Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

524 resultater
Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser.
Mjøsområdet historie strekker seg langt tilbake i tid.
Som del av ORMEL-prosjektet ble det høsten 2015 utført 2D resistivitets- og georadar-undersøkelser ved Elverum sentrum og Ydalir. Målet med undersøkelsene er å kartlegge hvor mye grunnvann, og derav energi som kan hentes ut fra løsmasseakviferen i dette området. Området ved Ydalir og Elverum er en svært homogen glasifluvial og stedvis eolisk avsetning hovedsakelig bestående av sand.
Beskrivelse til kartet finnes i NGU-rapport 2017.042
NGU utførte i 2009 georadarmålinger i forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser i Tynset kommune i Hedmark. Målingene er utført ved lokalitetene Geitryggen og Ripan ca. 4 km sørvest for Tynset sentrum og omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde 2180m. Formålet med georadarmålingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene og kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene. Av særlig interesse var det å teste grunnlaget for tolkningen om åpen bredemt sjø vs.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa i parsellen Minnesund – Kleverud/Labbdalen, ca 17 km, er det planlagt flere tunneler. Denne delen omfatter Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Loggingen er gjort på oppdrag av Jernbaneverket. I alt ble det sommer/høst 2011 logget 27 brønner. I tillegg var det logget 8 brønner høsten 2010. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres.
Tolkning av refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og Jernbaneverket langs Mjøsa, viste til dels store sprik i resultatene. NGU har, som et ledd i prosjektet Forbedrede Forundersøkelser for Tunneler, retolket data fra tre profiler med to andre teknikker. Metodene som er sammenlignet i denne rapporten er Hagedoorns +/- metode (tradisjonell metode), GRM- metoden (automatisk tolkning) og Tomografisk Inversjon.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i 2007 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det konkludert med at forholdene lå godt til rette for etablering av to nye produksjonsbrønner. Nye brønner ble etablert i 2008.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
NGU har gjort borehullslogging i et 817 m dypt kjerneborehull ved Hamar Flyplass. Hensikten var å måle temperaturgradienten i kambrosilurbergartene ned til underliggende grunnfjell. I tillegg ble det foretatt geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Målingene viser en ca 200 m tykk lagpakke med høy gammastråling som stammer fra svartskifer/alunskifer.
I forbindelse med utvidelse av brønnparken til vannverket på Granli har NGU gjennomført grunnundersøkelser i et område på østsiden av Vingersjøen. Det er utført geofysiske undersøkelser (2D resistivitet og georadar) samt grunnboring med nedsetting av undersøkelsesbrønner for uttak av sediment- og grunnvannsprøver.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Minnesund til Kleiverud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et kvartærgeologisk kart og et berggrunnskart, begge i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i uke 33/07 og 37/07 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
Forkortet: This study represents an evaluation of Norwegian kyanite quartzite occurrences as potential deposits of high purity quartz raw material. Kyanite quartzites are rare fine-grained with 70 to 85 vol. % quartz and > 15 vol. % kyanite (Al2SiO5) which occur in Proterozoic supracrustal rock units. Kyanite quartzites form stratiform lens-shaped bodies, which can extend several kilometers.
Refleksjonsseismiske profiler (6) og sonderboringer (13) er utført i Glåmas dalføre med henblikk på å finne dyptliggende grunnvanns- og grunnvarmeressurser, og samtidig øke kjenneskapet til de dype dalfyllinger langs Glåma. Boringene fordeler seg over kommunene Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Stor Elvdal: (tabellen ikke gjengitt her). Kun i en boring ble det funnet dyptliggende vannførende lag av grov grus med potensial for varmeutnyttelse (boring 691 i Våler).
Following a request from Rescon Mapei AS, Nord-Odal, to assess the properties of local sand deposits for use in the company's products, NGU carried out investigations on five deposits. The deposits at 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajorder, 15 Knapper and 16 Prærien in Nord-Odal have been examined and sampled. Grain distribution analyses have been carried out on material from all five deposits, as well as alkali reactivity analyses from three of the occurrences.
Plotteversjon 2005
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Trysilsandstein dekker store arealer i Ljørdalen. Partier av ssandsteinen opptrer med en rødfarge som gjør den attraktiv med tanke på natursteinsdrift. Det finnes to nedlagte brudd på den røde sandsteinen i Ljørdalen (Skorabruddet & Steinbrottet), begge på Statskogs eiendom. Tilsvarende sandstein finnes bl.a. i Mongsbodarna i Sverige hvor firmaet Wasasten har en betydelig produksjon av naturstein.
Terningmoen leir skal rustes opp, og i den anledning er det ønsket å gjennomføre en undersøkelse med tanke på oppvarming ved hjelp av oppumpet grunnvann mot varmepumpe. I perioden 1. april til 20. juni 2003 har det derfor vært foretatt prøvepumping av en Ø 270 mm rørbrønn på Terningmoen. Brønnen ble først pumpet med et uttak på 20 l/s. Uttaket ble senere økt til 26 l/s.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.

Sider