250 resultater
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
På grunnlag av konklusjonene i rapport 79046 er det tatt ut forslag til borplasser for utvidet vannforsyning til Våle og Ramnes. Borplassene er stort sett valgt i tilknytning til regionale sprekkesoner.
Grunnvannsanlegget i løsmassene langs Flisa elva ved Skansen anbefales utbygd. Undersøkelser i henhold til tidligere rapporter O-76132.
I forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegg på Langholmen i Hittersjøen utførte N.G.U. endel undersøkelsesboringer, med anbefaling om plassering og utforming av en rørbrønn.
Rapporten legger frem resultater fra befaringer av Statens bergrettigheter i Vesterålen og Lofoten gjort i 1978-79: Kaldjord/Lonkanfjord, Matmoderen, Napp, og Eggum på jern (magnetitt) og Kjellbergvik på molybden. Av disse ble ikke skjepene på Napp og Eggum funnet. Det ble dessuten foretatt en befaring av magnetittforekomstene på Smorten og gjort mislykket forsøk på å finne hematittforekomstene på Vestpolltind. Rettighetene til begge disse feltene ligger i private hender.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Cd. Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Det er gjort en kartlegging og prøvetaking av mineraliseringene i gullfeltet på Ringvassøya. Gullfeltet ligger i et overskjøvet grønnsteinsbelte som antas å ha kaledonsk alder. Mineraliseringen er knyttet til kvartsganger av små dimensjoner. De er fra dm til m tykkelse og et par titalls metre i utstrekning. To kryssende gangretninger finnes. Kvartsgangene i feltet anses foreløpig små og av liten økonomisk interesse.
I Skrukkelia området er det, med utgangspunkt i bekkesedimentanomalier påvist to større områder med molybdenglans-mineraliseringer av porphyry type. Aurtjern mineraliseringen ligger i gneiser nær kontakten til Aurtjern granitten som er en uavhenging permisk intrusjon inne i de prekambriske gneisene. Mineraliseringen er undersøkt med 7 borhull, men analyseresultatene foreligger ikke ennå. Osttjern mineraliseringen ligger 500 m sør for granitten i prekambriske bergarter.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med klar- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene i Området.
Undersøkelser som omfatter jordbunnsbeskrivelse, seismikk, undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindals moen.
Undersøkelsesboringer utført i forbindelse med plassering av en ny rørbrønn i løsavsetningene ved Mjøsa, for mulig å unngå jerninnholdet som gjør seg gjeldende ved nåværende brønn.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn.
For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen.
Interferenseffekter av elementene Si, Ba, Sr, Na, Cu, Mn, K, Ca, Pb, Zn, Mg, Cr, Fe, V, Co, Li, Mo, Ni, Cd og Al ved beryllium-bestemmelser med atom- absorpsjon er undersøkt i syntetiske løsninger. Løsningene hadde en syre- konsentrasjon på 1.8N HNO3. Innholdet av de forannevnte elementer i løsningene tilsvarte det som kan foreligge i naturlige geokjemiske (bekkesediment) prøver. Be-konsentrasjonen i løsningene var 2 ug/ml.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavstningene på Hennisand til Nes kommune ga ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m. med meget jern og høyt klorid- innhold i grunnvannet.
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Rapporten omhandler geologiske undersøkeler av tilløps- og utløpstunnel til Kolsvik kraftstasjon. Tunnelen skjærer gneisbergarter vest for og deler av Bindals-granitten. Undersøkelsene var konsentrert om gangbergartene som intruderer gneisene. Det er gjort målinger av radioaktivitet som ga ca. 200 i/s i intrusivbergartene og lave verdier i gneisene. Små mengder scheelitt ble funnet ved hjelp av UV-belysning knyttet til skarnsoner. 5 prøver av gangbergartene er analysert på gull.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
Etter henvendelse fra Finnmark Jordsalgskontor og Alta kommune har NGU utført sand- og grusundersøkelser av utvalgte forekomster innenfor kommunen. I forbindelse med at grustaket i Sandfallet legges ned, ble Jordfallet og Nerskogen kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:5 000, og undersøkt med hensyn på sand- og gruskvaliteter- og mengder. Undersøkelsene er utført ved hjelp av bl.a. traktorgraver, prøvetakende borutstyr (auger-) og seismikk.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Med utgangspunk i tidligere undersøkelser er de mest interessante løsmasseavsetningene undersøkt i detalj med tanke på anvendelse til byggetekniske formål. Elveterrassene som dominerer landskapet i dalen, består hovedsakelig av sand under et topplag med noe grovere materiale. Sanden i disse avsetningene er i de fleste tilfeller for ensgradert til å egne seg til teknisk bruk. De områdene som peker seg ut som de beste for dette formål er breelvavsetningene ved Lillealmenningen og Storalmenningen.
I samarbeid med utbyggingsavdelingen og kartkontoret i Finnmark fylke, ble det av NGU i 1979 prioritert kvartærgeologisk kartlegging i Repparfjorddalen. Etter at dette arbeidet var utført, foretok NGU's faggruppe for byggeråstoff og ingeniørgeologi kartlegging og kvalitetsvurdering av en del aktuelle sand -og grusavsetninger for å bestemme brukbarheten av disse til vei -og betongformål. Den ytterste delen av dalen, fra Skaidi til elvemunningen ble undersøkt i detalj.
- Hensikten har vert å påvise forekomster og vurdere hvilke av disse som egner seg for veiformål. Også bergarter egnet for veiformål er vurdert ut i fra to tidliger skrevne rapporter. - Området er kartlagt og det er tatt prøver for analyse på sprøhet og flislighet og til kornfordelingsanalyse. - De grovere sorterte løsmassene inneholder ofte uønsket mye sand i forhold til grus og steinfraksjonen. Kommunen har godt med rene sandforekomster som dekker store deler av dalbunnen.
