120 resultater
Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.
- Undersøkelser av fast fjell til pukkproduksjon. - Er foretatt laboratorieundersøkelser som viser at mye vil egne seg til vegformål. - Bør ikke prosjektere anlegg med større fritt takspenn enn 30 m.
NGU har foretatt undersøkelse av gabbrolinse og løsmasseforekomst i Spansdalen. - Det ble undersøkt forekomstens utsrekning samt prøvetaking til laboratorieanalyser. - Resultatene av disse undersøkelsene viser at gabbroen må betegnes som utmerket vegtilslagsmateriale mens løsmassematerialet fra Bottolvbakken må gis betegnelsen betinget brukbar. Begge forekomstene har en utstrekning som kan rettferdiggjøre drift i større skala.
Denne utredningen av de kvartærgeologiske forhold med jordartskart i målestokk 1:20 000 over fjellområdet mellom Frya og Våla er laget primært for Regional- planrådet for Sør-Gudbrandsdalen som en hjelp til arealplanleggingen i dette området.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt aldershjem. Sted for prøveboring av brønn i fjell ble tatt ut.
Eksisterende brønn er ødelagt av kloakktilførsel. Sted for boring av ny brønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en husstand. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I brev til bergmester G. Strand ytret oppdragsgiveren ønske om å få befart en pegmatittforekomst nord for Oterå, Finnøy, Hamarøy kommune. Området ble gått opp langs profiler ved befaringen. Pegmatitten er rikere på god kvarts enn god feltspat. Pegmatitten er imidlertid ikke stor. I dagen har den et antatt areal med drivverdig kvarts og feltspat på ca. 75 m2. Dette vil trolig øke noe innover i forekomsten, men neppe bli mer enn dobbelt så stort.
Det var ønsket ny vannforsyning til Østmarksetra, da det gamle borehullet fra 1920 - årene nå ga for lite vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner.
15/12 1972 fikk NGU en henvendelse fra Undervisningskonsulent A/S med spørsmål om geologisk assistanse og råd for påsetting av et dypborhull i Stavanger- området i forbindelse med en planlagt oljeboringsskole. Det var satt opp endel alternativer, og disse ble befart 2. februar 1973 av geolog Sverre Svinndal sammen med to representanter for Undervisningskonsulent A/S, Gunnar Granholm og Ragnar Dellenvall. Undersøkelser ble foretatt i tre områder: A. På øya Rott B. Tanangerområdet C.
Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter.
Befaring ble foretatt 23 - 7 - 73 for å undersøke rullestein i strandbeltet vest for Eggum. Det er spørsmål etter rullestein med diameter 1/2 - 1 m. som selges i skiver 11 - 13 cm. tykke og poleres på ene siden. Fra Eggum og vestover i en lengde på ca. 2 km. og en bredde på 30 - 40 m. er det et belte med rundede blokker. Prøven som ble tatt og som viser at de er homogene og spekkfrie ble forelagt Stenkontoret som viste en positiv interesse. De undersøkte bl.a. er monzonitt og gabbro.
Gården er forsynt med grunnvann fra en borebrønn som gir for lite vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmuligheter til vannforsyning for Borden Kjemi.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvann og bli kvitt avløpsvann for planlagt utbygging. Steder for brønnboring i fjell for mindre forbruksenheter ble anvist. Større mengder avløpsvann kan ikke infiltreres.
Hensikten med de utførte undersøkelsene var å få et inntrykk av kvalitet og kvantitet på de mange kalksteinsforekomstene innerst i Follafjorden ved Kongsmoen. Undersøkelsene bestod i en grov geologisk kartlegging med etter- følgende prøvetaking av kalksteinsforekomstene. Analyseresultatene sammen med feltobservasjonene viser at kalksteinen er av ujevn og (i gjennomsnitt) dårlig kvalitet.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Henningområdet.
Boligområdene Ringberget, Hagan og Breivikeng i Harstad kommune har utilfredstillende vannforsyning, da de ikke er tilsluttet det kommunale fellesvannverket. Ringberget og Breivikeng vil kunne løse sine problemer ved boring. Det antas at Hagan kan skaffes noen tusen liter / time grunnvann ved boring, men neppe nok vann til 1000 - 1200 mennsker.
