118 resultater
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
A combined interpretation of new aeromagnetic data (NAS- 4), existing offshore and onland gravity and new petrophysical data between 64°30' and 68°N is repor- ted. Data from the Nordland Aeromagnetic Survey (NAS-94) has revealed several anomalies caused by magnetic sources within the sedimentary sequences.
I perioden 3. mars til 27. mars utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i den vestlige delen av Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 1530 kilometer analog seismikk med Sleeve Gun og Geo-Pulse. Av dette inngår 1380 kilometer i et regionalt nett med 10 km linjeavstand for linjene ut fra kysten og ca. 15 km for krysslinjene.
Fortrolig til 31.12.97 De geofysiske målingene i 1993 har gitt tilleggsinformasjon om sonene IV og V, og fastlagt utstrekningen av en ny sone (sone VIII). I tillegg er det påvist flere soner, hvor en ser ut til å ha utstrekning av betydning. De samlede geofysiske undersøkelsene ved Hornvannet gir grunnlag for følgende vurdering: Sonene IV, V og VIII er tre steiltstående mineraliseringer med strøklengder på henholdsvis 300, 450 og 450 meter. Fallet er steilt mot sørvest.
Grafittundersøkelsene ved Hornvannet i 1993 omfattet røsking og prøvetaking av en ny malmkropp og boring på de to tidligere påviste mineraliseringene. Totalt ble det boret 550 m fordelt på 7 hull. Det er nå påvist 3 større, isolerte grafittmineraliseringer i området samt en rekke mindre. Den røskede malmkroppen har et gjennomsnittlig karboninnhold på 17.83% med god flakig grafitt. Mektigheten av malmens utgående varierer fra 1 til 4 m. Borhullene 1-3,3-4 og 5-6 og 7 ble boret i vifter.
De fleste kjente kismalmer (lagbundne massive sulfider) i Nord-Trøndelag er befart og analysert på edelmetaller og en serie andre elementer for å peke ut eventuelle provinser/subprovinser hvor edelmetaller eller andre økonomiske bestanddeler kan ha stor betydning. De undersøkte provinsene er Stjørdal-Selbu- området, Meråkerfeltet, Levanger-Verdal-Snåsa-området og Grongfeltet.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Røyrvik sentrum, og for bebeyggelsen rundt Østgård-Myrmo. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasseboringer i 3 ulike avsetninger, Bjørkmo, Husvika og Myrmo-Landingen. Totalt ble det foretatt 12 sonderboringer. I områdene Bjørkmo og Husvika er det også utført geofysiske undersøkelser med georadar og seismikk.
Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU i nærheten av Joma gruver, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Målingene er utført som en del av et prosjekt for innsamling av geofysiske data fra helikopter i Grongfeltet. Data skal be- nyttes til samtolking med geologi og geokjemi for å identifisere områder som er gunstige for objektrettet malmleting.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arbeider med planer om etablering av verneområder på Gauldalsvidda. I den forbindelse er det foretatt undersøkelser av sand-og grusforekomstene. Hensikten er å finne fram til forekomster som i framtiden kan fungere som uttaksområder for grus til vedlikehold av setervegene. I vurderingene er det lagt vekt på å finne forekomster som gir minst mulig skjemmende inngrep i landskapet.
Rapporten omhandler mulighetene for grunnvannsforsyning til Lakselv og Skoganvarre. Undersøkelsesboringer som ble gjennomført i løsmassene langs Lakselva i juni 1994, ga positive resultater. Det er gitt forslag til tre prøvebrønner på Gjøkeses og Skoganvarre.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser for vurdering av nye vannkilder til Nes vannverk, Aune og Oksvoll vannverk og Bjugn komm. vannverk avd. øst (Elveng). Grunnvannsmulig- hetene er vurdert ut fra løsmasseboringer og boringer av tilsammen 9 fjell- brønner. For Nes vannverk er det ikke påvist muligheter for grunnvannsforsyning.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
This report presents results from 1659 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement). Together the measured cores represent a > 1900 m rock column through the Upper Permian, Triassic, Jurassic, Creta- ceous, and Lower Tertiary.
I Nordland fylke utgjør lag av kalkspatmarmor en markert andel av det geologiske kartbildet. Kontaktmetamorfose i tilknytning til de mange intrusiver om opptrer sammen med kalkene tilsa at mulighetene for wollastonittdannelse ble ansett for å være gode. Et leteprogram etter dette mineralet er derfor gjennomført. Wollastonitt er blitt påvist på en rekke nye steder i fylket, og mineralet er funnet i tilknytning til ulike typer intrusiver, med gabbro og porfyrgranitter som de viktigste.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for Gjensidige Sør- Trøndelag v/Ragnar Lund foretatt en vurdering av skade på tomt, Peder Morsetsvei 3.
