Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

438 resultater
Oppdrag: På oppdrag fra NGUs ledelse skal følgende scenarier vurderes: 1. NAD eller andre kjøper Moshaugen og vi flytter lageret til Amundmoen eller Trondheim 2. Vi blir sittende i leiekontrakt med Statsbygg og framleier "gammeldelen" til NAD 3. Virksomheten fortsetter som i dag. Denne rapporten gir en oversikt over hvilke mengder materiale lagrene ved Geodatasenteret inneholder. I dag er det lagret ca. 2.700 paller borkjerner, marine prøver og annet prøvemateriale.
De refraksjonsseismiske målingene er utført både på deltaflaten i tidevannssonen og nedover fjordbunnen utenfor. Målingene omfatter 7 profiler med samlet lengde vel 3 km. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med oversiktskartlegging av sjøbunnsavsetningene ellers i Surnadalsfjorden (NGU rapport nr. 85.109). Målingene viser at en fjellrygg med lengderetning vestsydvestøstnordøst stikker opp midt under deltaflaten.
Rapporten beskriver resultater fra geofysiske målinger i forbindelse med sand/gruskartlegging ved massetak i Fonndalen, Meløy kommune, Nordland. Hensikten med målingene var å kartlegge avsetningstyper, mektigheter av avsetningstyper, beliggenhet av grunnvannsspeil og dyp til fjell. Det var av spesiell interesse å kartlegge mektighet og volum av tørre sand/grus-avsetninger som er egnet for masseuttak. Georadar og refraksjons- seismikk ble benyttet som målemetoder.
På oppdrag fra Franzefoss Pukk har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Ekle for å vurdere mengden sand og grus for framtidig uttak. Forekomsten ved Ekle er en randås med variabel materialsammensetning som spenner fra leire til stor stein. Grovest materiale er representert sentralt i avsetningen, og mot dypet, og i øvre deler mot sør. Finsand er dominerende mot nord og nordvest. I bunnen av sandtaket stpr det en massiv leirrygg.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
Det er funnet flere alternativ til fortsatte uttak av elvegrus. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut med tanke på vegformål. Her ligger det store ressurser, minst 2 mill. m3 med en betydelig andel grovt materiale. Materialet kan benyttes i bærelag og enkelte vegdekker dersom humusinnholdet blir holdt under kontroll. Et parti av breelvforekomsten ved Lie (fnr.10) inneholder betydelige reserver.
Det er utført grunnvannsundersøkelser med tanke på vannforsyning/reservefor- forsyning til Byrkjelo i Gloppen kommune. 3 alternative undersøkelsesområder var foreslått av Byrkjelo vassverk. Tidligere boringer med testpumping har vist muligheter for grunnvannsuttak i området der Myklebustdalselva og storelva møtes. Det var ikke anledning til å undersøke det foreslåtte området ved Langøya pga. konflikt med jordbruksinter- esser.
Nordland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt undersøkt og klassifisert grus- og pukkforekomstene i utvalgte kommuner med tanke på egenskaper til byggetekniske formål. Som en del av dette prosjektet har NGU foretatt detaljerte undersøkelser av sand- og grusforekomsten i Fonndalen i Meløy kommune. Undersøkelsene er gjennomført ved gjennomgang av tilgjengelig materiale fra tidligere undersøkelser, målinger med georadar og sjaktgraving med gravemaskin.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen, Buskerud foretatt undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsenme er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune. I 1977 fortsatte undersøkelsene langs riksveg 7 gjennom Hallingdal og riksveg 40 gjennom Numedal.
... framstilling av magnesium, magnesiumoksyd, alumina, ildfaste materialer, planglass, wollastonitt, zeolitter, mineralull, keramiske fibre, ...
... utlekking av arsen fra trevirke erstattes med alternative materialer i barns lekemiljø. Ved nyanskaffelser av lekeutstyr, bør det ikke ...
Sandtangen er en elvevifte som er bygget ut ved Volbuelvas utløp i Volbufjorden i Øystre Slidre. Basert på foreliggende data er det gjort en vurdering av Sandtangens egnethet som fremtidig vannkilde. Vannforsyningen er i første rekke tenkt for Moane og Kolstad vannverk, mens det på lengre sikt vil kunne bli aktuelt også å forsyne Vindin vassverk. Det er tidligere etablert en 160 mm prøvebrønn som ble prøvepumpet over en fem måneders periode i 1992.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
Norges gelogiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen i Buskerud startet undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsene er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser er det utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i nærheten av Hundorp, Sør-Fron kommune, Oppland. Hensikten med målingene var å forsøke å finne de mest gunstige områder for oppfølgende undersøkelser i form av boringer. Ved Listadvollen ble det anbefalt en sonderboring for å undersøke avsetnings- type og eventuelt vanngiverevne. Denne viste sand/grus/stein i relativ løs lagring ned til fjell på ca. 10 m.
