123 resultater
Brev: 2394/70G Vannforsyning til to husholdninger er anbefaløt løst ved boring i fjell. Boreanvisning og boreplass er angitt,
Brev: 2882/70G Bergarten er mørk gneis gjennomskåret av et øst-vestgående sprekkesystem. To boringer ble anvist skrått, mot nord.
Brev: 3594/70G Skråboring 60o i retning N350 mot NV anbefalt tilbaketrukket fra sjøen i gneisgranitt, moderat oppsprukket.
Brev 1417/70G Anbefaling av nye boringer etter misslykket resultat av et hull. Behov: 400 l/t. Anbefaling 1: Nytt hull på anvist sted skrått 75o retning N80 mot ØNØ. Anbefaling 2: Bore videre 30 m fra 80 m til 120 m i eksisterende hull. For dypt hull vil gi saltvann.
Brev: 2885/70G Større avsetning av løsmasser i Rødsetområdet ble vurdert og anbefalt videre utredet ved grunnundersøkelser.
Brev: 4525/70G Fjørtoft: Innfangingsgrøfter anbefales bygget på vrstsiden av øya i området ved skolens brønn, dessuten noe lenger øst. To fjellboringer ble anvist. Lepsøy: For liten tid hindret muligheten for å gi konkrete råd.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Brev: 2327/70G Hotellets vannbehov er oppgitt til 1000 l/t. Dette ble ansett mulig å skaffe ved to fjellboringer. To boresteder i gneisen ble anvist, med boreretning N230 mot SV i vinkel 60 med horisontalen mot sprekkesystem.
Brev: 4615/70G Vannbehovet i år 2010 er beregnet til 200 l/min. innebærer at grunnvann fra fjell er utelukket. Tosteder ble vurdert m.h.p. grunnvann fra løsmasser, avsetning vest for Åsen, og Kveita ved elva Vangrøften nord for Tuveng. Førstnevnte avsetning er alt for liten. Sistnevnte sted kan kansje ha mulig- heter. Målinger av kildehorisont her ble anvist. Neste skritt: grunnunder- søkelser
Brev: 2395/70G Vannforsyning til noen boliger anbefales løst ved boring i fjell. Anvisning for boring og boreplass er angitt.
Det er tidligere utført geofysiske målinger både i området Lykketjønn - Styggtjønn og ved Åmot Kobbergrube, og det henvises til følgende rapporter i NGU's arkiv: nr. 65, 117, 135 A, 854 og 862. Første del av foreliggende undersøkelse var en fortsettelse av målingene som er omtalt i rapportene 854 og 862, mens siste del - ved Åmot - var en mer eksperimentbetont undersøkelse.
Brev: 3771/70G Bergarten er over det hele gneis av mer eller mindre massiv karakter, og av varierende sammensetning. Vannforsyningen ble anbefalt løst ved fjellboring hos fire oppsittere langs vegen, og boringer ble anvist.
Brev: 3443/70G Tranøy: Relieffet er lavt og bergarten, en grovkornet granitt, er massiv og lite oppsprukket. Det finnes ikke interessante løsmasser. 6000 l/t er derfor vanskelig å skaffe fra grunnvann. 3 boreplasser ble anvist. Trollvatn: tilrådes brukt som vannkilde, etter utbedring av dam. Tranøy fyr: Fjellboring frarådes pga. ugunstig(e) bergart og terrengforhold. Det tilrådes graving av brønner på anviste steder, eventuelt tilkopling til eventuell felles vannforsyning for området.i
Brev: 3048/70G Bergarten i hele området er gunstig oppsprukket kalkstein som må forventes å gi store mengder vann til borehull i fjell. Borested ble anvist. Brønn bør prøvepumpes lenge før sikkert tilsig kan konstateres. Vannet bli hardt. Forurensninger i området må kontrolleres.
Brev: 3381/70G Bergarten er grønnstein og kvartskeratofyr som synes alminnelig brukbart utviklet med tanke på vannmengder til borehull. Borested ble anvist.
Brev: 2995/70G Bergarten er en relativt tett og massiv grønnstein, moderat til dårlig som vanngiver. Borested ble anvist.
Brev: 2881/70G Vannbehovet på 20-30 m³/time gjør fjellboring uaktuell som vannkilde. Deltaet som meieriet ligger på kan kansje være egnet. Dette vil grunnundersøkelser kunne gi svar på. Inntak direkte på dypet i Selbusjøen er en tredje og kansje mest hensiktsmessige løsning på kildespørsmålet.
