264 resultater
Sommeren 1975 ble det utført rekognoserende undersøkelser av Porsanger- dolomitten for å finne frem til partier som kunne ha industriell utnyt- telse. Kjemiske analyser av overflateprøver fra området Børselvnes - Hestnes ga oppløftende resultater, og våren 1976 ble det foretatt diamant- boringer og supplerende overflateprøvetaking på Børselvnes og nordøstenden av Reinøy.
Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hoved- vekt på området vest for Namsen: Namsskogan 18241, Storavatn 18242, Harran 18243, Kongsmoen 18244, Majaklumpen 18252 og Majavatn 19253 (1:50 000).
Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.
Ved radiometriske bil- og fotmålinger i 1975 ble det funnet flere radioaktive anomalier ved de gamle gruvene i Oterstrand - Laksådal, og rapporten beskriver oppfølging av disse funn. Det er gjort geologiske detaljkartlegging, prøvetaking og radiometriske målinger over granittkontakten SØ for Laksådalsvatn. I tillegg er det utført diamantboringer med Packsack borutstyr. Analyseresultater viser at mineraliseringene Ø og SØ for Laksådalsvatn er økonomisk uinteressante.
Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1975. Radiometriske bilmålinger og måling til fots med scintillometer ble utført i Troms og Finnmark, Ofoten og Skjomen, Gildeskål - Meløyområdet, Seterdalsområdet, Sørlandet og Telemark og på kysten av Sør-Trøndelag til Nordfjord. Radiometriske helikoptermålinger ble foretatt på et prøvefelt ved Kongsberg. Systematiske helikoptet målinger ble foretatt i et område i Sørli i Nord- Trøndelag.
De radiometriske undersøkelsene ble utført fordi det tidligere var funnet radiometriske anomalier i Blåfjell-området. Både til bil- og fotomålinger ble det brukt et instrument fra Gewerkscharf Brunhilde (G 1300). Som håndinstru- ment ble brukt Knirps 1500 digital. De radiometriske fotmålinger sommeren 1975 og 1976 ble gjort i prekambriske bergarter. Eilmålingene dekker de prekambriske bergartene i Grongkulminasjonen og de kaledonske bergartene i kontakt med denne.
Det er utført radiometriske målinger i kaledonske og prekambriske bergarter. Granittene og de granittiske gneiser er tidligere antatt å være kaledonske, men datering av Glomfjordgranitten viser at sansynlig flere av granittene i området er grunnfjellsgranitter. Rendalsvik - Laksådal/Oterstrand som salgsprodukt sammen med Mo og W, og i Rendalsvik sammen med grafitt. Den ytre Gildeskål - Meløy regionen som er bilmålt, er også interessant.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosiluriske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter. De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer. Høyeste analyseresultat på uran og thorium er henholdsvis 182 ppm og 32 ppm. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
I brev av 24 mars 1977 fra Søndre Land kommune, Oppland, ble NGU anmodet om å befare diverse kalkområder ved Lien. Hensikten med befaringen var å vurdere mulighetene for uttak av jordbrukskalk. Kalksteinen ligger i et sterkt overdekket område med få og spredte blot- ninger. Kalksteinen (ortocerkalk) stikker opp som lave Ø-V-gående koller, fyllitt. Analysene viser at anvendelsen i dag er begrenset til jordbruks- formål.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med tunnelarbeid.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veiarbeider.
Det foreslås et prøveboringsprogram for å kunne vurdere mulighetene for å skaffe grunnvann fra fjell til tettstedet Hvittingfoss hvor vannbehovet er ca. 30 000 elt. Berggrunnen består av lavabergarter og dypbergarter.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
Det er utført enkelte spredte befaringer av malmforekomster i Sogn og Fjordane. Formålet har vært å oppnå en bedre oversikt over forekomster for hvilke en på forhånd satt inne med liten eller ingen kunnskap. Det gis en kort omtale av de enkelte forekomster hvor også de forekomster som ikke er gjenfunnet blir tatt med.
Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Store løsmassetykkelser ble påvist, opp til 170 m. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Rapporten er egentlig en lærebok i grunnleggende EDB. Læreboken omhandler følgende hovedtemaer: datamaskinens oppbygging og virkemåte, NGU's dataanlegg, tegnerepresentasjon, inn- og utmatingsorganer, lagring av data, sentral- enheten, programmering av datamaskiner og bruk av HP3000. Læreboka er lett- lest og rikt illustrert.
Kartblad 1117 IV er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. På grunn- lag av isskuring er to isrørsleretningar av ulik alder rekonstruerte, ei vestleg som må vere av pre-Yngre Dryas alder og ei NNV som korresponderar godt med Yngre Dryas - endemorenen. Kornfordeling og bergartsinnhold av lausmassane er undersøkt. Morenematerialet er gjennomgåande sandig og grusig. Morenematerialet må karakteriserast som lokalt. Breelvmateriale er funne på Furuneset. Furset og ved Askvoll sentrum.
Uttalelse etter befaring
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.
Formålet med arbeidet var å komme med en uttalelse angående eventuelle økonomiske mineralforekomster i det aktuelle området, i forbindelse med grunnerverv. Befaring ble foretatt i profiler over det interessante området. De fleste blotninger av olivin/serpentin ble undersøkt. Det interessante området består av en olivin/serpentin-kropp av uregelmessig form i en granatførende biotittisk-amfibolittisk gneis. Opprinnelig dunitt er omvandlet og består i hovedsak av serpentin og noe talk.
I forbindelse med letingen etter mineralske råstoffer på Vestlandet utførte NGU en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 500 km2 stort område ved Årdal. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten be- skriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Hensikten med målingene var å kartlegge de kjente malmforekomster og å finne evnetuelle nye. Målingene har gitt 3 hovedanomalier: 1. Gruveanomalien. 2. En anomali beliggende 100 - 150 meter nord for gruveanomalien. Antagelig skyldes anomalien samme type mineralisering som i gruben, men er trolig fattigere. 3. En nordlig anomali som neppe skyldes økonomisk interessant mineralisering.
For å kartlegge de storeløsmassene mot dypet på Eggemoen og Hensmoen og for å klarlegge grunnvannsforholdene i området, ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Løsmassetykkelser på over 100 m ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 37 lokaliteter, Hordaland.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til skole og boligfelt.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 450 l/min. Tatt ut 17 prøvebrønnslokaliteter for et større prøveboringsprogram i fjell.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til enebolig.
Rapporten er uten tekst. Den inneholder 10 kartbilag på syreløselig Ag, Cr, Fe, Mu, Mo, Ni, Pb, V, Zn, på kartblad 1823 I Andorsjøen, og 1 kartbilag fra syreløselig Zu på kartblad 1824 II Skorovatn.
Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.
Forslag til gjennomføring av undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasser.
Grunnvannsanlegget i løsmassene langs Flisa elva ved Skansen i Åsnes, har hatt problemer med vannkvliteten ved høy vannstand. Det har vert misfarging og vond smak. Årsaken er utførelsen av brønnanlegget, hvor innsnevring har skjedd direkte i brønnen fra toppen av rørene.

Sider