Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

9920 resultater
null
Da beryllium i de seinere år har fått en stadig større industriell betydning, er det viktig å søke å få en oversikt over våre forekomster av dette ele- ment. Vi har to beryllium-mineraler som dominerer; beryll og helvin. Beryll utvinnes fra pegmatittganger, særlig i Iveland, Setesdal og på flere steder langs sørlandskysten og i Østfold. Beryll tas vanligvis ut som biprodukt sammen med feltspat og kvarts.
1. Rapport vedr. mineraliseringer ved gamle skjerp i Leka / T. Prestvik 2. Foreløpig rapport vedr. Oppdrag LEK / T. Prestvik 3. Geologiske undersøkelser med tanke på helikopterbårne geofysiske målinger / Hans Helfrich Kopier av de to første også i perm merket NH 229
Hensikten var å lete opp og befare så mange som mulig av de vel 30 sulfidforekomster som vi mer eller mindre nøyaktig kjente til. Dessuten bel det lagt vekt på å få et inntrykk av de generelle malmmuligheter i området særlig men hensyn til W og Apatitt.
Notatet inneholder resultatene fra en kvantitativ analyse av svovel, nikkel og kobber i 19 bergartsprøver. Seks av prøvene er dessuten analysert med hensyn på fosfor, og i to av prøvene er også klor- og fluorinnholedet bestemt. Det er videre tatt med en kort oversikt over de analysemetoder som er benyttet. Prøvene er mottatt fra Tore Vrålstad. Følgende prøver er undersøkt: Apatittgruben, Levik, Høle, Gilje, Gyadalen, Kvitingen, Oltesvik, Bjuland, Myklebostad, Moi, Kolltjørna.
Se NH 231F for oppdatert rapport pr. 1972
In the investigated area three formations can be distinguished: a. charnokitic rocks, which can be subdivided into mainly massive and mainly branded charnokitic migmatites b. garnetiferous migmatites c. glacial deposits Ore-bearing rocks are found only in garnetiferous migmatites. Se også dokument merket NH 231B: Additional report with revised map, 1972
Se NH 231E for oppdatert rapport 1972
Beiarn kommune forspurte i 2013 NGU om hydrogeologisk bistand i forbindelse med kommunens pågående arbeid med å sikre vannforsyningen i kommunen. Deler av kommunen forsynes i dag fra Ågleinåga vannverk som har elva Ågleinåga som sin primærkilde. Denne kilden har i perioder usikker vannkvalitet og kapasitet og kommunen ønsket å få utredet muligheter for grunnvannsuttak i forsyningsområdet til vannverket.
Årsrapporten gir oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2013 og 2014. Grunnvann fra 50 LGN-områder ble prøvetatt våren 2013 og grunnvann fra alle de 52 aktive LGN-områdene ble samlet inn våren 2014. 102 vannprøver (samt 4 blankprøver) er analysert på NGU lab og ved Trondheim analysesenter.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
MAREANO has mapped Norwegian waters for ten years, and produced several map series at different scales addressing bathymetry, geology, biology and pollution. There has been an increasing demand to document the confidence of these maps, and to evaluate the effectiveness of the present survey strategy in relation to these map products.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser. Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
This survey was carried out in cooperation with the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) to aid and supplement the construction of a major tunnel in Arsvågen, Rogaland. Essentially, this work follows up ROGFAST project which also included resistivity measurements at the island of Kvitsøy just south of the new survey area. It is also in close connection to another NGU project which tested the efficiency of 2D resistivity method in marine environments.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Nesnahalvøya, Nesnaøyene (Handnesøya, Tomma, Hugla) og Løkta ligger i kommunene Nesna og Dønna på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (fem kart i kombinert 1:15 000 og 1:50 000). Kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som omhandler naturgrunnlaget.
På MAREANO-toktene med forskningsfartøyene G.O. Sars og Johan Hjort i 2014 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på fire prøvetakingsstasjoner i Norskehavet, fem stasjoner utenfor Finnmark og fem stasjoner i det sentrale Barentshavet (Barentshavet Øst). Tungmetall-, arsen-, barium- og tributyltinn-nivåene i overflatesedimentene (0-1 cm) er generelt lave, tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse I (bakgrunn) for fjord- og kystsedimenter.
