380 resultater
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
Formålet med grunnvannsundersøkelsene i Tjelderdalen er å finne ny vannkilde til Aspåstjønna og Andølvatn vasslag. Rapporten er skrevet på grunnlag av Sonja Ekkers hovedoppgave i ingeniørgeologi, NTH. Det er i den forbindelse utført omfattende grunnundersøkelser (sonderboringer og enkle testpumpinger) av breelvavsetninger i Tjelderdalen.
Undersøkelsene i Høgtuva og Sjona grunnfjellsvinduer i Nordland ble gjennom- ført i perioden 1980-1990. Det detaljerte og mest omfattende arbeidet inklu- dert diamantboring på selve Bordvedåga-forekomsten ble utført fra 1984-88. NGU har stått for planlegging og gjennomføring av arbeidene med støtte fra Norsulfid A/S, Nordland Fylkeskommune, NTNF og Rana Utviklingsselskap. Beryllium-forekomsten ligger i grunnfjellsgranitt av antatt alder på 1700- 1900 M.a.
NAVF har bevilget 3 års stipendium for forsker. Dr.ing. Ø.Øyen ble ansatt som stipendiat i tiden 01.08.89 til 31.07.92, men sluttet for å gå over i annen stilling. Rapporten summerer opp prosjektets status ved stipendiatens fratredelse. Det er skrevet 9 NGU-rapporter og 1 foredragsabstrakt om korre- lasjonsberegninger mellom sykelighetsrater for kreft og innhold av total og syreløselig fraksjon av 28 grunnstoffer i flomsedimenter. Alternative videre planer er skissert, men ikke vedtatt.
Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m.
NGU utførte i samarbeid med Norwegian Talc, Altermark helikoptermålinger (magnetometri, radiometri og VLF) høsten -91 over tre små områder nær Alter- mark, Nordland fylke. Det ble målt ca. 500 profilkilometer. Hensikten med målingene var å finne nye talk forekomster for å sikre driften av gruva. Resultatene er representert som profil og kotekart med farger plottet ut på en calcomp 58000 elektrostatisk fargeplotter. Målerstokken er 1:20.000.
I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell.
Sannsynligheten for å treffe på en vannførende sprekk når man borer i fast fjell kan økes ved å bore et skrått hull med optimal fall og retning. Rapporten beskriver hvordan man kan kalkulere hullets optimale orientering mht fall og retning for to vanlige sprekkemønstre. Den diskuterer hvordan metoden kan benyttes i et mer generelt tilfelle.
Kvænangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak fra fjell og løsmasser generelt er gode.
Nordreisa er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannvannsuttak fra løsmasser og fjell innen de prioriterte områdene er generelt gode.
The report is a summary of a poster that was presented at the 20. IUGG (Inter national Union of Geodesy and Geophysics) meeting in Vienna, August 1991. The Geological Survey of Norway (NGU) has covered the whole of Norway and its continental shelves with aeromagnetic surveys between 1965 and 1975. These data were complemented recently by significant acquisitions of new data from the northern Barents Sea.
De siste årene er det rapportert unge bevegelser i berggrunnen langs forkast- ninger i Finnmark og på Sørvestlandet. Størrelsen på disse bevegelsene er 0.5 - 1 mm pr. år. Det er av interesse å finne ut om aktive forkastninger er begrenset til disse sørlige og nordlige områder av Norge eller om de også opptrer i andre deler av landet.
Rapporten inneholder de emneord, med henvisninger, som kan benyttes ved beskrivelse og gjenfinning av dokumenter registrert i NGUs referansearkiv. Emneordlista består av en hoveddel med indeks- og oppslagstermer, samt egne utskilte lister for "fagområde" og "form".
Nord-odal kommune har prioritert fem områder hvor mulighetene for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nord-Odal kommune er en B-kommune. Vurderingene er basert på en dags oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Juptjern - Svarttjern, Knapper, Fjell, Bekkegrenda og Austvatn - Bakkefløyta.
Vikna kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Nordaunet, Drag, Setnøya og Borgan; mulig i både løsmasser og fjell, Lødding; mulig i løsmasser, Valaunet/Sundsvågen, Berg, Hunnestad og Tjønnsøya; mulig i fjell. Mange av de eksisterende fjellbrønner har gitt saltvann.
Tre sandrygger i Komagelvdalen av eolisk kvartssand er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et produkt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innhildet er nå 0.126 &. Kjemisk tilfredsstiller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
Kåfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser generelt er gode innenfor de prioriterte områdene.
I forbindelse med grafittundersøkelser ved Vikeid er det utført CP-målinger med jording i 6 forskjellige soner. Hensikten med dette var å kartlegge størrelsen og beliggenheten til grafittmineraliseringer avdekt i røskegrøfter. Grafitten ved Vikeid opptrer i flere større eller mindre elektrisk isolerte soner. Den største av disse er relativt flattliggende og kan følges i ca. 1000 m. men både østlige og nordlige begrensning er åpen. To av de påviste sonene er steiltstående med strøklengde ca.
Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning.
As a part of the cooperation between the Geological Institute, Kola Scientific Center of the USSR Academy of Science and the Geological Survey of Norway, seismic and slingram profiling was carried out iin 6 areas on the Kola peninsula. Aims of these investigations; 1) mapping of soil thicknesses and composition, 2) locating conductive structures in bedrock, 3) studies of P-wave velocity anisotropy.
