23. januar 2015

Hvorfor er Marianegropen så dyp?

Hvordan ble Marianegropen til og hvorfor er den så dyp? Lurer også på om dere har informasjon om havbunnens geologi annet enn at den består av basalt og gabbro.

Marianegropa er et eksempel på en subduksjonssone der en havbunnsplate blir presset ned under en annen (eller under et kontinent).

Dypet til renna som markerer subduksjonssonen avhenger av flere faktorer. En har med bøyningsstivheten til plata å gjøre, en annen med hastigheten på prosessen  (som igjen avhenger av spredningshastigheten til midthavsryggen som `dytter´ på plata i bakkant). En tredje faktor, som kanskje er den mest avgjørende her, er alderen og dermed tettheten til havbunnsskorpen som presses ned. Havbunnsplata som presses ned i Marianegropa består av gammel, tung skorpe som i utgangspunktet vil flyte lavere enn skorpe som er ung og lett. Vinkelen plata dyttes ned i mantelen med blir også brattere.

Dypet til renna er bare et riss på overflaten i forhold til dypet platen skyves ned i mantelen; i subduksjonssoner kan plater skyves flere hundre kilometer ned. Det som smelter først på vei ned i dypet, er sedimenter som ligger oppå den neddykkende plata, ettersom disse har lavere smeltepunkt enn basaltene under. Smeltene vil stige mot overflaten og etter hvert bygge opp en rad av vulkanske øyer som blir liggende bak subduksjonssonen (øybue). Dette er årsaken til at området rundt Stillehavet, som er omkranset av subdusjonssoner, også er svært vulkansk aktivt (vi snakker om `ildringen rundt Stillehavet´).

Havbunnsskorpe dannes langs spredningsrygger og består av basalt og gabbro. I tillegg finnes områder av tunge bergarter (peridotitter, serpentinitt) som er kommet opp fra mantelen langs store forkastninger. Det kan sies mye om havbunnens geologi, men en av observasjonene som gjorde at platetektonikk ble en akseptert teori på 1960- og 70-tallet var at basaltene på havbunnen er magnetiske. Fordi jordas magnetfelt endrer polaritet med ujevne mellomrom (magnetisk nordpol blir til sydpol og omvendt), blir basaltenes magnetiske egenskaper organisert i et stripemønster. Dette ble gjenkjent da man begynte med magnetiske målinger i havdypene under den kalde krigen på femti- og sekstitallet. Stripemønsteret er organisert relativt symmetrisk rundt midthavsryggene, og slik fant man ut hvordan havbunnskorpen faktisk ble til.

Seinere har en sendt ekspedisjoner til midthavsryggene med dykkerfartøyer, slik at en kunne ta prøver og finne ut mer om hva som skjer der nede. Det er en egen og meget fascinerende verden.