167 resultater
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna.
Published estimates for heavy metal emissions from the copper-nickel industry on the Kola Peninsula in Northwest Russia are re-examinated in the light of: a) Official Russia emission figures for 1993 and 1994, b) Modelled emissions based on calculated dry and wet deposition estimates based on data from snow and rain sampling carried out in 1994, c) Chemical data on the composition of the ores being processed by the industry.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Det er tidligere (1994) anlagt en skrå rørbrønn ved Storelva i Båtsfjorddalen. Kapasiteten er ca. 40 l/s. Totalt vannbehov er angitt å være ca 150 l/s. Ved Prova-undersøkelsene i 1997 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser og boringer for å klarlegge mulighetene for å dekke dette vannbehovet ved anlegg av nye brønnplasseringer; eventuelt med kunstig infiltrasjon. Det annbefales i første omgang å anlegge en skråbrønn med antatt kapasitet 65 l/s.
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
This guideline has been produced to assist the management of contaminated sites in Latvia, in particular disused Russian military sites. A risk-based approach is proposed for adoption in the assessment of such sites in line with the approach adopted in recent years by other countries in the European Union.
Denne rapporten presenterer foreløpige resultater av feltarbeid i området øst for Røssvatnet i Nordland, utført i perioden 9 juli - 10 september 1997. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid med NGU og Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo i forbindelse med førsteforfatterens hovedfagsoppgave.
I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en gabbroforekomst ved Skutvik i Hamarøy kommune. To prøver fra samme lokalitet er testet med fall- prøven, abrasjon, kulemølle og Los Angelesmetoden. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav og anbefalinger innen veg- og betongformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkfremstilling enn den andre. Den beste prøven viser middels gode styrkemessige og abrasive egenskaper.
På oppdrag av Nordang og Øye vassverk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført hydrogeologiske undersøkelser i nedre del av Nordangsdalen. I juli/august 1997 ble det utført 17 georadarprofileringer som dannet grunnlaget for utvelgelsen av fire områder for videre undersøkelser med boring og testpumping. Utfra en samlet vurdering anbefaler vi at det etableres en rørbrønn for grunnvannsuttak ved borebrønn 2.
På oppdrag for Rieber & Sønn ASA avdeling Fjordstein er det foretatt en kartlegging av berggrunnen i og rundt dagens anortosittbrudd ved Rekefjord. Formålet med kartleggingen var å undersøke nye områder som kan være med på å øke ressursgrunnlaget for bedriftens fremtidige uttaksvirksomhet. Tre delområder ble kartlagt, hvorav to er prøvetatt og analysert. Disse to områdene domineres av grovkornet primær anortositt som er brunlilla på farge.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvanns- uttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Følling- området. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
I samarbeid med Hamarøy kommune er tre områder undersøkt med hensyn til natur- stein; Skarvika ved Nordkil, Vassåsen ved Buvåg og et område ved Skutvik. Bergartene som er undersøkt i områdene er menzonitter (Skarvik og Skutvik), diabaser (Skarvik, Vassåsen og Ekra ved Skutvik), geanitter (Skarvik og Nes ved Skutvik) og gabbro (Utåker ved Skutvik). Arbeidene som er gjort er vurder- inger i felt, uttak av prøver og småblokk som er saget og polert ved NGUs geo- datasenter på Løkken.
Hovedtema for konferansen var forskjellige måter å presentere geofaglige data på elektronisk, samt hvordan informasjon knyttes sammen til helhetlige tjenester via Internett. Mange av disse internett-tilbudene ble presentert og temaer som opphavsrett og kildekritikk i forhold til de nye elektroniske media ble også diskutert.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Åndalsnes (1320 III) er det urført georadarmålinger langs 7 profiler ved 3 lokaliteter i Isterdalen i Rauma kommune.De 3 lokalitetene er Soggemoen, Hanekamhaug og Brasmarka, og deres beliggenhet er vist i kartbilag 98.099-01. Formålet med målingene var å undersøke løsmassenes avsetningsretning (profilene P1-P4).
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Chemical characterisation of flotation test material have been carried out on commision for Norwegian Talc AS. Comments on the chemistry with respect to the mineralogical content and to content of toxic elements are made.
Refraksjonsseismiske målinger er utført i to områder og langs seks profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Hensikten med målingene var todelt: 1) kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. 2) kartlegge løsmassetykkelse og -type(r) i forbindelse med kartlegging av løsmasser som er antatt å være dannet ved et stort fjellskred. Forløpet av olivinforekomsten er indikert som en sone der seismisk hastighet i fjell er større enn 6000 m/s.
Rapporten gir et kort resyme av prospektering etter kismalmer på Ringvassøy fram til og med begynnelsen av 1980-årene med hovedvekt på NGUs undersøkelser. Videre gis en mer omfattende sammenstilling og vurdering av gullprospekteringen til ASPRO/ A/S Sulfidmalm og Folldal Verk A/S/ AMOCO Norway i perioden 1982- 1985 (kap. 3.3 og 3.4) Enn videre gjennomgås og kommenteres malm- og bergggrunnsgeologiske arbeider i regi av universitetene i Oslo og Trømsø.
Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data.
PPå oppdrag av Statens vegvesen, Nordland vegkontor er det utført batymetriske målinger i Tysfjord, Tysfjord kommune, Nordland fylke. Hensikten med målingene var opprinnelig ved seismikk og ekkoloddregistreringer å finne en mulig tunnel- trase fra Skardberget (eventuelt Bremsneset) til Korsnes og kartlegge løs- massedekket over fjell. Det viste seg snart at fjorden i det aktuelle området var for dyp til at det var økonomisk interessant å fortsette planleggingen av en undersjøisk tunnel.
Sentralt i området opptrer en stor pluton av grovkornet porfyrgranitt, med eldre gneiser på begge sider. Gneisene består vesentlig av ulike omdannede dypbergarter (ortogneiser), men et mindre område med omdannede kvartsrike sedimenter er også funnet (Slækjenutkomplekset). Alle disse omdannede bergartene er gjennomsatt av ulike granitter (deriblant porfyrgranitten), i tillegg til ganger av mikrodioritt og diabas.
Det er foretatt kjerneboring og geofysiske undersøkelser av klebersteinsfore- komster rundt et gammelt brudd ved Klungen gård, Melhus. Klebersteinsforekomsten ligger som en plateformet kropp omtrent parallelt med terrengoverflaten. Totalt anslår vi mektigheten av tilgjengelig kleberstein til å ligge mellom 7 og 20 meter. En granittgang skjærer på skrå oppover i kleber- steinssonen og sperrer for drift på de dypere deler av klebersteinen i om- rådets nordøstlige deler.
Marmorforekomsten ved Lkøshammeren er kartlagt i skala 1:2000, og resultatene er sammenstilt med tidligere undersøkelser og kjerneboring. Det er videre foretatt volumberegning ut ifra digitale terrengmodeller, og det konkluderes med et totalt volum på rundt 270.000 m3 av tilgjengelig fargebåndet marmor.
Sommeren 1997 ble det tatt 200 vibrokjerneprøver på Egersundbanken, lokalisert mellom 4o og 6o øst og 57o og 58o nord. Kjernelengden varierte mellom 0 og 3.6 m, med en gjennomsnittlig lengde på 2.2 m. Høsten 1997 ble 38 av disse kjernene åpnet og beskrevet. I denne rapporten er resultatene oppsummert. Morene ble funnet i 4 av kjernene. Resten av kjernene besto av overkonsoliderte glasimarine leirer, ofte med et sandlag på toppen. Kun 3 av de 38 Kjernene inneholdt sand gjennom hele kjernen.

Sider