MILJØGIFT

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomført undersøkelsen "PCB i stående bygningsmasse (bygg, broer etc) - Nasjonalt estimat på problemomfang og mengdeberegning for PCB i stående bygningsmasse og jord". Prosjektet har vurdert problemomfang, utlekking og spredning av PCB fra bygninger oppført i tidsrommet ca. 1950-1980. Første ledd i dette prosjektet var å studere innhold av PCB i ytre fasader, jord og innendørs maling fra 105 utvalgte bygninger innenfor nevnte tidsperiode.
NGU har tidligere undersøkt innholdet av PCB i bygninger fra Bergen, Harstad, Oslo, Svalbard, Tromsø og Trondheim. For å få et grundigere empirisk datagrunnlag, samlet NGU i samarbeid med SFT inn data fra ytre fasade på ytterligere 105 bygg fra byene Drammen, Kristiansand, Porsgrunn, Stavanger og Ålesund i 2008. I tillegg til prøver fra ytre fasader (maling, murpuss, betong, jord) er det samlet inn prøver av innendørs maling fra 42 bygg og fugemasser fra 22 bygg.
Det ble påvist spor av PCB i eller ved 31 av 105 lokaliteter i utendørsprøver, enten i form av PCB-holdig maling, betong, fugemasse eller jord inntil bygningene. Konsentrasjonene er lave, men enkelte bygninger har konsentrasjoner av PCB7 klart over farlig avfallsgrense. Konsentrasjoner opp mot 130 mg/kg i fugemasse og 97 mg/kg i maling er påvist. Konsentrasjonene som ble funnet i de fem nevnte byene er imidlertid lavere enn hva som tidligere er påvist i bl.a. Bergen og på Svalbard. Stavanger er den av de fem undersøkte byene som har flest prøver som inneholder PCB. Dette forsterker en tidligere mistanke om at PCB-holdige produkter, som for eksempel maling, ble brukt mer på Vestlandet enn i andre deler av landet.
Det ble påvist PCB i innendørs maling/murpuss i 22 av 42 bygninger, med konsentrasjoner opp mot 650 mg/kg.

NGU har undersøkt Barentsburg, ColesBay, Fuglehuken fyr, Grumant, Isfjord radio,Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea på Svalbard for lokale, aktive kilder til miljøgiften polyk1orerte bifenyler (PCB). Dette er alle steder med enten forhenværende og fortsatt aktivitet.
Med unntak av Svea er det påvist PCB i en eller flere prøver av overflatejord eller maling.
Det er påvist lokale primærkilder ti lPCB i Barentsburg, Colesbukta, Grumant, Isfjord radio og Longyearbyen. Primærkilden er maling (utendørs og innendørs) og golvbelegg. Det er påvist sekundærkilder til PCB (jord og sedimenter) i Barentsburg, Colesbukta og NY-Ålesund.

Høsten 2007 ble ti sentrumsnære barnehager i Trondheim undersøkt for jordforurensning, som en del av to masteroppgaver innen anvendt geokjemi ved Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet (NTNU). Jordprøvene ble analysert for arsen, metaller og 16 polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). I 5 av 10 barnehager ble det funnet for konsentrasjoner av arsen, bly, PAHsum16 eller benso(a)pyren i jord som overskrider Nasjonalt Folkehelseinstitutt og SFT kvalitetskrav til jord i barnehager. Det ble påvist CCA- trykkimpregnert trevirke i 9 av 10 barnehager. Kreosotimpregnert trevirke ble observert i èn barnehage.

