26 resultater
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Ved Sørskardvatnet er det påvist svake wolfram-mineraliseringer (scheelitt) i en kvarts/karbonat-skifer, i kvartspegmatitter og i turmalinpegmatitter. Disse bergarter opptrer innenfor en 100 - 200 m mektig og flere mil lang, sterkt deformert sone mellom 2 kaledonske skyvedekke-enheter. En wolframholdig bergartsprøve fra biotitt/karbonat-skiferen inneholder et forhøyet gullinnhold (22 ppb), mens en pegmatittprøve inneholder 165 ppb.
Rapporten meddeler resultater fra laboratoriemåling av IP-effekt og spesifikk motstand på prøver fra Mjønes, og fra IP-, RP- og SP-målinger i felt. Hensikten med disse undersøkelsene var å vurdere størrelsen av påviste Pb-, Zn-, Cu-mineraliseringer i feltet. Laboratoriemålingene viser meget klar kontrast i IP-effekt mellom mineraliserte og ikke mineraliserte prøver. Noe tilsvarende for spesifikk motstand er ikke påvist.
3 områder med spredt bosetting i Bindal kommune er undersøkt med tanke på grunnvannsforsyning til enkelthusholdninger og mindre fellesvannverk. For området Bogen-Kjærstad anbefales ikke grunnvann som kilde for fellesvannverk, men brønner for enkelte hus kan gi tilfredstillende resultat. For områdene ved Opdal og Skjelviksjøen er det tatt ut i alt 16 mulige borplasser for vannforsyning til bolighus eller gårdsbruk.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
Hensikten med undersøkelsen har vært å undersøke nærmere m.h.p. både vei- og betongformål noen av de forekomstene med sortert sand og grus som er registrert i Grusregisteret etter anvisning fra kommunen. Det ble i denne omgang lagt vekt på å fremskaffe sikrere opplysninger om volum og materialsammensetning ved hjelp av hammerseismikk, vertikal elektrisk sondering og slagsonderboring. Sanden fra Peleandsmoen ved Tollåsen er vurdert som tilslag i betong ved prøvestøping og med godt resultat.
I forbindelse med undersøkelse av muligheten for produksjon av betongplattformer i Ofotenregionen, ble NGU engasjert av Nordland fylkeskommune, Næringsavdelingen, for å vurdere volum og kvalitet for en del utvalgte sand- og grusforekomster. Undersøkelsene er utført ved hjelp av seismiske undersøkelser, sonderboringer med Borros borerigg og sjaktgravinger i terrasseskråninger.
Sedimentology and lithostratigraphy of the tidal flat deposits of the Steinsfjorden Formation (Wenlock) of Ringerike, Southern Norway.Snorre OlaussenPage(s): 1-25Ages of metamorphic and deforma
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
5 steder i Steigen kommune er befart med tanke på å skaffe grunnvannsforsyning. For Nordfold er det godt håp om å supplere eksisterende vannforsyning, men en vil neppe kunne dekke hele vannbehovet. Borplasser er uttatt. For Lakså foreslås primært brønnboring for separat vannforsyning til enkelte gårdsbruk med vannproblemer. For Holkestad er det godt håp om å dekke hele vannbehovet med grunvann fra noen få borpunkter. Borplasser er uttatt.
I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn.
Etter anmodning fra entrepenør Magnus Isaksen, Inndyr, undersøkte NGU sommeren -83 et dolomittfelt i Ertenvågdalen (Ertenvågen dolomittfelt) Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen ble det i feb./mars -85 skutt en røsk i det sentrale partiet av dolomittfeltet.
Kartlegging i Gautelisområdet er et ledd i NGUs undersøkelser i Skjomen-Rombaken grunnfjellsvindu, som har som målsetting å utrede hovedtrekkene i den geologiske utviklingen og vurdere muligheten for gullforekomster. Området inneholder diverse suprakrustalbergarter - gråvakkesedimenter, basiske til intermediære tuffer med enkelte felsiske lag, kalkhorisonter og konglomerater. Flere generasjoner basiske til sure instrusiver gjennomskjærer suprakrustalene.
Prøvepumpingsresultater etter 2 måneders pumping er vurdert. Anlegget antas å kunne erstatte overflatevann i nedbørsfattige perioder.
Løsmasseforholdene skulle undersøkes på 2 lokaliteter i Ofoten, hvor det kunne bli aktuelt å ta ut sand og grus for bygging av betongplattformer. Det ble beregnet mektigheter på opp til ca. 50 m på begge steder. Koordinater for Beisfjord er 32W 6077 75847.
Etter anmodning fra Nordland fylke, Beiarn kommune og entreprenørfirmaet H. & O. Bernhardsen, undersøkte NGU våren -84 et dolomittfelt, Larsos, ved Storjord i Beiarn. Tidligere undersøkelser antyder at det i feltet finnes betydelige mengder "ren" hvit dolomitt. Våre undersøkelser ble konsentrert om to utvalgte områder av dolomittfeltet. Undersøkelsene omfattet overflate- kartlegging supplert med et sonderende diamantborprogram på totalt ca 50 m.
Ved Humlebekk ble det totalt boret 114,6 m. fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 32 5458 66279. På Høgtuva ble det totalt boret 99,9 m. fordelt på 5 hull.
I metasedimenter like over grunnfjellet i Mjønesskardet er det påvist en rekke stratabundne Pb-Zn-Cu mineraliseringer. Mineraliseringene er i tilknytning til 1-10 m mektig og opptil 1-2 km lange rustsoner. De består av sølvholdig blyglans, sinkblende, kobberkis, magnetkis og svovelkis. De rikeste mineraliseringene opptrer i tilknytning til foldeknær (m-skala).
Prøver av bekkesedimenter, morene og bekkevann ble samlet inn fra 291 lokaliteter innenfor 900 km2 (Langøya). Bekkesedimenter og morene ble analysert på syreløselig del av 29 grunnstoffer (Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, Zn, Zr). Vannprøvene ble analysert på 21 grunnstoffer (Al, Ba, Be, Ca, Cd, Co, Cu, Fe, K, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, Pb, Si, Sr, Ti, V, Zn).