331 resultater
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Fortsatt boring i diamantborhull påbegynt juli 1964. Borhullet er påsatt på V-siden av Lågen like over brua i Fåberg og er planlagt å gi et strategrafisk snitt gjennom den eokambriske sparagmittformasjonen ned til grunnfjellsspeneplanet. Dette ble fra først av antatt å ligge på ca. 200 m.'s dyp. Boringen var planlagt av professor Steinar Skjeseth og den geologiske ledelsen og bearbeidelsen av kjernemateriale skulle utføres av geolog J. O. Englund.
Rapporten omhandler et måleoppdrag med geofysiske helikoptermålinger for Grong Gruber A/S over Huddingsdalen, Røyrvik, Nord-Trøndelag. Det ble målt 1190 profilkilometer med magnetiske-, elektromagnetiske- og VLF-instrumenter, og området dekker ca. 200 km2. Oppdraget ble utført som sammarbeidsprosjekt mellom NGU og Aerodat Ltd., Canada. Målingene ble utført med Aerodat's instrumenter, og prosessering av måledata ble gjort i Canada.
Grusregisteret i Vennesla kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 9,4 mill. m3 fordelt på 15 forekomster.
Grusregisteret i Kvinesdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 7 mill. m3 fordelt på 16 forekomster.
Frie emneord: zink. Sammendrag på norsk: Suprakrustalene i Rombakvinduet består av en kompleks serie med vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, med mindre innslag av karbonater og kvartsitter. De intruderes av mafiske ganger, mafiske-intermediære plutoner og granitoide batolitter (1700-1800 mill. år). Området har gjennomgått nedre amfibolittfacies metamorfose etterfulgt av retrogradering til grønnskiferfacies langs et N-S-gående lineament.
Bærbar XRF-analysator har vært utprøvd i feltsesonger. Hittil har 6 aktuelle elementer vært bestemt: Ca, Ti, Sn, La + Ce og Ba. Det er også foretatt laboratoriemålinger på de samme elementene. Analysatoren er enkel å betjene og har gitt pålitelige semikvantitive måleresultater. Største fordel ved instrumentet er at målingene kan utføres på stedet og begrense prøvetaking og kjemiske analyser vesentlig.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Rissa kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfelle også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige.
NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Eksisterende borebrønn er forurenset av parafin. Ny boreplass er tatt ut. Mulighetene for å få tilstrekkelig vann anses som gode, men det er fortsatt en viss forurensningsfare.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Råde har ikke sand- og grusressurser av betydning.
Grusregisteret i Vågan og Vestvågøy er etablert. Hensikten med registeret er å gi en oversikt over tilgjengelige sand- og grusressurser i området. Materialets egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. I Vågan kommune er 7 forekomster med sortert sand og grus registrert med et volum på 615 000 kbm. Det er registrert 1 pukkverk i drift ved Svolvær. I Vestvågøy kommune er det registrert 43 forekomster; hvorav 8 av disse er volumberegnet med et samlet volum på 3.571 mill.kbm.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er utført geofysiske forsøksmålinger over mulig baryttførende breksjesone i Trollfjorddalen, Berlevåg i Finnmark. Hensikten med dette var å vurdere nytten av metoder som VLF, magnetometri og gravimetri i prosepekteringen etter barytt. VLF gir svake anomalier over forkastningssoner i området. Magnetiske målinger var mislykket på grunn av instrumentfeil.
Grusregisteret i Hægebostad kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 7.4 mill. m3. Det er kartlagt 9 forekomster.
Grusregisteret i Lyngdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Lyngdal kommune er det registrert ca. 11 mill. m3 sand og grus.
På oppdrag fra Hemne kommune har NGU utført undersøkelser av sand- og grusforekomsten ved Støland. Undersøkelsene startet høsten 1984, med seismiske undersøkelser og boring av et borhull, NGU-rapport nr. 85.074. I mai 1985 ble det utført oppfølgende undersøkelser ved hjelp av flere boringer med Borros borerigg, og graving av prøvegroper med traktorgraver. De oppfølgende undersøkelsene har vist at ryggen øst for massetaket består av morenemateriale, og er ikke aktuell for teknisk bruk.