NGU har utført en kartlegging av PCB i stående bygningsmasse på St. Olavs hospital som etter planen skal rives i 2010. Kartleggingen omfatter følgende bygg: 7 (gamle føden), 8 (skade/akutt), 9 (røntgenavdelingen), 19 (høyblokka), 20 (høyblokka), 21 (høyblokka), 24 (klinisk kjemisk avdeling), 25 (intensiven), 26 (operasjon/auditorium), 27 (røntgenarkiv) og 29 (operasjon/sterilisering). Senere ble også byggene 17 (lunge/nevrokirurgi) og 18 (lunge og infeksjon) inkludert.
Det er ikke påvist PCB i prøvene fra byggene 25, 26, 27 og 29 og disse byggene kan "friskmeldes". Byggene 7, 8, 9, 17 og 18 inneholder PCB. Bygg 7, og 8 samt de øvre etasjene på høyblokka har høye PCB-konsentrasjoner i fugemassene rundt vinduene (200 000-290 000 mg/kg).
Høyblokka (bygg 19, 20 og 21) er bygd i to trinn. Etasjene fra første byggetrinn (1958) inneholder svært lite PCB. Det er påvist noe PCB i yngre maling. Det yngste byggetrinnet (1971) inneholder PCB. Det gjelder særlig trappegangene og utvendig fasade. Terassene som ble påbygd i 1975 inneholder PCB i takmaling. I tillegg kan PCB påvises noen steder der det trolig er blitt oppusset.
Konsentrasjonene av PCB i maling, puss og betong er lave, vanligvis < 1 mg/kg. Masser med PCB7 konsentrasjon lavere enn 0,01 mg/kg klassifiseres som rene masser.
Oppfølgende prøvetaking på ytterveggene i høyblokka, betonggulvet i øvre etasjene i høyblokka og profilprøvetaking fra fugemasse i vindu ut i betong kunne redusere mengden avfall med høyere konsentrasjoner.
Undersøkelsene er kun gjort på betong, puss, maling og fugemasser. Eventuelle PCB-vinduer eller kondensatorer er ikke inkludert i undersøkelsen.

I faget KJ3071 Anvendt geokjemi, ble det i 2008 gjennomført en kartlegging av innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH, og PCB) i:
• 159 prøver av sandfangsmasser langs Nidelvas nedre løp og rundt Nyhavna bassenget
• 14 jordprøver fra Ladedalen og Nyhavna
• 255 målinger av metallinnhold i maling fra husfasader og andre potensielle kilder
Størstedelen av det kartlagte området inneholder lave konsentrasjoner av de analyserte miljøgifter i sandfangsmasser og løsmasseprøver.
Det er påvist flere aktive forurensingskilder i Nyhavna området (kvikksølv, kadmium, bly sink, tinn, polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Disse kildene er knyttet til virksomheten ved Veolia miljø og renspyling av småbåter på kaikanten i Nyhavna. Tiltak for å redusere/fjerne kildene bør gjennomføres. Det bør etableres et overvåkingssystem ved regelmessig prøvetaking av sandfangskummene i området for å følge utviklingen.
Det er påvist høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser i noen av kummene på PIR 2. Kilden til de påviste høye konsentrasjoner av PAH-forbindelsene i sandfangskummene er petroleumsprodukter. Det er mistanke om at kummene brukes som "avfallsbeholdere" for oljer.
Malingen på husfasaden ved E.C. Dahls bryggeri er blyholdig. Ved fremtidig oppussing/rehabilitering, må det gjøres tiltak for å hindre spredning av bly til havnebassenget.
Det ble påvist forhøyet innhold av PAH i de dypere deler av fyllmassene i Ladebekkens gamle løp.
Det bør bli en forbedring i rutinene med tømming av sandfangskummene på havna. Kummene bør tømmes oftere for å hindre akkumulering av miljøgifter. I tillegg bør det kanskje tas stikkprøver av sandfangsmassene før kummene tømmes for å vite mer sikkert hvordan massene skal disponeres.

Dette pilotprosjektet i Kirkebukten er en del av et større prosjekt med målsetning om å identifisere forurensningskilder og utføre tiltak for å rense opp i forurensede sedimenter i Byfjorden. Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble invitert med i prosjektet for å studere PCB-innholdet i malings- og sandfangsprøver i et utvidet nedslagsfelt til Kirkebukten, og bruke denne informasjonen til å få en oversikt over potensialet for tilførsel av PCB fra dette området på land til de marine sedimentene i Kirkebukten.
Vi har påvist PCB-holdig maling i 14 av 67 bygninger i denne undersøkelsen. Resultatene fra malingsprøvene betyr at 21 % av bygningene i undersøkelsen har PCB med et konsentrasjonssprang fra <0,35 (deteksjonsgrense) til 33 mg/kg PCB7. Konsentrasjonene i malingsprøvene passer godt med funn fra tidligere undersøkelser i Bergen. De høyeste verdiene finnes i område nærmest sjøkanten.
Resultatene fra sandfangprøvene viser et konsentrasjonssprang fra <0,02 til 0,402 mg/kg PCB7. PCB7 ble påvist i 43 % av sandfangsprøvene. De høyeste verdiene finnes også for sandfangssedimenter i området nærmest sjøkanten. Resultatene indikerer at det kan finnes flere ulike kilder til PCB i området, ikke nødvendigvis bare maling som vi har undersøkt. PCB fra maling spres lett til grunnen, enten til jord eller til tette flater, da vi kun har samlet inn allerede avflassende malingsflak. Sandfangsprøvene viser at det aktivt blir transportert forurensede sedimenter via overvann og avløpsledninger. Disse resultatene tyder på at avløpsledninger sannsynligvis har en betydelig påvirkning når det gjelder tilførsel av PCB til havnesedimentene.
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det er ønskelig å gjøre tiltak også på land for å kunne hindre spredning av forurensede materialer fra selve kildene før de havner i avløpsnettet. Dette vil være en sentral del mot målet om å få til en langvarig opprydding ute i de marine sedimentene på sikt.

