236 resultater
Vurdering av mulighetene for å skaffe vann til 2 - 3 eneboliger og et gårdsbruk ved brønnboring i gneisbergarter. Massive berarter gir lite håp om noe godt resultat. Mulig boreplass er foreslått.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Det er boret 4 diamantborhull i Mir'kujåkka-området. 3 av disse på VLF-anomalier og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av grafittskifersoner både tilknyttet albittfels og i grønnskifre. Disse sonene er fattige på tungmetaller. Svak kobbersulfid-mineralisering finnes knyttet til breksjerte partier med karbonat som viktigste gangmineral. Gehalten når ikke over 0.14% Cu.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt.
Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler.
Den kontakt-metasomatiske sinkblendemalm i Glomsrudkollen gruve forekommer i en grønn amfibol og amfibol-granat skarn på grensen mellom en tidlig dannet granat-pyroksen skarn og marmor. Skarn og malmdannelsen har vært kontrollert av et sett med strøk- og tverrforkasninger. I gruvefeltet opptrer tre kalksteinssoner med mektigheter mellom 5 og 30 m. Hovedmalmen er knyttet til den østlige kalksteinssone som stryker langs Glitrevann kalderaens ringgang.
I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser.
Staten opprettholder 194 mutinger og 23 utmål i Knabeheiene. Det har vært ganske regelmessig drift i feltet fra 1875 til 1973. Knaben II grube er den eneste gruve av betydning. Den har produsert vel 8 mill. tonn malm med 0.21 % MoS2. Reservene (oppfart, påvist og sannsynlig malm) er på ca. 5 mill. tonn med 0.15 % MoS2. Feltet er ganske detaljert kartlagt og en del oppboret, men mulighetene for biprodukter er ikke tilstrekkelig utredet.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Skogøy bly-sink forekomst er undersøkt som en del av en større undersøkelse av bly-sink forekomstene i Nordland. Geologien på øya er kartlegt i målestokk 1:5000, og malmen er undersøkt og prøvetatt. Forekomsten er en stratabunden sinkblende- blyglansmineralisering av samme type som Djupvik-Skårnesdalforekomstene i Ballangen. Den ligger stort sett konkordant i granatglimmerskifer, ikke langt fra en ca. 20 m mektig, utholdende kvartsitt. Forekomsten er liten og har ingen økonomisk interesse.
Feltarbeidet foregikk i tiden 18. - 22. april 1977. Det har vært utført geofysiske målinger flere ganger i Rånafeltet, kfr. NGU Rapport 1580A. Ved Bruvannet har det bl.a. vært utført elektromagnetiske målinger(Turam- VLF-målinger). Resultatet av disse målingene dannet grunn- laget for VLF-målingene i 1977. Formålet med de nye VLF-målingene var i første rekke å få klarlagt det videre forløp mot vest av en sterkt ledende grafittførende sone tidligere påvist øst for Bruvannet.
Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt.
Formålet med befaringen av de 3 utvalgte sand -og grusforekomstene var å få en grov oversikt over kvalitet og anvendbarhet til tekniske formål, spesielt til betongtilslag, for så senere å kunne følge opp med detaljundersøkelser. De utvalgte forekomstene ligger ved Handelsbukt, Indre Hamnbukt og Vegnes. Ingen av disse har på grunnlag av den korte befaringen pekt seg ut til å være helt tilfredstillende som ressurs for betongtilslag.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter, innsamlet fra 1356 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Nordre Gudbrandsdal, Østerdalen og Østfold viser lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdresdistriktet og Midtre Gudbrandsdal. Forskjellene er mest fremtredende for metallene Pb, Mn og V.
Feltarbeidet foregikk i tidsrommet 14. september - 1. oktober 1977. Tidligere undersøkelser i tilstøtende områder: Turammålinger er utført i 1951 og 1954 for Dverberg Tiltaksnemnd og Statens malmundersøkelser av Geofysik Malmleting, GM Rapport nr. 87 og nr. 143. Målt areal 5 km2. Diamantboringer, 21 hull satt ned i 1952 og 1954 på basis av GM`s målinger. Turammålinger utført for Norminol A/S i 1973 av Terratests AB, målt areal 9 km2.
Undersøkelsen er en del av en integrert geologisk, geokjemisk og geofysisk undersøkelse av kjente kobbermineraliseringer i /ved Fardalen, Årdal. Det ble utført målinger av IP, ledningsevne, SP og magnetisk vertikalfelt. Målingene ble utført i tidsrommet 25.7 - 19.8 1977. Målingene nord for Blåberget gruve ble sterkt påvirket av jernoksydholdige bergarter, og resultatene er der lite konklusive.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdal som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand- og grusressursene. Dalbunnen i nedre del av Saltdalen er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:20 000. Enkelte sand- og grusforekomster er nærmere undersøkt og vurdert for teknisk anvendelse, særlig til betongformål.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
I forbindelse med at Rødøy kommune arbeider med muligheten for å skaffe enkelte områder i kommunen bedre vannforsyning ble NGU anmodet om å vurdere diverse steder. Områdene ved Kila og Vågen ble befart fra helikopter og alternative løsninger er vurdert. På Myken er damalternativet og boreplasser vurdert. Dammene på den sydvestlige delen av øya anbefales som første byggetrinn. Om disse ikke gir tilstrekkelig vannmengder suppleres med boringer.
Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.