Foreliggende arbeid består av et registreringsskjema med veiledning til bruk for registrering av hånddrevne dreiekverner fra forhistorisk tid og middelalder i Norge. Det er primært beregnet på arkeologer og geologer, som et hjelpemiddel for å beskrive dreiekverner på en ensartet og ra-sjonell måte, både ved utgravninger og ved magasinarbeid. Skjemaet er utarbeidet med utgangs-punkt i registreringen av 85 kvernsteiner i samlingen til Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger.
The collection of 142 prehistoric rotary querns stones and fragments at the Museum of Archaeology, University of Stavanger (AM) is the largest in the country. More than half of the total (85), from secure chronological contexts, were retained for this detailed study. Due to this large quantity, the assemblage is well suited for the analysis of the typology, chronology, rock types and the methods of manufacture of the earliest types of rotary querns known in Norway.
Kvartærgeologien innenfor kartbladet er i stor grad preget av siste istid, og særlig av isavsmeltningen i slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden. De største løsmassemektighetene er konsentrert til det store dalføret, Fauskeeidet, mellom Fauske og Seljeåsen (UTM 235715) i nordøst. Her finner man mektige akkumulasjoner av silt og leire og noen små sorterte sand- og grusavsetninger.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk.
The Geological Survey of Norway (NGU )has been involved in measurements of anthropogenic radiation from the time of the Chernobyl accident of 1986, and since then has cooperated with the Norwegian Radiation Protection Authority (Statens strålevern) and Norway's nuclear preparedness organisation to provide mobile gamma ray measurement platforms for use in nuclear emergencies (Rønning 2008).
I løpet av de siste årene har prosjektet MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) blitt gjennomført. I den forbindelse har berggrunnen blitt undersøkt for mineralforekomster, blant annet ved bruk av ElektroMagnetiske (EM) målinger fra helikopter. I Målselv kommune ble dette utført i 2011. Noen av målingene foregikk over områder med løsmasser, blant annet et område sørvest for Mauken i Målselv og her kom det frem anomalier som skyldes løsmassene.
Leirfjord ligger i kommunene Leirfjord og Alstadhaug på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (5 kart i M 1:20 000 og 1:35 000) og kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget.
Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken.
NGU gjennomførte i 2008 et prosjekt ved Rondvassbu for å belyse avsmeltingsforløpet ved slutten av siste istid og klimaendringene som fulgte. Det ble da utført georadarmålinger over søndre del av Rondvatnet og over elveviften avsatt fra vest ved sørenden av vatnet. Georadarmålingene på Rondvatnet ble utført for å kartlegge vanndyp og bunnforhold egnet for kjerneprøvetaking, men også for vurdering av løsmassefordeling og løsmassetykkelse.
Saltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet "Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart.
NGU har bistått Kvænangen kommune i kartlegging av grunnvannspotensialet i tettstedene Alteidet, Burfjord og Kvænangsbotn. Bakgrunnen for kartleggingen har vært kommunens ønske om å bedre vannforsyningssituasjonen i de tre forsyningsområdene. Forutsetningen for NGUs samarbeid med kommunen har vært at den utførte ressurskartleggingen må sees i sammenheng med EUs Vanndirektiv og behovet for bedre kunnskap om grunnvannsforekomster.
Rapporten presenterer program, deltakerliste og sammendrag av foredrag for "Det 24. NGU-seminar om hydrogeologi og miljø - kunsten å belyse en skjult ressurs" ved NGU 10.-11 mars. 2015. Rapporten inneholder sammendrag fra 13 foredrag og 5 plakatpresentasjoner.
Det ble i august 2008 målt henholdsvis 5 og 11 profiler med georadar ved Meldal og Storås som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Formålet med målingene var å kartlegge løsmassetyper, løsmassemektigheter og avsetningsstrukturer som grunnlag for vurdering av den kvartærgeologiske utvikling i området ved slutten av siste istid. Begge områder består av fluviale og glasifluviale avsetninger samt morenemateriale.

Sider