En del av prosjektet "Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorinerte bifenyler (PCB), alifater samt dioksiner i urban jord i Oslo.
Et aktsomhetskart for forurenset grunn viser hvor det er sannsynlig at grunnen er forurenset, noe som vil være et nyttigt verktøy i arealplanlegging og byggesaksbehandling.
Prøvetakingen ble foretatt ned til 3 meter der det var mulig. Totalt ble det tatt 484 prøver fra den øverste meteren, 269 for 1-2 meter og 206 for 2-3 meter. Alle prøver ble analysert for tungmetaller, for organiske analyser ble det gjort et utvalg av prøvematerialet.
Kartleggingen viser en antropogen påvirkning fra de fleste elementer og organiske forbindelser, bortsett fra krom og nikkel. Generelt følger tungmetallene berggrunnsgeologien, der jorda som ligger over sedimentære bergarter, som dekker større deler av prøvetakingsområdet, viser høyere metallkonsentrasjoner enn området med underliggende grunnfjell. Unntakene er kobber, krom og nikkel.
Resultatene fra kartleggingen er brukt videre i NGU-rapport 2009.056 til å foreslå et byjordsområde samt utforme et forslag til bakgrunnsverdier for metaller.

Våren 2010 starter Returkraft AS et avfallsforbrenningsanlegg i Langemyr, Kristiansand kommune. I den forbindelse har Returkraft AS ønsket å gjøre en kartlegging av konsentrasjonene av en rekke organiske miljøgifter og uorganiske elementer i overflatejord (0 -2 em) fra i alt 30 lokaliteter i et om lag 100 km2 stort område rundt anlegget. De organiske miljøgiftene omfatter klorerte dioksiner/furaner (PCDD/F), 16 polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16) og 7 polyklorerte bifenyl kongenere (PCB7). De uorganiske elementene omfatter As, Cd, Cr, eu, Hg, Ni, Pb og Zn.
Dioksin/furan analysene viser lave konsentrasjoner. Kongenersammensetningen antyder at dioksinene har en "industrisignatur" lik analyseresultatet fra 1995 for utslipp av dioksiner til luft fra Elkem sitt davrærende anlegg i Fiskå, Kristiansand. Dette anlegget er nå ombygget og heter Elkem Solar med registrerte utslipp av dioksiner fra 2008. Det kumulative frekvensdiagram for de 30 analyserte jordprøvene an!yder at det muligvis er flere kilder for dioksiner. Andre mulige utslippskilder er Xstrata (tidligere Falconbridge) Nikkelverk AS, der utslippene til luft har vært Ni, Cu og Co.
Det er registrert lave konsentrasjoner av enkelte PAH forbindelser i 14 av 30 prøver. Høyeste PAH16 er pa 0,97 mg/kg jord, hvilket svarer til KLIF tilstandsklasse 1.
PCB7 analysene viser at alle prøver har konsentrasjoner under deteksjonsgrensene for de individuelle PCB-kongenere. Det er dermed ikke registrert PCB i de 30 jordprøvene.
De uorganiske elementene har lile lave konsentrasjoner. Unntaket er Cr, som for enkelte prøver er i Klif tilstandsklasse 2.
Det anbefales en ny prøvetaking og analyse i de samme 30 prøvetakingspunktene om10 år for å overvåke påvirkningen fra avfallsforbrenningsanlegget på omgivelsene.
Det er viktig å lagre prøvene fra denne undersøkelsen for a reanalysere disse prøvene sammen med en ny prøvetaking og kartlegge miljøgifter på de samme lokalitetene i en fremtidig undersøkelse for å overvåke påvirkningen av avfallsforbrenningsanlegget.

