149 resultater
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Fortrolig til 31.12.1998 I august 1994 ble thulittforekomsten på Austre Brandsfjellet boret med pack- sac. Det ble boret 4 loddrette hull. Thulittforekomsten har en maksimal mektighet på 14 m og en gjennomsnittlig mektighet på 8.8m. Det totale utgående areal er beregnet til å være på ca. 15800 m², av dette utgjør den søndre og mektigeste del av forekomsten ca. 11000 m², det oppborede volum er beregnet til å være ca. 24000 m3.
Det er utført refraksjonsseismiske målinger langs to profiler ved Fagernes i Narvik, Nordland fylke. Formålet med undersøkelsen var kartlegging av fjelldyp over et område der det planlegges skjæring gjennom løsmasser og påhugg for tunneltrase. Målingene ble utført på oppdrag fra Statens vegvesen Nordland. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 1-3,5 m. Langs deler av profil 1 er oppsprekking i fjell indikert ved forholdsvis lav seismisk hastighet. Dyp til fjell er på ca.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Frie emneord: Snow Topsoil Podzol Catchment study During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longitudes 24° to 35°30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
Norges geologiske undersøkelse fullførte i 1995 arbeidet med å etablere det landsomfattende Grus- og pukkregisteret. I forbindelse med planleggingen av det videre arbeid på dette området, ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Hensikten var å evaluere bruken av registeret og avledede produkter. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendelse av spørreskjema til i alt 176 mulige brukere fordelt på ulike brukergrupper.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter.
During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK) and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longi- tudes 24° to 35 °30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
I perioden 15.mai til 15.juni 1995 utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i Norskerenna vest for Stavanger og Egersund med M/S Sjømåleren. Tilsammen ble det profilert 2700 km i et regionalt nett med profilavstand 10x15 km med Sleeve Gun og Geopulse. Profilnettet dekker et område på omlag 14.000 km².
Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.
Det er utført georadarmålinger langs 8 profiler øst for Stjørdal sentrum i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Hensikten med undersøkelsen var å finne strukturer i løsmassene som kunne fortelle noe om tidligere tiders delta- utbygging. Georadaropptakene viser elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og skrå reflektorer. Dypet ned til marine sedimenter avtar merkbart mot dalsiden i nord.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gaular ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på vel 10 mill m3 vurderes Gaular kommune til å være noe under middels innen fylket når det gjelder volum av sand og grus.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Solund og Hyllestad ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. I Solund kommune er det kun registrert et mulig uttaksområde for pukk. Bergarten er et polymikt konglomerat med relativt gode mekaniske egenskaper.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Leikanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Leikanger kommune har svært små ressurser av sand og grus. Arealbruken på fore- komstene er for det meste jordbruk og bebyggelse.
I perioden 1992-1994 utførte NGU og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, tre maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9205, 9307 og 9494) med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak, i et område avgrenset av Tjøme i nordøst, Lindesnes i sørvest og midtlinja mot Danmark. Formålene med toktene var å ta kjerneprøver til sedimentologiske, geotekniske/ sedimentfysiske og miljøgeologisk studier.
I prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) og oppfølgende grunnvannsundersøkelser foretatt i perioden 1990-1994 er det gjort detaljert kartlegging av grunnvanns- ressursene ved ca. 40 forsyningssteder i 20 kommuner. Det er gjort over 5 km med sonderboring, satt ca. 150 prøvebrønner, gjort 18 langtids prøvepumpinger, boret 23 fjellbrønner og foretatt 565 vannanalyser.
To planlagte skytefelt i Evjeregionen er konsekvensutredet med bakgrunn i utnyttelse av industrimineraler (pegmatitt), malm, naturstein og sjeldne mineraler. Det er gitt en oversikt over geologien samt eksisterende funn av malm og pegmatitter. Det konkluderes med at økonomisk interesse stort sett knyttes til pegmatitten og at utbyggingen bare vil få konsekvenser for tilgjengelighet til drivbare pegmatitter.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Askvoll ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Askvoll kommune har lite sand og grus. Det er registrert 10 løsmasseforekomster som ligger spredd over hele kommunen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Fjaler ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Fjaler kommune er relativt fattig på sand og grus. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster og 1 ur/skred-forekomst.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus og pukkforekomstene i Høyanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Et totalt anslag på vel 20 mill. m3 tilsier at Høyanger kommune er en middels rik kommune på sand og grus.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Selbu kommune er det foretatt opp- følgende grunnvannsundersøkelser i Innbygda (Tømmerdalen og Garbergselva), i Øvrebygda og i Flora. I Tømmerdalen er det ikke påvist større grunnvanns- ressurser, mens det ved Garbergselva er påvist muligheter for grunnvanns- uttak fra en 5-10 m tykk elveavsetning av sand og grus. I Øverbygda er det påvist muligheter for grunnvannsuttak fra breelv- og elveavsetninger, både ved Rotlas og Kalvåas utløp i Nea.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomførte geofysiske helikoptermålinger over kartblad 1311-IV i perioden 03.06.95 - 10.06.95. Totalt ble det målt 2400 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX 2 og VLF) og radiometriske målinger. Målingene er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Titania A/S. Hensikten med målingene var å vurdere mulighetene for nye ilmenitt funn i nærområdet til Tellnes malmen.