Formålet med arbeidet var å bestemme utstrekning og tykkelse av sonen med kvartsittiske bergarter mellom Finnfjordvatn og Tømmervika, samt undersøke om sonen inneholder partier av en slik kvalitet og mengde at kvartsitten kunne være av interesse som industriråstoff, i første rekke til ferrosili- sium. Den ca. 6 km lange sonen ble geologisk kartlagt. Tykkelsen er 60-100 m. Bergartstypene veksler mellom kvartsitt, feltspatisk kvartsitt og kvarts- skifer.
Grunnboring i forbindelse med grunnvannsforsyning. Områdene er lite egnet for grunnvannsuttak, for liten vannførende mektighet.
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Rapporten beskriver et databasesystem for lagring/gjenfinning av informasjon om kvartærgeologiske rapporter, dagbøker og kartbladbeskrivelser.
NGU er av Vegsjefen i Sør-Trøndelag bedt om å undersøke hvordan utbedring av E6 i Drivdalen kan skje uten at dette kommer i konflikt med skiferdriften. De foreslåtte veglinjene gjennomskjærer kun mindre skiferpartier. Ved å legge vegen mot vest ved Klemhaugen med avkjørsel mot vest, vil vegutbedr- ingen kunne gjøre det lettere å drive ut skiferen i Sankt-Olabergområdet.
Alternative løsninger for vannforsyning. Undersøkelsesboring i sand - grusmateriale anbefales. Er resultatene negative anbefales boring i fjell.
Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik bly-, sink- og svovelmineralisering. Mineraliseringen er knyttet til forkastninger og sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I 1976 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink som kunne indikere en ukjent malmmineralisering.
Diamantboring i Nyseter gruve har påvist postmagmatisk omvandling både i Grua granitten og de tilstøtende meta-sedimenter som er omvandlet til granat-pyroksen, pyroksen og epidot-amfibol skarn. Det ble ikke funnet nye partier med sinkblendemalm. De mineraliserte partier som ble påvist besto hovedsakelig av pyritt og magnetitt. Særlig kvartsbreksjen i Borhull 3 var anriket på disse mineraler og dette forklarer sannsynligvis den høye IP-effekt i den østlige del av gruvefeltet.
Ved Opdøl i Vistdalen er det drift på en olivin-amfibolitt som blir anvendt til fasadestein under betegnelsen Vistdalitt. Bare en mindre andel av den utbrudte massen er av fasadesteinskvalitet, og det er derfor av vesentlig betydning for bedriften å oppnå en øket anvendelse for den resterende berg- artsmassen. Med henblikk på den videre utnyttelsen er det ønskelig å oppnå en øket kunnskap om forekomstens størrelse og kvalitetsvariasjoner.
Ip-, ledningsevne- og SP-målinger er utført i et 2,8 km langt belte nord og Vest for Laksådalsvannet i tiden 20.6 - 1.7 1977. Hensikten med målingene var for å forfølge en kjent Mo-Cu forekomst. Resultatene viser at en har mineral- isering, høyst sannsynlig av malmtypen, langs hele det målte området. Ut- strekningen mot dypet synes stor.
Undersøkelsesboringer på Bevertangen i forbindelse med utbygging av en grunnvannsforsyning til Kongsberg fra løsavsetningene ved Lågen. Undersøkelser også utført på Bikjen. Undersøkelsene er positive.
Feltarbeidet ble utført i tiden 21. - 22. september 1977. Målingene var et ledd i kartleggingen av grusforekomstene i Skromoterassen. De to seismiske profilene viser at øverst har en et ca. 20 m tykt sjikt med tørre masser, trolig sand og grus. Under dette ligger grunnvannspeilet og trolig tettere masser. Lengst øst ligger grunnvannspeilet bare ca. 2 m under overflaten. Dypet til fjell varierer mellom 20 og 76 m.
Ved bruk av bekkesedimentdata til geomedisinske undersøkelser, er det ønskelig å kunne gi svar på følgende spørsmål: - Hvilke parametre kommer til uttrykk i bekkesedimentenes metallinnhold? - Hvor pålitelige er bekkesedimentdata? På grunnlag av litteraturstudier søkes det i rapporten å gi svar på disse spørsmål.
Det var ønsket vann til en planlagt glattkjøringsbane. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis og amfibolitt.
Foreliggende rapport er egentlig et ekstrakt av et foredrag som ble holdt i Nordisk forening for anvendt geofysikk (Oulu, Finnland). Rapportene presenterer forskjellige metoder for å beregne dimensjoner, spesielt dyptgående, av ledende malmkropper basert på CP-målinger. Metodene er enkle å bruke og dekker ulike former av malmkropper som tykke linser, plugger og tynne plater. Grunnlaget er dels teoretisk dels basert på modellstudier.
Feltarbeidet foregikk i tiden 6. juni - 2. juli 1977. Målingene i Rånbogen var et ledd i undersøkelsene av Råna nikkelmalmfelter. Det er ikke utført geofysiske målinger i Rånbogen tidligere, men andre steder i Rånafeltene har det en rekke ganger vært utført ulike typer geofysiske målinger. Det vises til følgende GM/NGU rapporter: Nr.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasser på Bjølstadmo, Faukstad og Leirflata. Brukbare forhold på Bjølstadmo. Faukstad ikke bra, videre undersøkelser anbefalt med tyngre borutstyr. På Leirflata ble graving av brønn anbefalt.
Rapporten beskriver programsystemet VESABS skrevet i FORTRAN for tolkning av elektriske sonderingskurver med Schlumberger-konfigurasjon. Kjøringen foregår interaktivt fra en grafisk terminal Tektronix 4010. Brukeren spesifiserer en tolkningsmodell, og tilsynelatende resistivitetskurve for denne framstilles grafisk for sammenligning med målte verdier. Modellen kan justeres etter ønske og kan omfatte inntil 9 lag.

Sider