Rapporten gir en fremstilling av NGUs innsats i forbindelse med kartleggingen av det radioaktive nedfallet i Norge etter Tsjernobylulykken. En tidligere rapport nr. 86.160 er en fagrapport der målemetoder og resultater blir presentert. Rapporten er delt i følgende hovedkapitler: Forord, bakgrunn, kartlegging av nedfallet, informasjon til presse og publikum, NGUs bidrag til fremtidig beredskap og overvåking.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Prosjektet startet 1985. Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten hadde da vist at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølging innenfor den påviste bariumprovinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Barytt forekommer også på årer og som sement i ulike sandsteiner.
Undersøkelsesboringer er utført September 1986, i forbindelse med utlegging og framtidig vannbehandling fra grunnvannsforekomsten på Granli.
Alternative løsninger av vannforsyning etter brønnskade vurderes. Det konkluderes med at dypbrønnsboring i fjell er beste løsning selv om det er viss fare for saltvannsinntregning ved store vannuttak.
11 steder i kommunen ble vurdert for uttak av prøvebrønn som et forprosjekt før flere boringer i 1987. Både fjell- og løsmasseboringer ble vurdert. 2 steder for fjellbrønner ble tatt ut for boring i 1986.
Elektriske målinger er utført over mulig vannførende sprekksoner ved Vangsnes. Rapporten meddeler resultatene fra målingene og beskriver hendelsesforløpet etter de geofysiske målingene. Målingene gav få interessante anomalier og mulighetene for større grunnvannsuttak ble vurdert som begrensede. Oppdragsgiver ville likevel ha utført boringer, og resultatet fra disse må sies å være nedslående.
Rapporten omhandler prøveboringer i fjell i forbindelse med vannforsyning til Tustna kommune.
Det bygges ny fergeterminal ytterst på Nesoddtangen. Mulighet for grunnvannsforsyning ble undersøkt. Fare for forurensninger. Sted for prøvebrønn ble tatt ut.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
En kombinasjon av steiltstående NNV-sprekker kombinert med foliasjon som faller V synes å føre forurensning fra brønneierens septiktank til borehullet. Ny boreplass er tatt ut.
Rapporten dokumenterer det metodiske opplegget og feltmetodikken til Grus- og Pukkregisteret. Rapporten gir informasjon om arbeidet fra en starter innsamling av data under feltregistrering, til data er ferdig innlagt i databasen. Eksempler på produksjon av økart og tabeller er vist for kommune- og fylkesrapporter. Rapporten erstatter Miljøverndeptets. rapporter T-521 og T-522, Grusregisteret del 1 og 2.
I forbindelse med en undersøkelse av hvor egnet bark er som prøvetakingsmedium i geokjemisk prospektering (NGU-rapport 86.013) ble det samlet inn bakgrunnsprøver langs riksveien på vestsiden av Mjøsa. Disse inneholder mere bly enn bark samler inn over en blyglansførende kvartsitt i Nøssmarka, Snertingdal. Dette kan tyde på forurensning av barkeprøvene fra bileksos. I så fall er bark et egnet prøvemedium for å påvise blyforurensning fra bileksos.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Gull og nikkelførende kobbermineraliseringer opptrer i et geologisk miljø som har mange likhetstrekk med Bidjovagge. Kobber-gull -mineraliseringer opptrer i en hydrotermalt omvandlet metadiabas, mens kobber-nikkel-mineraliseringer finnes i en antatt stratigrafisk overliggende sedimenthorisont med vekslende grafitt-skifer, biotittskifer, karbonatbergarter og albittfelsitt. Tolkning av gravimetridata viser at hele sekvensen ligger inne i et ca.
Rapporten inneholder sammendrag av 8 foredrag som ble holdt på Finnmarksdagen på NGU 05.03.86. De gis statusrapport for Finnmarksprogrammet. Videre handler tre sammendrag om gull-undersøkelser i Karasjokområdet. Fire foredrag belyser forskjellige sider ved mulighetene for å finne baryttforekomster i Finnmark.
I rapporten presenteres en plan for geokjemisk kartlegging av Nordland og Troms. Siktemålet er å kartlegge innholdet av grunnstoffer og kjemiske forbindelser i overflatevann, bekkesedimenter og løsmasser (morene). Prosjektet blir oppstartet i 1986 og avsluttet i 1988. Den totale kostnadsramme er kr. 5 286 000.-

Sider