Grusørene i og langs Blakkåga og Røvassåga er kasrtlagt mellom Blakkåga bru og Seterås sør for samløpet med Svartisåga. Grusørenes størrelse og form er kart- lagt. Mengden av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs elva er avmerket, og et grovt anslag over uttatte kvanta er angitt for flere av uttaks- områdene. Generelt sett er det liten akkumulasjon av sand og grus på elveørene i under- søkelsesområdet.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene.
Ved hjelp av lett-seismikk og spredt prøvetaking ble en del utvalgte lokaliteter i Bodø kommune undersøkt med tanke på submarine massetak. En var interessert i friksjonsmasser som en ønsket å benytte til oppfyllingsformål. Den dominerende submarine løsmassetype som forekommer i området er løst lagret skjellsand (friksjonsmasser) med underliggende leire. Geoteknisk konsulent O.
FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977).
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1974. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 7 delrapporter. Nordkjosbotn; det ble sommeren 1974 foretatt prøve- bryting i en skifersone, men NGU anser ikke forekomsten for å være driv- verdig, spesielt på grunn av for liten mektighet. Tamokdalen; små mengder skifer er tidligere tatt ut på NV-siden av Melkefjellet, men området ansees ikke å ha store nok kvanta med god skifer.
Geologiske data fra dalføret ved Gaupne i Sogn og Fjordane samt fra deler av Målselvdalføret i Troms er bearbeidet og visualisert i 3D ved hjelp av ArcGis modulet 3D Analyst og ArcScene. De bearbeidede data inkluderer kvartærgeologiske kart, seismiske data, georadardata samt bordata. Som grunnlag for 3Dmodellene er terrengmodeller som er basert på digitale, økonomiske kartdata. Georefererte innskaddede flyfotos er drapert på en av modellene.
... for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 ...
I samarbeid med firma Sivilingeniør Trond Refseth AS har NGU gjennomført undersøkelse av en kvartsittforekomst ved Melkfjelltjønnan sør for Kallvatnet i Rana kommune. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og prøvetaking fra utsprengt materiale i profiler. Kvartsittenheten er av lignende type som den kvartsitten som tidligere er undersøkt av Rana Metall ved Sauaksla lengre vest.
De geofysiske grunnundersøkelsene er utført både som et ledd i generell løsmassekartlegging og for vurdering av avsetninger langs fjorden i forbindelse med skredfarekartlegging. Målingene omfatter totalt 9 georadarprofiler med samlet lengde vel 2,6 km og 3 refraksjonsseismiske profiler på i alt 727 m. Målingene indikerer at den store ryggformen sørøst for gårdene i indre Storvik er dominert av finstoffrike moreneavsetninger.
... spredning av investeringene kan derfor være en fordel. Nye materialer vil være et spennende felt i årene fremover. Vi vet at både ...
Det kvartærgeologiske kartet Glomfjord 1928 I, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2014, med største feltinnsats de første årene, 1992–1996. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I nordvest er indre deler av strandflaten representert.
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen.
Det kvartærgeologiske kartet Meløy 1928 IV, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2019, med største feltinnsats de første årene, 1992–1998. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I vest og nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, representert for eksempel med mange øyer, holmer og skjær i Støtt øyriket og vest for Meløya.
Årets andre MAREANO-tokt går av stabelen på Eggakanten nordvest for Tromsø. Noe av det mest spennende vi har observert så langt er sandbølger og det vi antar er leirdiapirer.
Den norske strandflaten har lenge vært en geologisk gåte. Nye geofysiske data fra NGU kan bringe oss nærmere svaret på hvordan - og når - det spesielle landskapet ble dannet. Forskerne peker  på dypforvitring som en hovedårsak.
Mineralressursene i nordområdene kan utnyttes bedre og sikre økt lønnsomhet i bergindustrien. Mer forskning og utvikling skal sørge for større aktivitet, bedre kvalitet på produktene og flere nisjeprodukter.
Dramatiske havbunnslandskap og svært skiftende bunnforhold og naturtyper. Slik er havbunnen i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og sørlige Troms.
Trondheim er byen fra havet! Folket her lever og bor på gammel sjøbunn. For 10.000 år siden slo havet inn over strendene hele 175 meter høyere enn i dag. På Forskningstorget i år presenterte NGU en modell av det som skjedde.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
Lille Lungegårdsvannet er i dag ei perle midt i Bergen sentrum. Men før var det byen sin kloakk- og avfallsplass. NGU-geolog Malin Andersson har undersøkt vassbotnens kjemi, og den fortel ei historie om menneskelig forureining gjennom mange hundreår.
Her finnes tilleggsopplysninger for NGU-rapporter om sand, grus og pukk som går på totalt og utnyttbart volum og klassifisering av forekomster.
I starten av desember 2016 var tre av prosjektdeltakerne i klimaprosjektet PACT (Pliocene Arctic Teleconnection) på plass i Bremen for å samle inn prøver fra Ocean Drilling Project (ODP) kjerner boret på Yermakplatået nordvest for Svalbard.
... mineralske råvarer til Europa. Tilgangen til mineraler og materialer er høyt oppe på EUs dagsorden fordi europeisk industri er avhengig ...
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.