Ved hjelp av et bærbart XRF-instrument er eksteriørmalingen på 290 bygg i Midtbyen i Trondheim undersøkt for innholdet av antimon, arsen, barium, bly, brom, jern, kadmium, klor, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, tinn, titan og vanadium.
Resultatene viser at miljø- og helsefarlige stoffer forekommer i eksteriørmaling på mange av de 290 undersøkte bygg i Midtbyen i Trondheim. Blyinnholdet som er påvist i de ulike eksteriørmalingene er overraskende høyt. Grenseverdien for farlig avfall for bly overskrides i mange bygg. Flere bygg som ble pusset opp i 1996 forbindelse med 1000 års jubileet for Trondheim, har et høyt innhold av bly i de ytre fasader. Ingen malingsfarger skilte seg spesielt ut med tanke på innhold av blyinnhold.
Stående bygningsmasse er sannsynligvis en viktig aktiv forurensningskilde for tungmetaller. Naturlig avflassing og rehabiliteringsarbeider representerer en risiko for spredning av bly og andre miljøgifter til jord og til overvannssystemet med mulighet for videre spredning til havnebassenget.
Blyinnholdet i interiørmaling ble undersøkt i ett bygg (Trondheim Katedralskole). Konsentrasjonen av bly i malingen ble her påvist å være høyre enn grenseverdien for farlig avfall (>2500 mg/kg).

I 2008 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 18 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars; 11 prøvetakingsstasjoner på skråningen på havdyp fra 853 m til 1936 m, 3 prøvetakingsstasjoner på sokkelen på havdyp fra 181 m til 240 m og 4 stasjoner i Andfjorden og Hadselfjorden når det var for mye vind og bølger for prøvetaking i åpen sjø. Sedimentene ble analysert for innhold av følgende tungmetaller: bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn) og elementene arsen (As) og barium (Ba). Tributyltinn (TBT) i overflatesedimenter ble analysert på 5 utvalgte prøvetakingsstasjoner.
Tungmetallnivåene i overflatesedimentene er generelt lave, og havner i Klima- og forurensingsdirektoratets (Klifs) klasse I for fjord- og kystsedimenter med enkelte unntak når det gjelder Pb og Ni. Pb og Ni har på enkelte stasjoner nivåer i Klasse II (moderat forurenset). Tributyltinn (TBT) er registrert på to prøvetakingsstasjoner. Stasjon R301 på skråningen (1936 m) har 16 µg TBT/kg sediment, svarende Klifs klasse 3 (betydelig forurensing), mens stasjon R291 fra Hadselfjorden hadde 2 µg TBT/kg sediment. En ekstra prøve på stasjon R301 er analysert for å sjekke om det høye TBT-nivået stemmer. Denne nye prøven og de tre øvrige prøvetakingsstasjoner hadde ikke målbar TBT (altså <1 µg/kg sediment). Vår foreløpige konklusjon når det gjelder stasjon R301 er at den høye konsentrasjonen kan skyldes partikler med TBT i en enkelt prøve på stasjon R301.
Analyse av sedimentkjerner viser økte konsentrasjoner av Hg og Pb i den øverste delen av kjernene. Økte konsentrasjoner mot toppen av kjernene skyldes trolig langtransport forurensning fra antropogene kilder. Til tross for økte konsentrasjoner av Hg og Pb mot overflaten i disse kjernene, er nivåene likevel innenfor Klifs klasse I forurensingsnivå for Hg og klasse I til II for Pb. Hg øker fra et bakgrunnsnivå på 0,030 til 0,050 mg/kg sediment på stasjon R248 på skråningen og for Pb fra et bakgrunnsnivå på 13 mg/kg sediment til maksimalt 39 mg/kg sediment litt under toppen av kjernen. I mer grove sedimenter på sokkelen øker Hg fra et bakgrunnsnivå på ca. 0,015 mg/kg sediment til 0,030 mg/kg sediment litt under toppen av kjernen, mens Pb øker fra 5 mg/kg sediment til maksimalt 11 mg/kg sediment litt under toppen av kjernen. As øker mot toppen i noen sedimentkjerner. As-nivåene er imidlertid innenfor Klifs klasse I i alle sedimentkjerner, og økningen i toppen kan muligvis tilskrives kjemiske prosesser i sedimentene som fører til økning i de øverste cm.