AREALBRUK

NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.

Har fått i oppdrag fra Troms byplan å utføre en generell kvartærgeologisk kartlegging i M = 1:5 000 på utvalgte områder. - Kartleggingen skal brukes for arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Den kvartærgeologiske kartlegging gir opplysninger om løsmassenes fordeling på overflaten. Kartene bør ikke brukes som grunnlag ved fundamentering av enkeltbyggverk uten at nærmere undersøkelser er utført.

De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3. I Beisfjord er massene ved munningen av Skamdalen av meget tilfredstillende kvalitet til vanlig betong. I områdene med kaledonske bergarter inneholder massene relativt mye sprøe glimmerskifre som reduserer materialets kvalitet vesentlig. Spesielt i Bjerkvik - Vassdalen og i Trældal gjør dette seg særlig negativt gjeldende. På Lian ved Nygård og på Stormoa i Håkvik er massene brukbare til betong av vanlig kvalitet.

Formålet med undersøkelsen var først og fremst å undersøke mulighetene for å finne finmasser (filler) til Tana sementstøperis betongvareproduksjon. Dernest skulle det undersøkes om det var mulig å flytte det planlagte jordbruksareal innover (vestover) på terrassen slik at det ikke skulle oppstå fare for konflikt mellom Tana sementstøperis uttak av masser og jordbruksinteressene. Til slutt var det uttrykt ønske om å få antydet et verneområde langs terrassekanten mot Lismajåkka som skulle begrense eventuelt uttak av sand og grus mot sør. Undersøkelsene ble foretatt ved hjelp av motorsonderboring, vanlig sondering med stålspiss og ved graving av prøvegroper. Den seismiske profileringen som ble påbegynt sommeren 1976 ble fullført.

Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å registrere naturkapitalen i fylket. I denne delen behandles løsmassene og de bergarter som egner seg til tekniske formål. Løsmassene er en av våre viktigste naturresssurser. For store deler av Nordland foreligger det for få opplysninger om løsmassene til å kunne foreta en forsvarlig arealdisponering. Det tas ut anslagsvis 1,5 - 2 mill. m3 innen fylket hvert år. I tillegg importeres masser. Over 80% av kommunene har behov for å få vurdert sin byggeråstoffressurser. Kortsiktige og klart avgensede undersøkelser kan utføres av Nord - Norgeprosjektet i samarbeid mellom NGU, fylkeskommunen og kartkontoret.

Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a. arealplanlegging/-forvaltning, forurensning og miljøvern, landbruk og ressursinventering. Geokjemiske kart bør utgis sammen med kvartærgeologiske kart. Arealprioriteringen for kommende 20-årsperiode bør følge den plan som skisseres for kvartærgeologisk kartlegging. I rapporten har en vurdert kon- sekvenser av denne planen for den geokjemiske kartleggingen med hensyn til økt bemanning og kostnader.

Nord - Aurdal kommune har utarbeidet reguleringsplan for grusforekomster beliggende i Vestringsbygd øst. I forbindelse med etablering av grusregisteret ble deler av området detaljert kartlagt. Det er laget et mektighetskart over sand -og grusforekomsten på grunnlag av kartleggingen og foreliggende seismiske undersøkelser. Av totalt anslått volum 2,3 mill. m3 er det ca. 1,2 mill. m3 uttagbart. Kvaliteten er vekslende men relativt god, sammenlignet med øvrige forekomster i Valdresregionen. I dag tas ut ca. 60 000 m3 årlig, hvorav ca. 25 - 30 000 m3 nyttes til betong og asfaltproduksjon. Den kartlagte forekomsten er av vesentlig betydning for tilgangen lokalt og regionalt. Betongproduksjonen på Leira er bl.a. svært avhengig av råstofftilførsel fra Sunnvollen. Reguleringsplanen drøftes i rapporten.

På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger. Ved større utbygginger må deler av tenkte områder undersøkes med hensyn til grunnforhold. Infiltrasjonsmulighetene er jevnt over dårlige med et unntak, men bør undersøkes nærmere i et par områder.

Etter avtale med Miljøverndepartementet og Aust-Agder fylkeskommune, startet NGU i samarbeid med Fylkeskartkontoret i 1983 massetaksregistreringen i en del kommuner i fylket. I Birkenes kommune er alle massetak og forekomster som faller inn under forutsetningene for grusregisteret befart, kartlagt og volum beregnet. Det er tatt prøver av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering (mineral- og bergartsbestemmelse). Innen kommunen er det registrert 31 sand- og grusforekomster. Av disse er 25 volumberegnet til totalt å inneholde 37 mill m3 sand og grus. Kvalitetsmessig synes løsmassene å ha egenskaper som tilfredsstiller de fleste krav som stilles for bruk til veibygging og til vanlige betongformål. Av sand- og grusarealene er ca. 25 % båndlagt av arealbruk som er uforenlig med masseuttak. Nærmere undersøkelser anbefales.

Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregionale geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av 1983 og 1984 ble det samlet inn 5 forskjellige prøvetyper fra ialt 634 lokaliteter fordelt over hele fylket. Analyseringen av prøvematerialet nærmer seg nå sin avslutning, og bearbeiding av analyseresultatene er startet opp. Rapporten viser status for prosjektarbeidet i 1985. Resultatene vil bli offentliggjort i en sluttrapport mot slutten av 1986.