GRUNN GASS

I perioden 29. april - 10. juni utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens Kartverk, div. Norges Sjøkartverk (NSKV) et maringeologisk/hydro- grafisk tokt i Skagerrak. Hovedvekten av datainnsamlingen foregikk utenfor kystlinjen mellom Langesundsfjorden og Arendal. Denne rapporten sammenfatter foreløpig tolkning av mektigheten av kvartære løsmasser basert på refleksjons- seismiske data. Det er vist eksempler på sedimenttyper og seismostratigrafi. Et område med grunn gass, antagelig av biogen opprinnelse, er påvist.

Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst. Grove og harde sedimenter gir generelt høy refleksjon, mens løs sand og fin- kornige sedimenter gir lavere energiretur. Basert på graden av akustisk reflek- tivitet, er tolkningen inndelt i 5 klasser, henholdsvis 0-10%, 10-25%, 25-50%, 50-75% og 75-100% høyreflektivitet. Tolkningen er digitalisert og framstilt på kart i målestokk 1:100 000. I kartets nordvestlige og sørøstlige deler opptrer høyreflektivitetsområdene som er tolket som hard bunn, enten morene eller overkonsoliderte glasimarine sedimenter uten eller med et tynt/usammenhengende dekke av sand over. Resten av kartbladet består for det meste av områder med lav refleksjon, tolket som sandige sedimenter av vekslende mektighet, men oftest tykkere enn 1 meter. Det vil bli gitt ut en egen rapport som omhandler overflatesedimentene hvor sonartolkningen vil bli sammenholdt med bunnprøver og seismikk. I den sørøstlige delen av kartet opptrer et 13 km langt og 1-2 km bredt område med sandbølger (bølgelengde ca. 30 m) med migrasjonsretning mot øst-sørøst. I områder med hard bunn opptrer retningselementer med to forskjellige retninger. Disse er tolket til å være striper (flutes) avsatt under en bre i bevegelse, og viser bevegelsesretningen på breen. Den ene retningen er mot vest-sørvest ( i kartets sørlige del), mens den andre og vanligste retningen er mot vest-nord- vest ( i kartets nordlige del). Det er funnet noen få gassutsivingsgroper (pockmarks) i kartets nordøstlige del.

Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna. Kartet er digitalisert i målestokk 1:100 000, og presentert i målestokk 1:250 000. Grove og harde sedimenter gir generelt høy reflektivitet, mens løs sand og finkornige sedimenter gir lavere energiretur. Kartet viser 5 klasser basert på graden av gjennomsnittlig akusistisk reflektivitet (0-10%, 10-25%, 25-50%, 50-75% og 75-100% høyreflektivitet). På Nordsjøplatået mellom 100 m og 140 m vanndyp i kartets nordvestlige del, opptrer ett stort høyreflektivitetsområde som er tolket som hard bunn, enten overkonsoliderte glasimarine sedimenter, morene eller grus og stein. De harde sedimentene kan være dekket av et tynt/sammenhengende sandlag. I kartets sørøstlige del ligger et annet stort høyreflektivitetsområde på mellom 80 m og 100 m vanndyp. Resten av kartbladet består for det meste av områder med lav reflektivitet. På Nordsjøplatået representerer dette sandige sedimenter av vekslende mektighet. I de dypere delene av Norskerenna representerer lavreflektivitetsområdene finkornige sedimenter (leir/silt). Innenfor høyreflektivitetsområdene er det kartlagt et stripemønster med retning VNV-ØSØ. Stripemønsteret er tolket som rygger (flutes), som er antatt dannet under sålen av en isbre som beveget seg over området. Spor etter isfjellpløyning er også kartlagt, og de forekommer på vanndyp fra 110 m til 170 m, særlig på bankområdene på begge sider av Rottehola. Sandbølger ligger på 80 m til 130 m vanndyp i langstrakte områ

The project is aimed to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the western margin of the Hammerfest Basin and Loppa High, and in the Tromsø Basin/lngøydjupet area.
The project has had the following subgoals:
• Detectionofpockmarksandseep-related features, including water column gas flares and neo-tectonic structures
• Investigate the occurrence of gashydrates (GH), bottom-simulating reflectors (BSR) and other related seismic anomalies
• Establish seismostratigraphy
The project has the following results:
• Bathymetry and backscatter has given an overview of Holocene surface features such as pockmarks, iceberg ploughmarks etc and their relation to subsurface geological processes. Even though numerous pockmarks were identified in two basins along the studyarea, no water colurnn gas flares were detected to indicate active gas leakage.
• Gas and BSR-like anomalies were identified and related to gashydrate stability conditions of the study area. GHSZ modelling indicates gas hydrate stability for structure II hydrates with a few percent of ethane, propane or CO2.
• High-resolution seismic data gave a detailed picture of depositional processes during postglacial times. Two subunits, 4W1 and 4W2, are identified within the youngest Quaternary unit 4W. They probably represent the two last glacial advances LGM I and II towards the present shelf edge.

The project is aimed to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the western margin of the Hammerfest Basin and Loppa High, and in the Tromsø Basin/Ingøydjupet area.
The project has had the following subgoals:
- Detection of water column gas anomalies at selected pockmark locations
- Identification of neotectonic features
The project has the following results:
- A total of 16 gas flares were identified using the water column data collected using the multibeam echosounder system during cruises in 2008 and 2009. The gas flares are observed to occur mainly outside the pockmark areas along regional faults where the seabed is incised by iceberg ploughmarks. No correlation is found between flare occurrence and tidal cycles but a full tidal cycle monitoring has not been carried out to substantiate it.
- Pockmarks are interpreted to be formed after deglaciation due to melting of gas hydrates. They are probably not active at present.
- Multiple fault/lineament locations were identified. They are observed to be of reverse faults with thrusted part along the western side and deeper basin with larger sediment thickness along the eastern side. The faults are observed to be covered by undisturbed glaciomarine/marine sediments deposited after the last deglaciation, indicating little neotectonic activity.

The project's aim is to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the southwestern margin of the Barents Sea, including the Hammerfest Basin, the Loppa High, the Polheim Subplatform, the Tromsø Basin/lngøydjupet area and along the Finnmark Platform.

This project aims to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production in the Alvheim and Utsira High areas in the North Sea and the Harstad Basin in the SW Barents Sea.