354 resultater
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innen kartblad 1420 IV Stangvik. Målingene omfatter 5 profiler med samlet lengde vel 2,5 km. Et 1,5 km langt profil er målt fra Hals og nordvestover mot Røkkem. Profilet følger toppen av ryggen som skiller Stangvikfjorden fra Ålvundfjorden. Løsmassemektigheten er størst like nordvest for midten av profilet med ca.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Denne rapporten er en sammenstilling av de oppfølgende pukkundersøkelser som ble utført i Østfold høsten 1984, og bygger på NGU-rapport nr. 84.041. Rapporten omfatter 6 nye forekomster, hvorav lokaliteten KVISERUD i Eidsberg kommune gav ekstremt gode analyseresultater. En del tidligere registrerte forekomster er rekartlagt.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Rapporten gir en tolkning av CP-, IP-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. I forbindelse med et diplomarbeide i feltet ble det også utført tyngdemålinger og resultatene fra disse blir vurdert. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å kartlegge forløp og størrelse av kjente kissoner, samt undersøke mulighetene for å finne nye soner. Målingene har gitt interessante anomalier og feltet anbefales fulgt opp med utvidede geofysiske målinger og diamantboringer.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
Det ble gjort refraksjonsmålinger på Svelvikryggen og særlig i det grunne området av Drammensfjorden umiddelbart syd for ryggen. En tok sikte på å skaffe opplysninger om løsmassenes mektighet og sammensetning. Lydhastighetene kunne ha betydning for tolkning av refleksjonsmålinger som NGU hadde gjort i tilgrensende områder.
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hole kommune har små reserver av sand og grus.
I perioden 1983-1985 er Grusregisteret forandret og noe forenklet ved NGU. Denne rapporten inneholder det metodiske oppegget for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffsom NGU vil følge for etablering av grusregister i resten av landet. Rapporten erstatter rapport T-521 utgitt av Miljøverndepartementet i 1981.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker.
Muligheter for å skaffe grunnvannsforsyning til Smellror og Komagvær i Vardø er undersøkt. For Smellror anbefales utnyttelse av kilder eller boring i fjell - hvis ikke tilknytting til Vardøs vannforsyning blir aktuelt. For Komagvær foreslås boringer i fjell ettersom det ikke er grunnvannsreserver i sand og grus langs Komagelva. Forekomstens navn og koordinater: Komagvær 406 7795 og 425 7811.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelig ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 127 lokaliteter på kartblad 2018 I Engerdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune har NGU, Finnmarksprogrammet foretatt detaljerte sand- og grusundersøkelser i 3 forekomster og enkle undersøkelser i 5 andre forekomster nær Kautokeino tettsted med tanke på uttak til veg- og betongformål. Hele strekningen fra Kautokeino til Masi langs Rv. 93 er befart og 2 forekomster i Masiområdet er supplerende undersøkt med tanke på sand- og grusuttak.
UNIRAS er et programsystem for behandling av geodata og presentasjon av rastersystemer som Applicon fargeplotter og fargerasterskjermer. KRIGPAK er en del av UNIRAS og inneholder rutiner for interpolasjon og presentasjon i to og tre dimensjoner. Rutiner for beregning og framstilling av semivariogram, blokk-kriging og 3-D presentasjon og snitt er testet i denne rapporten og nytten av rutinene er vurdert.
Beskrivelsen er en tematisk behandling av kvartærgeologien innen blad Slidre, som sammen med 27 tilsvarende kartblad danner grunnlaget for beskrivelsen til oversiktskart Jotunheimen, NGU nr. 374. Hovedvekten er lagt på dreneringen under siste del av avsmeltningstiden og jordartenes smeltevannsbetingede former, men det må henvises til innholdsfortegnelsen. Teksten er lagt opp slik at den skal kunne oppfattes av lesere uten særlig geologiske forkunnskaper.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret pressenteres i form av kart og tabeller.
Rapporten beskriver status for berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:50 000 ved avslutningen av Fase 0 for det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. En plan for berggrunnskartlegging i de første fire årene av selve programmet er fremlagt.
Humusprøver (217 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Knuserier og mineralseparasjonslaboratorier ved Sgab i Luleå og Naturhistoriska Riksmuseet er besøkt. Bakgrunnen for reisen er de nye oppgaver og derved økte krav som settes til mineralseparasjonslaboratoriene ved NGU. Av utstyr som har særlig intresse for NGU kan nevnes: Tungvæskesentrifugalseparator, magnetittseparator, valsemølle og SWECO siktemaskin.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
En caravanplass for 150 enheter samt 15 hytter var under bygging. Vannbehovet ca. 1000 l/time med utjevningsbasseng. Bergart kvartsitt Boreplass ble tatt ut.
Det var planlagt 2 hyttefelt med henholdsvis 40 og 50 hytter. Bergarten er kvartsitt med noe glimmer og endel pegmatitt. Boreplasser ble tatt ut.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten ved seksjonen i 1984.
Undersøkelsen gjaldt investering av gjenværende ressurser omkring Aae grustak samt muligheten av grus under Høgklumpmyra.
I forbindelse med utbygging av grunnvannsforsyningen fra Kilemoen til Hønefoss, ble to nye undersøkelsesboringer gjennomført høsten 1985. Hensikten med boringene er endelig plassering av nye brønner.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 eneboliger. Bergarten er grovkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Reiserapport fra studiereise USA, juli 1984. Forfatteren besøkte: USGS/ Denever, NCC og Hewlett Packard. Formålet var å orientere seg om nye edb systemer/utvalg på markedet.
Rapporten beskriver resultatene fra geofysiske målinger utført i forbindelse med NGU's grunnvannsundersøkelse på Sjølandøra, Sunndal kommune. Vertikale elektriske sonderinger har påvist relativt grove materialer ned til ca. 20 meter over hele øra, og utsiktene for å ta ut grunnvann synes gode. Et begrenset område med spesielt grovt materiale indikeres, og fremtidige brønner bør plasseres innenfor dette.

Sider