Georadar og refleksjonsseismiske målinger er utført ved Fagernes og Masjok i Tanadalen som en videreføring av målinger utført i 1994. Undersøkelsene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer.
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca.
Georadarmålingene er utført for å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser i forbindelse med et planlagt hytteområde. Målingene er lokalisert til et hovedområde, som utgjøres av relativt lavtliggende flater sør for Faråna, og et mindre sekundærområde nord for elva ved Furestøyl. I østlige halvdel av hovedområdet er det registrert godt sorterte og sannsynligvis relativt grove avsetninger (sand og/eller grus) med mektighet opp mot 15 m.
Rapporten er en del av et samarbeid mellom Statskog og NGU. Målsettingen med samarbeidet er å skaffe Statskog verktøy for å presentere og vurderer forekomster av mineralske ressurser som finnes på Statskogs eiendommer. I rapporten gis det en oversikt over aktuelle mineralske ressurser som utvinnes og/eller foredles her i landet.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Mostadmarka. Undersøkelsene ble gjort for å finne en ny vannkilde til Mostadmarka vannverk som har et vannbehov på ca. 1,5 l/s. Ut fra tidligere kvartærgeologisk kartlegging og feltbefaringer ble følgende tre løsmasseavsetninger valgt ut for videre undersøkelser; en breelvavsetning langs Vikaelva og i Lauvdalen, breelv-elveavsetning langs Homla ved Follahaugen og en breelv/elveavsetning ved Homla like nord for Verket.
Helikoptermålinger er utført over Fosenhalvøya i 1992. Målingene omfatter Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene (Holden og Roan). Måleområdets utstrekning er 1240 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 6250 profilkilometer med en profilavstand på 200 meter. Målingene er utført som et ledd i vurderingen av malmpotensialet rundt Møre- Trøndelag forkastningssone. Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger.
I tidsrommet 15.9-19.9 1995 utførte NGU refleksjonsseismiske undersøkelser på oppdrag fra Statens vegvesen, Nordland. Et område i Vevelstadsundet ble undersøkt for et brualternativ og en eventuell undersjøisk tunnel. Et område ved Søvika og 4 områder ved Sør-Herøya og Tenna ble undersøkt for plassering av fergekai. Det er brukt differensiell satelittposisjonering (Satref og Diffstar).
Pyroxene separates from two dolerite dykes from eastern Varanger Peninsula (at Komagnes and on the island St.Ekkerøya) have been analysed by the 40Ar- 39Ar method. The Komagnes dykes shows steps converging on a 'plateau' with an age of 344+- 17 Ma. The data from the St.Ekkerøya dyke do not yield any conclusive result; a total fusion age of c.640 Ma is shown to be meaningless, and cannot be considered as a crystallisation age for the dyke.
Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.
Frie emneord: Sulfidmalmforekomst Ore-element ratio analysis of 67 sulphide occurrences from two meta- sedimentary units in the Scandinavian Caledonides, has shown that the proportional distribution of Zn and Pb are similiar in the two groups, whereas the distribution of Cu, Ag and Au vary between them. One of the units, known as the Mofjelet Group, is relatively enriched in Au and Ag whereas the Plurdalen Group is enriched in Cu. The average zinc ratio (100Zn/(Zn+Pb) in both groups is 86.
Etter henvendelse fra Bardu kommune har NGU utarbeidet er forslag til forvalt- ningsplan for sand, grus og pukk for kommunen. Arbeidet bygger både på resultater fra tidligere undersøkelser samt feltarbeid sommeren 1994. Alle forekomster er vurdert og rangert alt etter den betydning de kan ha for utnyttelse. Undersøkelsen tar særlig hensyn til de geologiske forhold, men både beliggenhet og arealbruk er vurdert. I alt har NGU klassifisert ni forekomster som viktige eller mulige grusreserv- er.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Prosjektet har til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan det arbeides med forvaltning og utvikling av mineralske ressurser i fylkeskommunene, hvordan dette organiserer og hvilke erfaringer som er gjort. Prosjektet er gjennomført med basis i intervju med representanter for alle landets fylkeskommuner i tillegg til andre relevante instanser, samt gjennomgang av planmateriale.
Det er gjort geofysiske undersøkelser og sonderboringer med testpumping og prøvetaking på Svean, Litjelva, Brøttem, Målsjøen og Vassfjellet for å av- dekke løsmasser med tilstrekkelig mektighet og kapasitet til å dekke Klæbu kommunes behov på 25 l/s. På bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsen, ble det valgt å gå videre med prøvepumping på ei elveslette på Mosve ved Sveian. Prøvepumpingen pågikk i 71/2 mnd.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 5.4 km² stort område i Kirma. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres i tilknytning til kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede, og det er flere gamle skjerp i området.
Etter ønske fra Kvinnherad kommune ble det utført undersøkelser av en granitt i den sørlige delen av kommunen på en halvøy mellom Matersfjorden og Åkra- fjorden. Formålet var vurdering av muligheten for blokkuttak. Ved feltundersøkelsene viste det seg at granitten hadde et ordinært grålig utseende og den var i større områder en del gneisaktig stripet.

Sider