Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

157 resultater
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
NGU har logget et 200 m dypt borehull ved Geologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hullet ble boret i 2011. Bakgrunnen for boringen er at UiO ønsker å bygge et nytt veksthus der det vurderes å bruke geovarme for oppvarming. NGI har utredet denne muligheten. Hullet er boret i Alunskiferformasjonen i Røykengruppen. Hensikten med loggingen var å få en bedre forståelse av geologien ved å kartlegge tykkelsen av alunskiferen.
NGU har gjort borehullslogging i et 53 m dypt borehull ved Lutvann i Oslo. I forbindelse med lekkasjeproblemene og miljøproblemene under driving av Romeriksporten ble det boret flere brønner for overvåking av vannivå. Det er utført geofysisk logging i brønnen for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann og vannstrømning. Brønnen er inspisert med optisk og akustisk televiewer.
NGU har gjort geofysisk logging i en energibrønn ved Ciens, Forskningssenter for miljø og samfunn, ved Gaustad i Oslo. Hensikten var å kartlegge retningen til en syenittgang som skjærer gjennom kalkskifrene. Oppdragsgiver var NIVA.
Oslo og Akershus er en tett befolket region som opplever en stor befolkningsvekst og tilhørende behov for investeringer i bygg og anlegg. Prognoser viser at det er behov for stor tilgang på grus og pukk på kort og lang sikt. All bygging og infrastruktur er avhengig av grus og pukk og det er viktig at tilgangen på ressurser er god. Det betyr at det er i disse områdene tilgangen må være størst. Flere av de registrerte forekomstene i regionen er allerede båndlagt.
In connection with the detailed planning of new double track railway tunnel approx. 23.5 km long from Oslo to Ski, the Geological Survey of Norway (NGU) on request from the Norwegian Rail Road Authority (Jernbaneverket Utbyggingsdivisjonen) conducted an upgrade of the geological and geophysical background material at a regional scale and delivered it in a digital form in 2007 (Lutro et al. 2007).
Forskningsprosjektet "Grunnvann og arkeologi" har som hovedmål å øke kunnskapen om sammenhengen mellom hydrogeologiske og geokjemiske forhold, og in-situ bevaring av vannmettede arkeologiske avsetninger (organiske kulturlag), samt å utvikle metoder for å beskytte disse kulturminner. En av hovedaktivitetene i forskningsprosjektet er en hydrogeologisk kartlegging basert på gjennomgang av relevant arkivmateriale - og feltstudier i vernede kulturminneområder i Norges storbyer.
Denne rapporten viser hvordan et aktsomhetskart for forurenset grunn skal utarbeides. Viktige elementer i malen er: 1) en forurensningshistorisk kartlegging utført av en profesjonell historiker, 2) en systematisk geokjemisk kartlegging for å avgrense områder med lavgradig (byjord) forurensning. Et aktsomhetskart forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset.
I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer til byjord hvis en betydelig andel av prøvene har et blynivå på 100 mg/kg eller mer.
Denne veilederen er ment å brukes ved forvaltning av forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Som en del av prosjektet "Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo/Akershus samt en estimering av fremtidige mengder gravemasser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvorvidt Oslo/Akershus trenger et byjordsdeponi. Det finnes flere måter å beregne mengden gravemasser, men ingen av dem gir et absolutt svar.
En del av prosjektet "Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorinerte bifenyler (PCB), alifater samt dioksiner i urban jord i Oslo. Et aktsomhetskart for forurenset grunn viser hvor det er sannsynlig at grunnen er forurenset, noe som vil være et nyttigt verktøy i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Prøvetakingen ble foretat
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
Chemical analyses of main, minor and trace elements have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area. The study is aimed at identification of differences between black shales from different localities by using main and trace element concentrations in whole rock for "fingerprinting".
Med kvartærgeologisk kart (løsmassekart) i M 1:25 000
Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune og samarbeidspartnere utvikler et aktsomhetskart for Oslo. Aktsomhetskartet skal vise hvor det er mistanke om grunnforurensning. Grunnlaget for dette bygger på en rekke kilder og undersøkelser, derav historiske data for området. Norges geologiske undersøkelse har sammen med en historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet utarbeidet en database over potensielle kilder for grunnforurensning i Oslo ut fra historiske data fram til 1941.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
På oppdrag fra Jernbaneverket Utbygging har NGU utført en oppgradering av det geologiske og geofysiske grunnlagsmaterialet langs planlagt jernbanetrasé Oslo - Ski og framstilt dette i digital form.
Acoustic methods including GeoSwath 250 kHz interferometric sonar and TOPAS parametric sub-bottom profiler have been used to determine the volume of dredged sediments disposed in the natural submarine depression at Malmøykalven in the inner Oslofjord since the beginning of the Oslo harbor remediation project in 2006.
Av kommunene Eidsvoll, Hurum, Nannestad, Nes og Ullensaker er Ullensaker den som har de største sand- og grusressursene. Med et totalt volum på ca. 150 millioner m3 er Gardermoavsetningen en av landets største forekomster. Etter detaljerte undersøkelser er ca.
Extra thin sections have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 40 barnehager/-parker i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. I 17 av barnehagene (40 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller benzo(a)pyren anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 25 barnehager/-parker i bydel Stovner i Oslo. I 5 av barnehagene (20 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 23 av de undersøkte barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 14 barnehager/-parker i bydel St. Hanshaugen i Oslo. I 5 av barnehagene (36%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning i 21 barnehager/-parker i Oslo. dette er barnehager som ikke tidligere er rapportert, og er spredt over seks bydeler. I 5 av barnehagene (24%) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser.
NGU har i samarbeid med Eiensoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i bydel Frogner i Oslo. I 3 av barnehagene (25%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i fire av de undersøkte barnehagene.
Forkortet: NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overflatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført av Trondheim kommune i 1994.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 79 barnehager/-parker i bydel Vestre Aker i Oslo. I 31 av barnehagene (39 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, arsen, kadmium og/eller nikkel anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 22 barnehager/-parker i bydel Sagene i Oslo. I 9 av barnehagene (41%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren og/eller bly anbefalte tiltaksgrenser. I én av disse barnehagene overstiges i tillegg anbefalt tiltaksgrense for kvikksølv i jorda.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 33 barnehager i bydel Bjerke i Oslo. I 7 av barnehagene (21 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 46 barnehager i bydel Alna i Oslo. I 12 av barnehagene (26 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, kadmium, arsen, nikkel og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 58 barnehager/-parker i bydel Østensjø i Oslo. I 12 av barnehagene (21 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, arsen og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 26 barnehager/-parker i bydel Grorud i Oslo. I 11 av barnehagene (42 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. I én av disse barnehagene overstiges i tillegg anbefalt tiltaksgrense for kvikksølv i jorda. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.

Sider