Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

426 resultater
STRYN: Vi står i sol og blest i Stryn blant noen av landets største turistattraksjon-er. Norske fjorder og daler trekker turister fra hele verden. Nå skal forskere skaffe oss mer kunnskap om dalene.
Lille Lungegårdsvannet er i dag ei perle midt i Bergen sentrum. Men før var det byen sin kloakk- og avfallsplass. NGU-geolog Malin Andersson har undersøkt vassbotnens kjemi, og den fortel ei historie om menneskelig forureining gjennom mange hundreår.
Ny kartlegging viser at store områder med hauger på havbunnen langs norskekysten kan bestå av levende eller døde koraller, såkalte bioklastiske sedimenter.
... og, på enkelte steder, mangel på tilgjengelige materialer. - Generelt sett har produksjonen av industrimineraler økt ...
Norske fjell er et resultat av den voldsomme fortynningen av jordskorpen som kulminerte med åpningen av Atlanterhavet for 54 millioner år siden. Det betyr at oljerikdommen og det norske landskapet er to sider av samme sak.
AGDENES: Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
Så godt som alle ulike materialer vi finner rundt oss er inhomogene, ikke minst de naturlige ...
... og, på enkelte steder, mangel på tilgjengelige materialer. Hver person bruker årlig 10 tonn grus og pukk. Det ble ut fra ...
Ved hjelp av fly går forskere til bunns i Nordsjøen. NGU planlegger en høyoppløselig flymagnetisk undersøkelse i den norske delen av Nordsjøen mellom Egersund og Sognefjorden.
... eksempel om naturstein i katedraler og bruk av pålitelige materialer som grus og pukk i bruer av betong, påpeker Broekmans.   ...
NGU har foretatt en lang rekke i undersøkelser av jorda i Tromsø. Resultatene viser blant annet at jorda bør skiftes ut på 55 av 83 lekeområder. Hovedårsaken er forurensning fra trykkimpregnert trevirke.
NIASSA, Mosambik: Norske geologer arbeider seg gjennom et tre år langt prosjekt med kartlegging av berggrunnen i Mosambik.
Hurra! NGU.no har blitt tildelt bronse i Farmandprisen. NGU deltok i kategorien «Beste nettsted, Offentlige virksomheter».
... vi minnes våre kjære med et lite monument av stein - få materialer gir et så kraftfullt symbol på evigheten som nettopp stein. ...
Da mengden oksygen i Jordas atmosfære økte for 2,3 milliarder år siden, gikk planeten vår gjennom en periode med dramatiske miljøendringer. Noe senere, for to milliarder år siden, ble de første fosforittene dannet.
Paradiset Seychellene var et helvete for 63 millioner år siden. De vulkanske bergartene på øyene avslører dramatiske hendelser. Øyene kan ha vært del av en katastrofeartet vulkansk provins i India.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
På oppdrag for Rieber & Sønn ASA avdeling Fjordstein er det foretatt en kartlegging av berggrunnen i og rundt dagens anortosittbrudd ved Rekefjord. Formålet med kartleggingen var å undersøke nye områder som kan være med på å øke ressursgrunnlaget for bedriftens fremtidige uttaksvirksomhet. Tre delområder ble kartlagt, hvorav to er prøvetatt og analysert. Disse to områdene domineres av grovkornet primær anortositt som er brunlilla på farge.
Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler).
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
... borebrønnsarkiv. Hele arbeidet er basert på tlgjengelige materialer, det har ikke vært utført felt- arbeid. Det bearbeidete materialet ...
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
... ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. ...
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
For hver forekomsttype gir rapporten en oversikt over forekomster innen hver kommune i Nordland fylke. Kalkstein-dolomitt: En har funnet det riktig at NGU ikke engasjerer seg i leting etter nye forekomster. Det blir i første rekke NGU's oppgave å befare de felt som lokale tiltaksnemnder eller andre kommunale og statlige institusjoner måtte ha et berettiget ønske om å få undersøkt.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser.
Oppdrag: På oppdrag fra NGUs ledelse skal følgende scenarier vurderes: 1. NAD eller andre kjøper Moshaugen og vi flytter lageret til Amundmoen eller Trondheim 2. Vi blir sittende i leiekontrakt med Statsbygg og framleier "gammeldelen" til NAD 3. Virksomheten fortsetter som i dag. Denne rapporten gir en oversikt over hvilke mengder materiale lagrene ved Geodatasenteret inneholder. I dag er det lagret ca. 2.700 paller borkjerner, marine prøver og annet prøvemateriale.
De refraksjonsseismiske målingene er utført både på deltaflaten i tidevannssonen og nedover fjordbunnen utenfor. Målingene omfatter 7 profiler med samlet lengde vel 3 km. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med oversiktskartlegging av sjøbunnsavsetningene ellers i Surnadalsfjorden (NGU rapport nr. 85.109). Målingene viser at en fjellrygg med lengderetning vestsydvestøstnordøst stikker opp midt under deltaflaten.
Rapporten beskriver resultater fra geofysiske målinger i forbindelse med sand/gruskartlegging ved massetak i Fonndalen, Meløy kommune, Nordland. Hensikten med målingene var å kartlegge avsetningstyper, mektigheter av avsetningstyper, beliggenhet av grunnvannsspeil og dyp til fjell. Det var av spesiell interesse å kartlegge mektighet og volum av tørre sand/grus-avsetninger som er egnet for masseuttak. Georadar og refraksjons- seismikk ble benyttet som målemetoder.
På oppdrag fra Franzefoss Pukk har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Ekle for å vurdere mengden sand og grus for framtidig uttak. Forekomsten ved Ekle er en randås med variabel materialsammensetning som spenner fra leire til stor stein. Grovest materiale er representert sentralt i avsetningen, og mot dypet, og i øvre deler mot sør. Finsand er dominerende mot nord og nordvest. I bunnen av sandtaket stpr det en massiv leirrygg.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.