Som endel av de oppfølgende mineralressurs undersøkelsene i Nord-Trøndelags- programmet er det blitt utført undersøkelser av kyanittførende bergarter i Åfjord-Roan området. Kyanitt mineraliseringene er knyttet til 2 typer berg- arter. 1- Kyanittførende mafiske gabbroer i Kråkfjorden og Brandsfjorden. Disse bergartene høytrykks granulitter med mineralogi som domineres av klinopyroxen, kyanitt, granat og rutil. For gabbroide bergarter er dette en meget uvanlig sammensetning.
Rapporten sammenlikner to metoder for å undersøke korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i norske kommuneaggregater. Beregningene er utført på skalerte data. Sammenlikningen viser at metodene til en viss grad gir samsvarende resultater. Dette er rapport nr. 9 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse. Prosjektleder: Bjørn Bølviken.
I dette vedlegget til rapporten: Jordsmonnets motstand mot forsuring i Sogn og Fjordane fylke, er det gitt forklaring til endel definisjoner som er brukt i rapporten. Videre inneholder vedlegget tilsammen 69 kartbilag og 118 tekstbilag. Alle rådatakart, statistiske parametre og analyseresultater er vist i tabeller, diagrammer og analyselister.
I 1983-96 gjennomførte NGU i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune en kartlegging av den geokjemiske fordeling av opptil 40 grunnstoffer i fylket. Hovedhensikten med kartleggingen var å klarlegge mulighetene for funn av mineralske råstoffer. Denne rapporten tar for seg hvordan materialet er forsøkt nyttet i miljø- kjemisk sammenheng.
I 1988 gikk NGU til anskaffelse av utstyr for målinger av grunn refleksjonsseismikk på land. Prosjektet "Refleksjonsseismikk på land" ble opprettet med tanke på utvikling av teknikk og kompetanse. Etter 3 år med anvendelse av metoden er prosjektet avsluttet, og rapporten er ment som en sluttrapport. Rapporten beskriver bl.a.
Etter en forprosjektfase i 1989/90, hvor det både ble laget en referansedata- base over tidligere undersøkelser og utarbeidet en plan for maringeologisk kartlegging av øvre lag innen norske havvbunnsområder, startet selve gjennom- føringen av MGK-planen i 1991.
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Rapporten behandler temaene byggeråstoff (sand og grus, pukk, blokkstein og gulv- og veggfliser), grunnvann i løsmassene, løsmassenes egenskaper som resipient, verneverdige forekomster og berggrunnen og løsmassenes bufferegen- skaper overfor sur nedbør. Resultatene er presentert i tekst og temakart. Byggeråstoffsituasjonen i kommunen er god, og flere sand- og grusforekomster nær forbruksområdene har gode egenskaper for veg- og betongformål.
Som et ledd i NGUs vurdering av aktuelle geofysiske målemetoder for kart- legging av vannførende sprekkesoner i fjell, er ABEMs VLF-instrument WADI testet. Dette instrumentet registrerer og lagrer data digitalt. Det kan utføres filtrering og automatisk tolkning av fall og dyp ned til strøm- konsentrasjon i bakken. En overordnet målsetting var å vurdere om instru- mentet kunne bidra til økt effektivisering ved datainnsamlingen ved NGU.
Investigations in the Høgtuva and Sjona basement windows in Nordland County were carried out from 1980 to 1990. Detailed work including drilling on the Be-deposit at Bordvedåga was done from 1984 to 1988 by NGU in cooperation with Norsulfid A/S. The Be-deposit is located in granitic basement rocks of supposed age 1700 - 1900 M.a. The emplacement of the ore was prior to the amphibolite grade metamorphism and foliation of the basement during the Caledonian Orogeny.
Tinn kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Tinn kommune er grunnvannsmulighetene knyttet til breelv- og elveavsetninger rundt Tinnsjøen. I de prioriterte områdene Miland, Atrå og Austbygdi er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak. Berggrunnen i vest gir en kapasi- tet på 0.2 - 0.8 l/s. I øst er trolig bergartenes vanngiverevne mindre.
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Bjarkøy er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov generelt synes å være gode.
I forbindelse med forslag til plassering av rørbrønn på Gulløymoen etter undersøkelsene i 1976, har det rådd usikkerhet om plassering så nær elva Folla var forsvarlig. Det har i tidsrommet fra til 1990 vært gjennomført tilleggsboringer som viser svært variable forhold, men det har ikke ført til noen beslutning om beliggenhet. I forbindelse med GiN-programmet i Hedmark, ble området revurdert og to nye boringer utført i august 1991.
Rapporten omfatter geologiske- og geofysiske undersøkelsert i et område ved Porsvann PGE/Cu-forekomst. Den geofysiske undersøkelsen bestod i kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP). Den geofysiske undersøkelsen har vist at det innenfor interessante meta-pyrok- senittområdet nord for vannet er tre mineralliseringer av betydning. Strøk- utstrekningen er ca. 75 m for de to sterkeste sonene og ca. 200 m for den svakeste sonen. Ingen av sonene går ut i vannet.

Sider