeltelementkart) for alle grunnstoffer og prøvetyper, faktorkart (multielementkart) med glidende gjennomsnitt for transformerte data og bl.a. prøvelokalitetskart. Resultatene er omtalt og tolket i selve sluttrapporten.

I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Rådata er presentert i tabeller og som enkeltelementkart. Transformerte og faktoriserte data er presentert som glidende gjennomsnitt på skraverte kart. Resultatene viser at de fleste grunnstoffene har klare geografiske fordelinger. Resultatene fra flere prøvetyper bekrefter hverandre og utfyller hverandre med supplerende informasjon. De geografiske fordelinger er influert av lokal berggrunn, det marine miljø eller forurensning. En vurdering av resultatene er sammenfattet i et geokjemisk tolkningskart. Det er registrert anomaliområder av interesse for den videre ressursleting. Enkelte fordelinger har miljøkjemisk interesse bl.a. i forbindelse med helseforskning, forurensingsproblematikk og landbruk. Tabeller, diagrammer og kart er samlet i to vedlegg til rapporten: VEDLEGG I : 53 tekstbilag med analysetabeller, diagrammer etc. (153 sider). VEDLEGG II: 158 kartbilag med enkeltelementkart og faktorkart (159+ 5 sider

Løsmassene innenfor Tråen krets er detaljkartlagt og viser flere ulike jordarter med relativ stor variasjon i utbredelse, former, kornstørrelser og tykkelser. Dette mønster byr på flere alternativer i den fysiske planleggingen. Egnetheten av løsmassene til de ulike bruksområdene er diskutert hver for seg. For hvert bruksområde er det konstruert egnethetskart. Disse tar utelukkende hensyn til de geologiske forutsetningene i løsmassedekket. Det er opp til planleggerne i kommune og fylke å integrere dette materiale i det øvrige grunnlagsmaterialet og fastslå det endelige forslag til arealdisponering.

Forekomsten har et topplag med sand og grus over tildels ensgradert fin sand. De grove lagene er mektigst i den nordre delen av forekomsten, og dette området egner seg best for masseuttak. Mot sør er massene for finkornige for utnyttelse til tekniske formål. Det samme området er også det best egnede for grunnvannsforsyning. Det er under prøvepumping pumpet 12000 liter i timen fra et borhull. Mektigheten på de vannførende lag er begrensede, og gravde brønner er derfor det mest aktuelle. Prøvepumping over tid må utføres for å bekrefte kapasiteten og kvaliteten på vannet. Ved grunnvannsuttak må området klausuleres etter SIFFs forskrifter.

Draft project proposals were discussed during an excursion Trondheim - Kuopio 11-15 September 1988 and at a meeting in Kuopio 16. September 1988. The final proposal given in this report was presented at the Mid-Norden annual meeting in Uppsala 24-25 November 1988.
Reference is made to the original proposal from GF, NGU and SGU.
Appendices to the Annual Report 1988. Appendix 1: Minutes of a meeting in the Geochemistry Subproject in Kuopio 16 September 1988 Appendix 2: Minutes of a meeting of the Geochemistry Subproject in Uppsala 24-25 November 1988 Appendix 3: Detailled costs, Norway, Finland, Sweden. Appendix 4: Proposal from SGAB: Analysis of humus samples collected by the Nordkalott Project.

I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.

Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister. Det er muligheter for grunnvannsuttak fra mange større sand- og grusfore- komster, men avsetningene ved Myrvold, Skjelbred bru og Storenga er mest aktuell til grunnvannsforsyning. Sand- og grusforekomstene ved Myrvold, Mebygda - Storåa og Nesset er egnet til byggeråstoff, mens forekomsten ved Ågårdsdeltaet er best egnet til kommunal fyllplass.

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune utførte NGU i 1990 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i kommunene Soknedal, Eigersund, Gjesdal, Forsand, Strand, Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland, Suldal, Vindafjord, Tysvær, Bokn og Haugesund. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk med henblikk på transport av massene med båt. Totalt 34 forekomster hvorav 9 pukkverk er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. I Rogaland fylke er de fleste bergartene, foruten fyllitt, glimmerskifer og grønnskifer, av interesse som råstoffkilde for pukk for eksport til Europa.