Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

9897 resultater
Det var stilt som oppgave å rekognosere gjenstående partier mellom tidligere undersøkte områder ved Kongens, Rødalen, Sextus og Mugg gruber (kfr rap- portene 16, 24 og 30). Det samlete areal av de gjenstående partier er ca. 31 km2. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el.magn. målinger (Turam) på vanlig måte. På grunn av mannskapsmangel måtte målingene innstilles før undersøkelsene var fullført. Et areal på 22 km2 ble rekognosert.
Tidligere undersøkelser i Storwartzområdet fremgår av GM rapportene nr. 4, 14 og 37. For grubeområdenes vedkommende er de resultater som meddeles i foreliggende rapport ikke utarbeidet på grunnlag av de nye målinger alene, men støtter seg også til de tidligere utførte målinger. Det var stilt som oppgave å undersøke om det i et ca. 19 km2 stort område nord og øst for Solskinns- feltet, mellom Kojedal og Sandnes skulle finnes malmforekomster av betydning.
Oterstrand gruber bestOterstrand gruber består av hovedgruben (grube I) som ligger ved nordsiden av Laksådalsvannet, og Oterstandsfeltet (grube II) som ligger sørvest for vannet. Malmen opptrer i en serie av linser (piper) i pegmatitt med tildels mye kvarts. Gjennomsnittsgehalter i gruve I er 0,25 % Mo S 2. Punkt 6 og 9 fra grube II har gehalter på 0,5 og vel 1 % Mo S2. Rapporten beskriver malmens mektighet, orientering og tonnasje, driften i grubene og anlegget.
Ved målinger i 1944 (GM Rapport nr. 40) ble det ca. 400 meter øst for Kis- gruben observert sterke indikasjoner som den gang ikke ble nøyere undersøkt. Videre ga målingene indikasjoner på dypere strømkonsentrasjoner beliggende mellom Kisgruben og de overfornevnte soner. Den foreliggende oppgave var i første rekke å klarlegge disse indikasjoner nærmere. Denest skulle undersøkes om det innen et ca.
Undersøkelsesområdet betegnes Harsjø øst og var anvist av professor Th. Vogt. Det omfatter et ca. 32 km2 stort areal mellom Rauhammeren og Storhøgda. Området mellom Rauhammeren og Heksemtjern var undersøkt foregående år, GM Rapport nr. 36. Oppgaven var nå å forfølge videre østover de ledende soner som ble påvist i 1943, samt å undersøke om det i feltet skulle finnes andre ledende soner av interesse. Det ble utført elektromagnetiske målinger (Turam) og magnetiske målinger.
Følgende oppgaver var stilt: Beliggenhet og bredde av brecciesonen på Meheia skulle forsøkes fastlagt. Ved Kisgruben og ved Verlohrne Sohn grube skulle man klarlegge om det gjenstår drivverdig kis og dessuten undersøke om det i grube- områdene finnes andre forekomster av betydning. I alle feltene ble det utført elektromagnetiske målinger. Over brecciesonen ble det dessuten foretatt elekt- riske feltkvotientmålinger, magnetiske målinger og et begrenset forsøk med selvpotensialmålinger.
Formålet med undersøkelsen var å klarlegge utstrekningen av to relativt flattliggende malmsoner som ble påvist ved foregående års geofysiske målinger i området (GM Rapport nr. 32). Ved foreliggende undersøkelse ble det utført el.magn.målinger (Turam) ut fra 3 kabelanlegg, 2 anlegg med konduktiv strøm- tilføring og 1 anlegg med induktiv strømtilføring til undergrunnen. Måle- feltet er 2,4 km2 stort.
Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen.
Feltene var anvist av statsgeolog dr. Steinar Foslie, og det var stilt som oppgave å undersøke om det i tilslutning til kjente kissoner i feltene skulle ligge forekomster av større utstrekning og mektighet. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. el.magn. induktive målinger (Turam). Utstrekningen av målefeltet ved Hausvik var 900 x 3 200 meter og ved Grønndalsfossen 600 x 1 400 meter. I søndre del av feltet ved Hausvik ble det observert tildels meget sterke indikasjoner.
Ved undersøkelsene i Lossius Grubefelt i 1942 (GM Rapport nr. 32) ble det foretatt orienterende målinger i området ved Sara Grube 800 meter øst for Lossius Grube. Det ble observert indikasjoner på ledende soner som fortsetter mot øst og ut av feltet som ble målt den gang. Oppgaven var nå å foreta en nøyere kartlegging av disse soner og deres forløp videre mot øst. Det ble ut- ført el.magn. målinger (Turam) dels ved induktiv dels ved konduktiv strømtil- førsel til grunnen.
På grunnlag av skjerp og avdekninger ved Lossius og Sara Grube og funn av kisblokker i nærheten av Skjerpene, var det formodet at det her kunne finnes malmer av betydning. Det var stilt som undersøkelsens oppgave å lokalisere de eventuelle malmforekomster, samt å klarlegge deres utstrekning. De kjente kismineraliseringer ligger i glimmerskifer med amfibolitt, nær opp i mot kontakten med det overliggende serpentivmassiv.
Undersøkelsene er en fortsettelse av målingene i Eikerfeltet i 1940 (GM Rap- port nr. 22.) og oppgaven den samme som den gang, nemlig å lokalisere even- tuelle ertsførende kvartsganger i grunnfjellet. De tidligere målingene har Vist at de ertsførende kvartsgangene kan påvises ved el.magn.målinger (Turam) dersom gangene har noen utstrekning og ikke dekkes av kambro-siluriske lag. Disse formasjonene er godt elektrisk ledende og kan virke sterkt forstyrrende på målingene.
Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger.
Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden.
Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt.
Flåløkken svovelkisforekomst knytter seg til en gabbroformasjon som her er kilt inn i grønnstensmassivet. Malmene ligger inne i grønnstenen. Ved grube- driften er det ikke påtruffet kissoner av større mektighet, men i nærheten skal det ha ligget en løs svovelkisblokk av meget store dimensjoner. Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente kissoner. Sam tidig skulle det foretas undersøkelser for om mulig påvise hvor den nevnte kisblokken er kommet fra.
Forsøksmålinger ble utført i feltet i desember 1939, kfr GM Rapport nr. 20 Ved disse målingene ble det observert indikasjoner som korresponderer med tidligere kjente ertsførende kvartsganger i det oppsprukne grano-dioritt massiv . På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst går grunnfjellet inn under silurformasjonene. Feltet er geologisk kartlagt av dr. Arne Bugge. (NGU Publikasjon nr. 143).
Bidrag til Skudenessedimentenes geologiO.A.
Distriktet er geologisk kartlagt av dr. A. Bugge, NGU publikasjon nr. 143. I undersøkelsesfeltene opptrer en rekke kvartssoner i grunnfjellet. Sonene er steiltstående og forløper stort sett med retning øst-vest. På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger og mindre drifter som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst løper sonene inn under silur- dekket.
Undersøkelsene foregikk i 4 mindre områder i Porsangerfeltets nordre del syd for bunnen av Porsangerfjorden. I følge professor O. Nordenskjolds beskrivelse av feltet ligger de viktigste mineraliseringer i grønnstein eller i grensene mellom grønnstein og kvartsitt. Her opptrer kobberforekomstern av ulike typer samt svovelkis. I 1938 utførte Compagnie General De Geophysique, Paris selv- potensialmålinger i feltet, og det ble funnet utstrakte potensialsoner.
Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben.
I 1937/38 ble det utført elektromagnetiske målinger (Turam) i en rekke felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr. 8A og nr. 10). I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste/avgrense feltene nøyaktig. Det ser imidlertid ut til at feltene fra 1937/38 i vesentlig utstrekning ble målt på nytt i 1955, Kfr NGU Rapport 157B. GM Rapport nr. 10 omfatter feltene Gr VI,IX, X,XI og XII. Det ble utført el.magn.
GM Rapport nr. 11 omfatter feltene nr. 35, 36, 37, 38, 39 og 41 i Lommundal og -Rindal samt feltene Dr. 1, Dr. 2 og Dr. 3 øst for Dragset Grube . Feltene i Lommundal og Rindal har en utstrekning på tilsammen ca. 4 km2 og feltene øst for Dragset Grube ca. 3 km2. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam), og det ble hovedsakelig anvendt induktiv energisering. Ved målingene i Lommundal og Rindal ble det påvist tildels sterkt ledende soner av betydelig utstrekning.
Undersøkelsen ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor i alt 8 kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det undersøkte området har et samlet areal på ca. 14 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke stort sett svakt ledende soner som antas å være uten større interesse. Over Dragset Grube foreligger det ingen indikasjoner av betydning.
Undersøkelsen ble foretatt etter et program i 4 punkter oppsatt av professor TH. Vogt. 1. Undersøkelse av eventuelt videre utstrekning av Gamle- og Nye Storwartz malmer. 2 og 3. Leting etter malm ved Hestkletten Grube og vest for Klett-tjern. 4. Leting etter eventuelt dypereliggende malmer nord og syd for Storwarz-grubene. Undersøkelsen foregikk ved 500 per. elektromagnetiske mål- inger (Turam), hovedsakelig med induktiv energisering av undergrunnen. Forsøk ble gjort med konduktiv energisering.
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad.
Feltene XXVI - XXXIII ligger for det meste på vestsiden av Orkla i området Espås - Svinsås - Bjørtjern. Feltene GrI -GrIV ligger i Sørvestre del av Grefstadfjell i området Victoria Grube - Kong Karls Grube. På grunn av mangel- fulle topografiske data i rapportkartene, har det vært vanskelig å stedfeste/ avgrense feltene nøyaktig i UTM-nettet. Undersøkelsene ble utført ved 500 per.
I følge dr. C. W. Carstens' beskrivelse av de geologiske forhold i feltet opptrer det en rekke kisforekomster i forbindelse med kvartsittiske bergarter innleiret lagvis mellom amfibolitter. Ved siden av svovelkis inngår magnetkis i de fleste forekomster. Undersøkelsesfeltene ble anvist av ingeniør Poulsen og konsul Holmboe. De undersøkte områder omfatter 5 målefelt (I - V). Undersøkelsen gikk ut på å fastlegge de malmførende soners forløp og utstrekning.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam) hovedsaklig med induktiv strømtilførsel til undergrunnen innenfor kabelsløyfer av noe ulike størrelse. Leilighetsvis ble det foretatt supplerende elektromagnetiske mål- inger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble utført målinger i 14 felt nummerert I-XIV. Feltene ligger på begge sider av Løkkendalen: Fagerlivann - Dalatjønn - Jordhus - Skjøtskift - Bustad- vann - Styggtjønn - Gråhammaren - Vaskeriet.

Sider