Ramnes og Våle benytter grunnvann fra fjell i sin vannforsyning, men har i den senere tid fått problemer med både kvalitet og kvantitet. Muligheten for å utvide og forbedre vannforsyningen er vurdert på bakgrunn av innsamlede brønndata og kjennskap til områdets geologi. Områder for nye prøveboringer er foreslått. Flyfoto er benyttet i stor utstrekning. Områdets lavabergarter og dypbergarter antas å kunne gi tilstrekkelige vannmengder ved boring, men vannkvaliteten er mer usikker.
Som et ledd i undersøkelser av Statens bergrettigheter ble det høsten 1979 foretatt en befaring av Jækteneset kisforekomst ved Villsvik på Hisarøy i Gulen. Forekomsten som består av enkelte 1 - 5 mm mektige striper og en ubetydelig impregnasjon av svovelkis tilknyttet de vestre deler av en ca. 50 x 100 m stor gabbrokropp, er uten økonomisk interesse.
Etablering av grunnvannsuttak på Kilemoen medfører opprettelse av restriksjonssoner, blant annet m.h.t. sand -og grusuttak. For å få et bedre grunnlag for vurdering av erstatningsspørsmål og forsvarlig omfang av sand -og grusuttak nær pumpebrønnen, ble det i mai / juni 1980 foretatt 5 boringer med prøvetaking (prøveintervall 3 m.) innenfor sone II A, hvor sand -og grusuttak i henhold til forslag skal underlegges søknadsplikt til SIFF.
User's manual for the finite element program TURAM is described. With the program we can calculate theoretical anomaly curves for real geological two- dimensional structures in the field of a line source (Turam cable). The program is user oriented and it generates the finite element grid auto- matically.
Undersøkelsen omfattet et ca. 2 km2 stort område syd for Geitvann bly- forekomst. Det fremkom IP-anomalier i tre adskilte områder langs den mineraliserte kalksonen. Den mineraliserte sonen ved hovedskjerpet hvor de rikeste Pb-gehalter er funnet, ser ut til å ha en begrensing langs strøket på ca. 200m. De bor- hull som tidligere er boret på denne sonen er tydlig påsatt på feil side av utgående, og kun nye borhull vil klargjøre sonens utstrekning mot dypet.
Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge en mineralisert sone på nordsiden av Njuovcokka samt å lete etter andre hittil ukjente soner i det overdekte området. Det ble utført VLF- og magnetiske målinger over et ca. 6 km2 stort område. VLF-målingene ga indikasjoner på flere til dels sterkt ledende soner med øst-vestlig utstrekning, hvorav flere også ga magnetiske anomalier.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område øst for Røros tettsted. Det ble utført både magnetiske-, elektro- magnetiske og radiometriske målinger over et ca. 200 km2 stort område. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Resultatene fra de magnetiske og radiometriske- og radiometriske målingene er automatisk tegnet på NGU's Calcompplotter etter behandling i regnemaskinen.
Det ble målt tre gravmetriske profiler over ultrabasitten ved Nævernes-Strøm i Velfjord. Det ble også gjort målinger langs Aunvatnet. Ultrabasitten for- årsaker kraftige tyngdeanomalier, og modellberegninger viser at kroppen har en betydlig utstrekning mot dypet, og at den går inn under glimmerskiferen i øst ved profil 3. Mektigheten mot dypet langs de tre profilene kan være fra 200-350 m.
Etter henvendelse fra næringsavdelingen i Nordland fylke har NGU undersøkt sand- og grusavsetningene i Leirfjorden med tanke på betongproduksjon i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Etter sommerens undersøkelser synes avsetningen ved Kobbelveid å inneholde ca. 80 000 m3 overveiende sandig materiale med egenskaper til betongframstilling tilsvarende vanlig god støpesand som man kan forvente å finne i landsdelen.
For grunnvannsforsyning til 2 eneboliger og en brakkeleir på Svanelvplassen foreslås brønnboring i gneisbergarter eller brønngraving/boring i løsmasser langs Svanelva. Løsmassene er ikke nærmere undersøkt. I Steinfjord er det ønsket store vannmengder til tettstedet med fiskebruk - i alt 35 m3 pr. time. En samler nå grunnvann fra kildeområde, men dette er for lite for de nye rekeplukkingsmaskinene. Innsamlingen av kildevann kan bedres ved å grave flere brønner og lage oppsamlingsbasseng.
I Laksådal-Oterstrand ble det totalt boret 470 m fordelt på 4 hull. Senter- koordinatene er 33W 4530 74260 på kartblad 1928 I Glomfjord. På Mir'kujåkka ble det totalt boret 3000,6 m fordelt på 4 hull. Senterkoordi- natene er 34W 5380 76660 på kartblad 1733 II Cier'te. På Dverberg ble det totalt boret 442,4 m fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene er 33W 5352 76684 på Kartblad 1233 II Dverberg.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Hensikten med årets undersøkelse var å foreta IP-målinger over impregnasjons- malmen for å se om den hadde utstrekning ut over det som tidligere var kjent. Innenfor det undersøkte området framkom det to sterke IP-anomalier, men ut- strekningen på begge sider synes å være for liten til at de har økonomisk interesse. Målingene ga heller ikke indikasjoner på at de er utholdende mot dypet. For videre prospektering etter samme type malmer anbefales en kombinasjon av IP-og magnetiske målinger.

Sider