20 resultater
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten.
Oppdragsgiver ønsket å få undersøkt grundigere Jordhusmalmens vestlige partier. Samtidig med målingene over Jordhusmalmen skulle det utføres rekog- noserende målinger i området nordenfor, spesielt med henblikk på en eventuell vestlig fortsettelse av Skjøtskiftmalmen. Jordhusmalmen er tidligere undersøkt ved geofysiske målinger, noen diamantborhull og en mindre synk. Malmen har betydelig lengdeutstrekning øst-vest (1000 m) og steilt fall. Den har utgående ved synken i øst.
De geologiske forhold og de opptredende malmforekomsters karakter er kjent fra grubedriften. Etter rådslagning med bergmestrene Kvalheim og Aasgaard ble det besluttet å innlede undersøkelsene langs syd-øst hellingen av Kjøliskarven der det malmførende drag er delvis kjent fra blotninger. Feltet ble etter hvert utvidet og dekker totalt et areal på ca. 7 km2.
Forsøksmålingene i hovedgruben ble foretatt på følgende steder: tverrslag 72 nivå 430, tverrslag 56 nivå 380, synken nivå 481, luftmagasinet nivå 208 og tverrslag 6 nivå 430. Det ble utført Turammålinger ut fra kabel utlagt i dagen ca. 1 000 meter nord for gruben. Kabelen lå omtrent vinkelrett på tverrslagene Det ble foretatt målinger både av de vertikale og horisontale komponenter av magnetfeltet. De horisontale komponenter viste seg å være minst forstyrret av tekniske anlegg.
Følgende områder ble målt. 1. Åmot Grube - Trevja - Svorksjøen, 5417 70004 - 5430 70007 - 5460 69995 2. Jordhustjern 5351 70014 3. Håkonsli - Ingebrigtsli 5145 69977 4. Vest Holum Grube 5300 69917 5. Damli - Dragset 5326 69980 - 5310 69990 6. Høydal Grube 5377 69988 Formålet med målingene var å kartlegge eventuelle gruntliggende ledende soner samt å foreta detaljeundersøkelser over kjente utgående grubesoner. Det ble påvist ledende soner i alle områder.
For en prosjektert ny bru ved Strømmen skulle fjellets overflate fastlegges ved landkar og pillarer. Det ble utført refraksjonsmålinger på vanlig måte og funnet dyp til fjell på maks. 50 meter. Rapport 169 Foreløpig rapport betraktes som endelig.
I området ved Neas utløp i Selbusjøen ønsket oppdragsgiver utført bestemmelser av løsavleiringenes mektigheter langs 3 profiler. Da det ble ansett uheldig å foreta sprengninger i området, skulle man forsøksvis anvende geoelektriske målinger i stedenfor seismiske målinger. Det ble anvendt motstandsmålinger ved den såkalte Wennermetode.
Som ledd i planleggingen av ny fløtningsdam i Storevann skulle overdekkets mektighet fastlegges i det aktuelle område i nærheten av den gamle dam. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammenes kvalitet var ujevn, gjennomgående under middels. Det ble funnet mektigheter fra 0 til ca. 7 meter.
Som ledd i pågående prosjektering for utbygging av Tokkevassdraget skulle løsavleiringenes mektighet bestemmes på følgende steder: 1. Songevann (damsted ved Naustnutvann og damsted ved Tjønnstøyltjønna). 2. Bordalsvann (damsted og tunneltrase). 3. Langeidvann (damsted). 4. Totak (tunneltrase). 5. Ytre Vinje (tunneltrase Leirli - Surgraf). Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av dybdebestemmelsene ble tilfredstillende.