Brev:3834/70G Det anbefales å gjøre grunnundersøkelser i massivene SV for Andestadvatn, for å klargjøre mulighetene for naturlig eller kunstig infiltrasjon. Andestadvatn kan eventuelt brukes direkte som overflatevann, men forurensningsmessig vil det være en fordel om vannet tas som grunnvann i avsetningen. Vannbehovet anslås innen overskuelig framtid ikke å overstige 2m³/min.
Brev: 3910/70G En er interessert i vannmengder på 0.5 m³/min. og mer for å bli satt i stand til å utsette en (kostbar) tilkopling til Ålesunds vannverk. Her ble anbefalt grunnundersøkelser på tre steder i løsmasser.
Brev: 77/70G Området har spredt bebyggelse med individuelle vannforsyninger basert på gravede brønner. Det gis en vurdering av de enkelte brønner og sjansen for at de er påvirket negativt av veganlegget. Vegvesenet får råd om hvordan de kan erstatte/kompensere mulige og sikre ødeleggelser de har forårsaket.
Brev: 1867/70G Seismiske profiler gir grunnlag for anvisning av borested for etablering av grunnvannsbrønn i fjell.
Brev: 2868/70G Beskjedne mengder vann (100-200 l/t) trenges til installasjoner. Kloakk må disponeres slik at den ikke kan forurense grunnvannet. Rasegalvarre: Bergarten er en sericitt-kvartsitt. Rikelige mengder vann må kunne forventes til relativt dypt hull, minst 70-80 m. Loddrett boring ble tilrådet på anvist sted. Iskuras: Bergarten er kvartsitt som gir godt håp om tilstrekkelig vann til dypt boreull. Boring skrå 75o retning N380 mot NNV ble anvist.
Brev: 2725/70G En vurdering av Raumas delta munner ut i anbefaling om grunnvannsundersøkelser for å kunne finne ut mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser med sikte på å forsyne Åndalsnes. Vannforsyning til Isfjorden vurderes mulig å dekke med grunnvann fra løsmasser. Grunnundersøkelser er neste skritt før mer konkret vurdering gis. (Se også NGU Rapport 1171).
Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til skole, jfr. også rapport av 19.09.1968.
Brev: 2284/70G Vannforsyningen til 10-15 boliger anbefales løst ved brønn i løsmasser i Sevillas delta.
Brev: 2366/70G Vannforsynning til 11-16 husstander (800 liter pr. time) anbefales løst ved fjellboring (ev.) Anbefaling om boresteder er angitt.
Brev: 2396/70G Vannforsyning til 700-800 personer i Hernes anses mulig å løse ved grunnvann, ved å bore 10-15 hull i fjell i åsen nord for grenda.
Antall profilkilometer 630. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 7315. Profilavstand 2000 m. Flyhøyde 4500 fot. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Vinteren 1968/69 ble det lagt fram planer for å sette igang et prosjekt for undersøkelser av blymineralisering lang fjellkjederanden. Rapporten gir en oversikt over strategrafi, tektonikk og blyforekomster langs den sydlige delen av fjellranden. Videre er blyundersøkelser i Landskogs- taksteringens humusprøver fra Oppland beskrevet. Det er utarbeidet en katalog over alle blyforekomster i Syd-Norge registrert i Bergarkivet.
Innen Rakkestad kommunes grenser er 19 kvarts- feltspatforekomster undersøkt. Disse ble klassifisert i tre grupper. Gruppe I Forekomster i drift. (To fore- komster). Gruppe II. Positive forekomster. (Seks forekomster). Gruppe III usikre forekomster (Elleve forekomster). For forekomster av gruppe I, ble det gitt råd for videre drift. For forekomster av gruppe II, ble videre under- søkelser anbefalt.
På oppdrag av A/S Sulithjelma Gruber ble det utført bestemmelse av innholdet av syreløselig kobber, sink, bly og nikkel i bekkesedimenter fra et ca. 200 km2 stort område syd for Skjerstadfjorden. Resultatene er kartfremstilt og beskrevet. Nærmere vurdering av rsultatene er overlatt til oppdragsgiver.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Antall profilkilometer 1175. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Brev: 521/70G En vurdering gjøres av mulighetene for å kunne forsyne Bidjovagge gruver med grunnvann. Det foreslås et program for å teste modell som lanseres. Det holdes for mulig at gruvene vil kunne forsynes med geunnvann forutsatt at det bores over et relativt stort område.
Undersøkelsen gjaldt grunnforholdene ved 2 bruprosjekter for kystriksveien i Nordland. I Kjellingsundet ble det registrert løsmassemektigheter på opp til ca. 70 m.
En borebrønn på eiendommen hadde gitt godt vann, men var nå forurenset. Forslag til tiltak for å få bedre vannkvalitet blir gitt.
Det var ønsket grunnvann til et planlagt boligfelt. Aktuelle steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider