Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

729 resultater
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Rye-Follonglo, Strond, Leira og Aurdal-Nordåker (foreløpige kart), Nord-Aurdal kommune
Grunnvannsforekomst Otta ligger i løsmasser i en elvevifte under Otta sentrum og utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i Gudbrandsdalen, som elvene Gudbrandsdalslågen og Ottaelva har bygd ut.
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Inkludert produktark (4 s.): Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Nyheim-Strondafjorden, Øye, Leine-Sparstad og Finnset-Hensgardane, Vang kommune (foreløpige utgaver)
Mjøsområdet historie strekker seg langt tilbake i tid.
Rapporten omhandler kjemiske analyser av Brøttumformasjonen som dekker hele Lillehammerområder fra Øyer og ned til Brøttum. Hovedformålet var å undersøke tungmetallinnholdet i Brøttumformasjonen. På 60-tallet ble det boret et ca. 500 meter dypt borehull i Fåberg, og kjernematerialet er blitt benyttet de kjemiske analysene. Det ble også tatt noen større og mer representative prøver i veiskjæringer nær E6, Maihaugen og Brøttum.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (2 s.)
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Otta and Vågå area in uly and October 2015, as a part of the MINS program. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 2250 line km, covering an area of 450 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition.
In October 2015, the NGU conducted Georadar measurements in two locations: at Kistefoss – Kleggerud just south of Jevnaker in Jevnaker municipality and north of Roa in Lunner municipality, Oppland county. The survey is funded by the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) and its purpose is to test the method's efficiency in supplementing the construction of new roads.
In October 2015, the NGU conducted Georadar measurements in two locations in Vågå municipality, Oppland county. The survey is funded by the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) and its purpose is to test the method's efficiency in supplementing the construction of new roads.
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
NGU gjennomførte i 2008 et prosjekt ved Rondvassbu for å belyse avsmeltingsforløpet ved slutten av siste istid og klimaendringene som fulgte. Det ble da utført georadarmålinger over søndre del av Rondvatnet og over elveviften avsatt fra vest ved sørenden av vatnet. Georadarmålingene på Rondvatnet ble utført for å kartlegge vanndyp og bunnforhold egnet for kjerneprøvetaking, men også for vurdering av løsmassefordeling og løsmassetykkelse.
Som en del av det NFR-støttede forskningsprosjektet ”Millstone – Kvernsteinslandskap i Norge”, har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Vågå kommmune, i første rekke Tolstadkvernberget ved Lalm. De enkelte bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS og LIDAR-data, og karakterisert på grunnlag av geologiske trekk, brytingsmetoder, morfologi og størrelse.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
I et samfinansieringsprosjekt med Oppland fylkeskommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) befart de viktigste forekomstene som er registrert i Grus-, pukk- og steintippdatabasen. Informasjon om forekomstene er ajourført og nye forekomster registrert. For å lette forvaltningen av disse ressursene er forekomstene klassifisert etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Databasene ved NGU gir viktig grunnlagsinformasjon ved all arealplanlegging.
I forbindelse med driving av Lunnertunnelen har NGU gjort geofysisk logging av flere brønner. Lunnertunnelen er en del av den nye tverrforbindelsen mellom RV 4 i vest (Lunner) og RV 174 i øst (Gardermoen). Hensikten var å prøve ut nye metoder for forundersøkelser for å kartlegge fjellkvalitet både ved å påvise og karakterisere sprekker og sprekkesoner.
Geometry and vertical extent of the late Weichselian ice sheet in northwestern Oppland County, NorwayBjørn Follestad, Ola FredinPage(s): 1-19
As a consequence of the Chernobyl accident, several areas in Norway received radioactive fallout. One of these areas is the eastern part of Jotunheimen in central Norway. Immediately after the accident in 1986, the Geological Survey of Norway (NGU) performed airborne gamma-ray spectroscopy in central Norway. At that time, it was not possible to calculate reliable radionuclide concentrations, and the data were presented as total counts per second.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
I et samarbeid med Lesja kommune er det satt i gang et opplæringsprosjekt i grenseområdet mellom fagene kvartærgeologi og hydrogeologi for å styrke integrering av kunnskap mellom disse fagfeltene. Dette vi danne grunnlag for valg av strategier for kartleggingen av løsmasser og grunnvannsundersøkelser. Videre vil prosjektet se på anvendelse av utstyr og gi anbefalinger slik at sammenhengen mellom avsetningstype, dannelse og hydrogeologi kan bli undersøkt på en tilfredsstillende måte.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Kvartærgeologisk kartlegging (løsmassekartlegging) av østlige deler av Lillehammer kommune ble utført i 1976-1980 og fullført i resten av kommunen i 2007. På dette grunnlaget er det laget et kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over hele kommunen i målestokk 1:50 000 (vedlegg 1). Løsmassene er generelt dominert av morenemateriale (avsatt av isbre). Det er oftest relativt grovkornig (sandig, grusig) i overflaten og ned til 1-3 m dyp.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.

Sider