Som et tillegg til rapport nr. 1164/2A. Mer detaljert undersøkelse er blitt foretatt i gabbrokroppen mellom Borge og Eggum. - Feltundersøkelser med prøver ble foretatt for egenvekt, mineralinnhold og sprøhet og flisighet. - Området mellom Borge og Eggum bør være velegnet for etablering av pukkverk for produksjon av kvalitetsvarer. - NGU anbefaler at gabbroforekomsten ved Borge vurderes med henblikk på etablering av pukkverk.
- Oppdraget gikk ut på å undersøke mulighetene for å plassere et vannbasseng på ca. 500 m3 i fjell. - Befaring er gjort og sammenstilt med tidliger geologiske undersøkelse (kart). - Undersøkelsen viser at det kan være mulig uten urimelig forsterkninger å anlegge vannbasseng i fjell på det anslåtte sted.
Det var ønsket vann til en planlagt turistutbygging. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder to delrapporter med detaljert beskrivelse av de to undersøkte lokaliteter. Loppa: Ved Yttervær er det skiferbrudd som drives av Erik A. Gude Eftf. Rapp- orten omhandler bergarten i området med opptegnelse av 5 soner med drivverdig skifer. Reppvåg-Nordmannset: Undersøkelsen begrenset seg til bergartene langs vegen og dens umiddelbare nærhet.
Det befarte området ligger på sydsiden av Langfjorden, hvor det er en sone av glimmerskifer. I glimmerskiferen er det flere gamle, små takskiferbrudd. Skiferen er overalt så mye foldet at det ikke er mulig å ta ut rette og plane plater i nevneverdig mengde. Dessuten er bergarten gjennomsatt av kvarts- og kalkspatårer. Det er ikke mulig å finne drivverdig skifer i området.
Undersøkelse av mulighetene for grunnvannsforsyning til Verdal, Sonderboringer og undersøkelsesboringer er utført på ulike steder.
Vannverket, som forsynes med overflatevann, ønsket tilskuddsvann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for i alt 19 enkeltsteder i Tranøy kommune.
Det var ønsket grunnvann til et feriehjem. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 3 - 4 planlagte boliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder kart over de høyeste anomalier på kobber, bly og sink i bekkesedimenter fra Grong-feltet.
Ca. 40 boliger og hytter har felles vannverk fra to borebrønner. Det var ønsket å skaffe mer vann. Ny brønnboring vil lett ta vann fra eksisterende brønner, så dette ble frarådet. Anbefalt å bygge utjevningsbasseng.
Det ble samlet inn 187 vaskekonsentrater som ble undersøkt med 4 V-lampe. Lokaliteter med høyt innhold av scheelittkorn ble undersøkt. lokaliteter hvor scheelitt er funnet i fast fjell ble undersøkt. resultatet av wolframpros- pekteringen var negativ. Elva Berransen i Kolsvik, ble vasket med gull vaskemaskin for å fastslå gull- gehalten i løsmassene. Den høyeste gahalt som ble funnet var ca 0,2 gr/m3. Peridoitten ved Heggefjord og ved Lund ble prøvetatt. De viste henholdsvis 0,30 og 0,39 % Ni.
Objekt 48: Sandtjern skjerp Objekt 49: Skiftesmyra skjerp Objekt 50: Stordalen-anomaliene
Det var ønsket grunnvannsforsyning til vannverket for Skjærhalden. Sonderboringer i en sandavsetning ble utført. Anbefaliger for brønn i løsmasser ble gitt.
Etter flere utvidelser av hotellet, er en nå kommet dit at borebrønnene i fjell ikke gir nok vann. Det blir frarådet å bore flere brønner i området.
Vurdering av grunnvannsforsyning boligfelt Fluberg.
Vurdering av infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann for endel steder i Fåberg Vestfjell.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1972 ble det foretatt oppfølging av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble anomale områder undersøkt og beskrevet.
- Formålet var å undersøke kisinnholdet i "Oslo - essexitten" ved Husebykollen nær Filtvedt. - Forekomsten ble kartlagt og to prøver ble tatt ut for svovelanalyse. - Kisgehalten i bergarten er så lav at dette ikke er til hinder for bergartens anvendelse til toppdekker i asfalt og til tilslagsmateriale i betong.
Undrsøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning på løsmasser.

Sider