Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

384 resultater
NGU har på oppdrag fra Statens vegvesen og Bane Nor bidratt med faglig rådgivning i kartlegging av omfang og årsak til setningsutvikling i Fredrikstad sentrum, med spesielt fokus på området rundt Glemmen og Rolvsøyveien. Området i og rundt Fredrikstad har komplekse grunnforhold med setningssensitiv leire, med stedvis stor tykkelse i dalførene. Berggrunnen er preget av gamle forkastnings- og/eller bruddsoner med soner av dypforvitring der fjellet er delvis omdannet til leirmineraler.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse.
Beskrivelse til kartet finnes i NGU-rapport 2017.041
Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies.
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
NGU har gjort borehullslogging i en 800 m dyp brønn ved Rødsmyra skole, Fredrikstad. Hovedhensikten var å måle temperaturgradienten i Iddefjordgranitten. I tillegg ble det utført geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Deler av hullet ble filmet med optisk televiewer.
Utvalget "Mellomlagerløsning for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall" har utarbeidet en beskrivelse av kriterier for lokaliteter til vurdering som en mellomlagerløsning.
På oppdrag fra Fase 2 utvalget har NGU tidligere utarbeidet en rapport med geologiske beskrivelser av 10 mulige lokaliteter for nytt mellomlager for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall i Norge (NGU Rapport 2010.035).
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Prosjektet GEOS-3D kartlegging av løsmasser, inngår i GEOS (Geologi i Oslo-regionen) og har som hovedoppgave å kartlegge løsmassemektighet og fordeling i de største dalene i GEOS-området. Denne rapporten omfatter seks gravimetriprofiler i kommunene Trøgstad, Askim og Eidsberg. I tillegg ble det målt tre profiler med 2D resistivitet for å sammenligne denne metoden med gravimetri for kartlegging av dyp til fjell.
I 2004 og 2005 gjennomførte NGU maringeologisk kartlegging av sjøbunnen i Rauøyfjorden, rundt Missinger-Søstrene og i Akersundet ved Hvaler i forbindelse med planlegging av en nasjonalpark/et marint verneområde. Kartleggingen ble utført i regi av NGUs GEOS-prosjekt (Geologi i Oslo-regionen). Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune/Forum Skagerrak, representert ved Fiskeridirektoratet, har gitt økonomisk støtte til prosjektet. (Forkortet)
Forkortet: I 2003 ble det i Østfold fylke tatt ut i overkant av 0.7 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 1.8 millioner tonn pukk. Av sand- og grusuttaket stod Eidsberg, Trøgstad og Sarpsborg for 96% av fylkets totale uttak. Andre kommuner med mer beskjedne uttak var Aremark, Fredrikstad, Marker og Halden. Størst pukkproduksjon var det i Fredrikstad og Moss med ca. 350.000 tonn hver. Videre produserte kommunene Halden og Sarpsborg henholdsvis ca. 300.000 tonn og 200.000 tonn.
The degree of saturation of groundwater with respect to a wide range of solid phases is calculated for 240 private and public bedrock wells in Akershus and Østfold counties, southeastern Norway. The samples were collected by the local Næringsmiddeltilsynene (Public Hygiene Control Office) in cooperation with the Geological Survey of Norway (NGU).
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
Plotteversjon 2004
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Rapporten gir en oversikt over de industrielle aspekter ved natursteinsdrift og variasjonen i Iddefjordsgranitten med hensyn til dens potensiale som naturstein. Ved Iddefjorden har granitten en lengde og bredde på henholdsvis ca. 20 og 4 km. Fra polerte prøveplater har vi delt granitten inn i følgende typer: Type A er middelskornet og noe rødlig i farge og har sin største utbredelse rundt brekke. Type B er middels til grovkornet og grå av farge og opptrer i området Hov-Folkvang-Skriverøya.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
Deponiene på Borregaard har vært gjenstand for omfattende arbeid fra NGUs side helt siden 1986. Dette har resultert i et større antall rapporter. I herværende rapport er det gitt en vurdering av Borregaards forslag til tiltaksplan som er krevet av SFT.
Plotteversjon 2006
Beskrivelsen finnes på kartet.
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Sauøya i Halden kommune er på bakgrunn av tidligere undersøkelser klassifisert som en viktig forekomst. Som et alternativ til Sauøya har NGU undersøkt tre nye områder. Områdene er befart og vurdert med hensyn til bergartstype og homogenitet. Det er tatt prøver for bedømmelse av mekaniske egenskaper. Resultatene viser at bergartene kan variere en del innenfor undersøkelsesområdene. Det er derfor nødvendig med oppfølgende berggrunnsgeologisk kartlegging og utvidet prøve- taking.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Fem borehull som i utgangspunktet ga lite eller ikke noe vann er hydraulisk trykket. Mansjettplassering (dyp) er valgt ut fra borehullsloggene. Tre av brønnene, der leire antas å tette sprekkesonene ga moderat kapasitetsøkning. To brøn- ner som sannsynligvis ikke har leire på sprekkene ga god - meget god kapasi- tetsøkning.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Fire borehull i granitt på Hvaler, og to grønnsteinsborehull i Trondheim ble prøvepumpet i 1991. Alle ble deretter overvåket for jernbakterievekst vha. suspenderte "slides". Hullene ble prøvepumpet igjen i 1993 for å avgjøre evt. nedgang i kapasitet. Mikroskopundersøkelser av "slides"ene viste mikrobiologisk aktivitet (Gallionella) i tre av Hvaler-hullene, men ellers liten jernbakterie- vekst i det fjerde hullet på Hvaler eller i Trondheimshullene.
Sammendrag også på engelsk. Tre stk. 3" borehull ble boret til ca. 42 m i forholdsvis massivt fjell ved Reffsgård for å måle in-situ spenning med hydraulisk trykking. En NNØ hoved- spenningsledning ble konkludert. Hullene ga henholdsvis <0.1,19 og 0,7 l/t vann under korttidsprøvepumping, før trykking. For å undersøke effekten av borehullsorientering i spennings- feltet på vannytelse ble det boret 3 stk.
A 3" borehole was drilled to 42 m at Reffsgård, and was found to have a negligible yield (< 0.1 l/hr). In-sity stress measurement was then carried out, using hydraulic fracturing. Following this, the borehole was test-pumped and a short term yield of 156 l/hr (24 m drawdown) was recorded. This enhancement was believed to be due to hydraulic fracturing.

Sider