Rapporten inneholder et orienterende forslag til diamantboringer på kissonen som ble funnet ved Turammålingene i 1954, Krf. GM Rapport nr. 138.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes langs et stykke av en prosjektert dam på tvers av Veoelva og langs den påtenkte tappetunnel. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet mektigheter varierende fra ca. 3 til ca. 10 meter. Usikkerheten i dybdebestemmelsene er relativt høy på grunn av at lydens forplantningshastighet i overdekket ble dårlig bestemt.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges i et område tvers over og på begge sider av Viulfossen i Randselven. På land ble målingene utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Ute i elven ble det utført målinger med "vandrende" skuddpunkt. Seismogrammene ble av god kvalitet forholdene tatt i betraktning. Det ble kartlagt mektigheter fra 0 til 15 meter.
I anleggsområdet for det prosjekterte kraftverk skulle bestemmes løsdekkets mektighet i visse partier. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble målt i alt 18 profiler og funnet mektigheter varierende fra 0 til 20 meter.
Oppgaven var å bestemme løsmassenes mektighet på Rønvikleira i forbindelse med utbyggingsplaner for Bodø havn. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 26 profiler. Målingene ble delvis utført fra båt. Resultatene er angitt som profiler og ved et kotekart over fjellets overflate. Lydhastighet i løs- massene ble overalt funnet å være 1 500-1 600 m/sek.
Tidligere undersøkelser over områder vest for Hovedmalmen utført av AB Elek- trisk Malmleting i 1939, Lundberg Exploration Co 1953, GM 1953/54 - hadde sam- tlige gitt visse indikasjoner på mulige dyptliggende ledere, i fortsettelse av Hovedmalmen, dog med temmelig divergerende anvisninger av beliggenhet og forløp, kfr. rapportene 124 A og 124 B. Foreliggende undersøkelse omfattet el.magn. målinger utfra to parallelle kabelanlegg, det første utlagt ca. 1 000 meter, det andre ca.
I maskinhallen i kraftstasjon II skulle måles vibrasjoner under forsøkssalver i nærliggende stoll, for klarlegging av hensiktsmessig sprengningspraksis ved forestående inndrift av stollen. Det skulle søkes fastlagt hvorvidt salver kunne tenkes å skade stasjonens maskiner. Det ble anvendt vanlig seismisk refraksjonsapparatur. Et hovedresultat av målingene er at vibrasjonsamplituden bestemmes av ladningen i den enkelte serie og ikke av salvens totale ladning.
Det skulle forsøkes å bestemme dyp ned til fjellterskelen under Østerdalsisen, som er en arm av Svartisen, samt å finne mektigheten av isen langs profilen innover brekanten i syd. Undersøkelsen foregikk ved seismiske refraksjonsmålinger. Undersøkelsesbetingelsene viste seg å være mindre gunstige enn en hadde håpet, og resultatene av målingene ble negative.
Det ble foretatt en magnetisk kartlegging av et ca. 600 m langt og 200 m bredt belte ved Følstad Jernmalmfelt. Det ble benyttet et ABEM og et Arvela magnometer. Resultatet er gjengitt i et magnetisk kart i målestokk 1:1000. Det er sammenhengende magnetiske soner i feltet og de kjente skjerp Følstad Søndre og Følstad Nordre ligger på disse. En utvidelse av feltet mot syd er beskrevet i rapport nr. 178.
Boringene ble utført på grunnlag av resultatene av GM's elektromagnetiske målinger i 1954, jfr. GM Rapport nr.138. Det ble boret 16 hull med samlet lengde ca 1260 meter. Av rapporten fremgår hullenes plassering og lengde. Plasseringen er referert til GM's koordinater. Leder for borprogrammet var F.M. Vokes. I følge hans rapport er antallet hull for lite til å gi et fullstendig bilde av Sabetjokforekomsten.
Det skulle foretas malmleting over området Fuglås - Åmot - Skjøtskift, som strekker seg fra nordsiden av det store gabbromassiv i Løkken-feltets nord- østre del, mot vest til Løkkendalsføret. Det ble benyttet 500 per. el.magn. målinger (Turam) med konduktiv strømtilførsel. For rekognosering utenfor det egentlige målefelt ble det i begrenset utstrekning benyttet kryssringmålinger. Det undersøkte område har en utstrekning på ca. 22 km2.