Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

9872 resultater
I 1937/38 ble det utført elektromagnetiske målinger (Turam) i en rekke felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr. 8A og nr. 10). I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste/avgrense feltene nøyaktig. Det ser imidlertid ut til at feltene fra 1937/38 i vesentlig utstrekning ble målt på nytt i 1955, Kfr NGU Rapport 157B. GM Rapport nr. 10 omfatter feltene Gr VI,IX, X,XI og XII. Det ble utført el.magn.
GM Rapport nr. 11 omfatter feltene nr. 35, 36, 37, 38, 39 og 41 i Lommundal og -Rindal samt feltene Dr. 1, Dr. 2 og Dr. 3 øst for Dragset Grube . Feltene i Lommundal og Rindal har en utstrekning på tilsammen ca. 4 km2 og feltene øst for Dragset Grube ca. 3 km2. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam), og det ble hovedsakelig anvendt induktiv energisering. Ved målingene i Lommundal og Rindal ble det påvist tildels sterkt ledende soner av betydelig utstrekning.
Undersøkelsen ble utført ved 500 per. elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor i alt 8 kabelsløyfer av noe varierende størrelse. Det undersøkte området har et samlet areal på ca. 14 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke stort sett svakt ledende soner som antas å være uten større interesse. Over Dragset Grube foreligger det ingen indikasjoner av betydning.
Undersøkelsen ble foretatt etter et program i 4 punkter oppsatt av professor TH. Vogt. 1. Undersøkelse av eventuelt videre utstrekning av Gamle- og Nye Storwartz malmer. 2 og 3. Leting etter malm ved Hestkletten Grube og vest for Klett-tjern. 4. Leting etter eventuelt dypereliggende malmer nord og syd for Storwarz-grubene. Undersøkelsen foregikk ved 500 per. elektromagnetiske mål- inger (Turam), hovedsakelig med induktiv energisering av undergrunnen. Forsøk ble gjort med konduktiv energisering.
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad.
Feltene XXVI - XXXIII ligger for det meste på vestsiden av Orkla i området Espås - Svinsås - Bjørtjern. Feltene GrI -GrIV ligger i Sørvestre del av Grefstadfjell i området Victoria Grube - Kong Karls Grube. På grunn av mangel- fulle topografiske data i rapportkartene, har det vært vanskelig å stedfeste/ avgrense feltene nøyaktig i UTM-nettet. Undersøkelsene ble utført ved 500 per.
I følge dr. C. W. Carstens' beskrivelse av de geologiske forhold i feltet opptrer det en rekke kisforekomster i forbindelse med kvartsittiske bergarter innleiret lagvis mellom amfibolitter. Ved siden av svovelkis inngår magnetkis i de fleste forekomster. Undersøkelsesfeltene ble anvist av ingeniør Poulsen og konsul Holmboe. De undersøkte områder omfatter 5 målefelt (I - V). Undersøkelsen gikk ut på å fastlegge de malmførende soners forløp og utstrekning.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske målinger (Turam) hovedsaklig med induktiv strømtilførsel til undergrunnen innenfor kabelsløyfer av noe ulike størrelse. Leilighetsvis ble det foretatt supplerende elektromagnetiske mål- inger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble utført målinger i 14 felt nummerert I-XIV. Feltene ligger på begge sider av Løkkendalen: Fagerlivann - Dalatjønn - Jordhus - Skjøtskift - Bustad- vann - Styggtjønn - Gråhammaren - Vaskeriet.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner.
I GM's/NGU's arkiv finnes ingen rapport over målingene. Oppdraget er regi- strert i GM's oppdragsjournal, og i arkivet ligger en del observasjonskort. Det finnes ingen kart som gir nøyere anvisninger av feltenes beliggenhet. Tro- lig ble det målt i 5 felt nummerert I, III, IV, V, og VI. I. Åsløkk - Høydal III. Skarålia - Grønnlia IV. Nord for Frilsjøen V. Grubeverkstedet - Lien - Bjørnlivann VI. Bjørnli - Granatjønn. Felt II finnes det ingen opplysninger om i arkivet.
Undersøkelsen må naturlig nok betraktes som forsøk såvel av metode som av instrumenter. Rapporten innleder med å forklare den elektromagnetiske måle- metode. Det ble utført 500 per elektromagnetiske induktiver målinger - felt- målinger - innenfor kabelsløyfer utlagt på bakken (Turammålinger). Dessuten ble det utført 500 per. ekvipotensialmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt i 3 områder: 1. Leirgruva, nedenfor kvartsbruddet ved den gamle vei til Storwartz Grube. 2.
Byneset, Brå, skred, leirskred,
Rapporten gir en kort oppsummering av fakta omkring Gullbergets to kobberkisforekomster. Malmen består av kobberkis og noe svovelkis i lagganger. Bergarten er kvartsglimmerskifer. Forekomstene omtales å være ubetydelig pga. avsides beliggenhet, fattig malm og liten utstrekning.
Utarb. på grunnlag av Norges geografiske opmaalings rektangelkart. Utg av Norges geologiske undersøkelse Kristiania 1917[-21]. 5 kart bestående av Kristiania og Hønefoss samt deler av Fet, Nannestad og Flesberg i målestokk 100 000+ farveforklaring. Kartene forelå i 1917 og ble trykt i de følgende år.
Kartet er bilag i artikkelen: Okstinderne. Fjeldgrunden og bræerne som står i NGU publikasjon nr. 57, del II. Aarbok for 1910

Sider