Etter undersøkelser høsten 1993, er det gitt forslag til grunnvannsforsyning fra løsmassene ved Storelva. Den vannførende sonen som ligger i øvre del av avsetningen, har en relativ liten mektighet på ca. 11 m. Prøvebrønnen foreslås derfor skråstilt ca. 18°. Undersøkelsene viser god vannkvalitet og gjennom- trengelighet.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.7 mill m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
An interprtation of the Nordland Aeromagntic Survey (NAS-94) in the Norwegian Sea between from 64° 30' and 68°N is reported. The NAS-94 survey has revealed several sets of high frequency anomalies not discernible in the old NGU data sets. This is due to the use of more sensitive magnetometers, closer line spacing, more accurate navigation and improved processing.
Radiometriske målinger fra helikopter er utført av NGU i et måleområde over kartblad 1925 II - Børgefjell. Målingene ble foretatt etter oppdrag fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som var spesielt interessert i Cs-stråling fra bakken som et resultat av nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.
I samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune utførte NGU i 1993 er pukk- undersøkelse i fylket. Målet med prosjektet har vært å kartlegge mulighetene for å etablere pukkverk som på sikt kan sikre det lokale behovet for bygge- råstoffer samt å legge til rette for framtidig eksport av knuste steinprodukter På grunn av berggrunnens beskaffenhet anses muligheten for etablering av store pukkverk (gigantpukkverk med årsproduksjon > 3 mill. tonn) som mindre inter- essant.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
Etter forespørsel fra Kviteseid kommune, som prosjekterer et nytt grunnvanns- verk i Morgedal, er det foretatt en berggrunnsgeologisk vurdering om å sprenge ut høydebassenget i fjell.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
This report has been prepared as part of NGUs contribution to the "Korgen vannverk" project being carried out by Berdal Strømme a.s.. This project forms part of the ENSIS VANN project connected with the 1994 Winter Olympic Games in Lillehammer. The report details the production of a Digital Terrain Model of the Korgen waterworks area. This terrain model forms the basis of a MODFLOW groundwater flow model and a pollution vulnerability assessment described in separate project reports.
These are the Course Notes prepared for the NorFA-sponsored Short Course on "Geochemical processes, weathering and ground water recharge in catchments" held at Selbusjøen Hotell & Gjestegård October 16-23, 1994. There were 26 students from the Nordic Countries including two from Latvia, and 15 lecturers from Denmark (1), Norway (8), Sweden (1), UK (3) and the USA (2).
I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utførte i juli 1993 en grunnvannsundersøkelse i Eresfjord i Nesset kommune. Undersøkelsen hadde en todelt målsetting; en praktisk del for å klarlegge kvantitet og kvalitet av grunnvannsressurser i Eresfjord og en forskningsdel for å fremskaffe data om samspillet mellom sedimentologi og hydrogeologi. Rapporten beskriver kun resultatene fra den praktiske delen av undersøkelsene.
Et område innenfor eiendommen til Arthur Jacobsen ved Soppekilen er befart/ undersøkt med tanke på drift av et gammelt hellebrudd og pegmatitt. Pegmatitten synes uten økonomisk interesse. Hellebruddet ble målt opp og beregnet mulig uttak vil maksimalt være 28.000 m² bruddheller. Regulær drift vil trolig ikke være lønnsom.
Tidligere undersøkelser har vist muligheter for grunnvannsuttak fra en grusavsetning (esker) ved Kastet like øst for Gudå. For å få en bedre kartlegging av avsetningen og for å finne en gunstig brønnplassering ble det foretatt flere sonderboringer, enkle testpumpinger og prøvetaking av grunnvannet og løsmassene. Resultatene fra disse undersøkelsene viste store variasjoner i vanngiverevne og kjemisk vannkvalitet.
Frie emneord: Geologi Utviklingsbistand Organisasjonsstruktur Oppbyggingsbehov Rapporten gir en kortfattet oversikt over geologien i Etiopia og Eritrea, samt en oversikt over de viktigste mineralske ressurser. Videre beskriver rapporten de Geologiske Undersøkelser i begge land, samt deres ansvarsområder og tjeneste tilbud.
Fem borehull som i utgangspunktet ga lite eller ikke noe vann er hydraulisk trykket. Mansjettplassering (dyp) er valgt ut fra borehullsloggene. Tre av brønnene, der leire antas å tette sprekkesonene ga moderat kapasitetsøkning. To brøn- ner som sannsynligvis ikke har leire på sprekkene ga god - meget god kapasi- tetsøkning.
Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre.
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge.

Sider