Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

425 resultater
I store havområder, langs grensene av det som en gang var land, intensiveres jakten på rike olje- og gassforekomster. Bedre metoder og modeller skal skaffe til veie ny kunnskap fra Arktis til Antarktis.
Her er borkjernene som kan avsløre de vitenskapelige hemmelighetene i starten på den "moderne Jord" med oksygenrik atmosfære, for mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden.
... – Den internasjonale kampen om både tradisjonelle materialer og sjeldne mineraler hardner til. Med sine rike naturressurser har ...
Gruvedrift kombinert med naturgass og bruk av CO2 for videreforedling av mineralske råstoff kan gi økt verdiskapning her i landet. Men da må naturens egne prosesser for å binde CO2 i stein gires kraftig opp.
Gjennom MAREANO-prosjektet har NGU publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder.
Forskarar ved Noregs geologiske undersøking (NGU) har, saman med eit internasjonalt forskarlag, no publisert ein artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
Kartlegging av landformer på havbunnen i Barentshavet viser blant annet hvordan tidligere isbreer har brukt krefter til å forme landskapet med både utgraving og avsetning.
500 meter dype boringer nedover i tid nordvest i Russland, kan løse en av gåtene fra starten av den "moderne jord": Hvordan oppsto den oksygenrike atmosfæren - det perfekte grunnlag for liv?
Geologisk kartlegging av løsmassene i Lesja og Dovre, fører til trygg grunnvannsforsyning til Lesjaskog. Etter planen skal arbeidet med å føre fram grunnvann fra uttaket ved Grøna ta til allerede i 2011.
NGU har egen sonde for måling av borehullsforløp. Det er i mange sammenhenger viktig å vite hvor et borehull ender opp. Det har også vist seg at avviket til et borehull kan være betydelig.
... var det gjerne som plater i kombinasjon med betong og andre materialer, og arkitektene hadde tydeligvis en forkjærlighet for sorte, hvite ...
Her har vi samlet spørsmål og svar om InSAR.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en gabbroforekomst ved Skutvik i Hamarøy kommune. To prøver fra samme lokalitet er testet med fall- prøven, abrasjon, kulemølle og Los Angelesmetoden. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav og anbefalinger innen veg- og betongformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkfremstilling enn den andre. Den beste prøven viser middels gode styrkemessige og abrasive egenskaper.
Vifter fra senglasiale gravitasjonsstrømmer i indre Skagerrak er beskrevet ut fra detaljert batymetri i form av skyggerelieffkart og refleksjonsseismiske data. Viftene går fra dansk side av Skagerrak og ut i de dypeste delene av Norskerenna (ca.700 m).Viftematerialet dekker et areal på ca 875 km², og volumet av massene er beregnet til ca. 16 km³. De mektigste vifteavsetningene finnes i den sørøstlige del av det kartlagte området hvor tykkelsen er ca. 50 m.
Georadarmålingene er utført for å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser i forbindelse med et planlagt hytteområde. Målingene er lokalisert til et hovedområde, som utgjøres av relativt lavtliggende flater sør for Faråna, og et mindre sekundærområde nord for elva ved Furestøyl. I østlige halvdel av hovedområdet er det registrert godt sorterte og sannsynligvis relativt grove avsetninger (sand og/eller grus) med mektighet opp mot 15 m.
Formålet med befaringen av de 3 utvalgte sand -og grusforekomstene var å få en grov oversikt over kvalitet og anvendbarhet til tekniske formål, spesielt til betongtilslag, for så senere å kunne følge opp med detaljundersøkelser. De utvalgte forekomstene ligger ved Handelsbukt, Indre Hamnbukt og Vegnes. Ingen av disse har på grunnlag av den korte befaringen pekt seg ut til å være helt tilfredstillende som ressurs for betongtilslag.
Med utgangspunk i tidligere undersøkelser er de mest interessante løsmasseavsetningene undersøkt i detalj med tanke på anvendelse til byggetekniske formål. Elveterrassene som dominerer landskapet i dalen, består hovedsakelig av sand under et topplag med noe grovere materiale. Sanden i disse avsetningene er i de fleste tilfeller for ensgradert til å egne seg til teknisk bruk. De områdene som peker seg ut som de beste for dette formål er breelvavsetningene ved Lillealmenningen og Storalmenningen.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Etter anmodning fra Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten av disse til vei- og betongformål. Undersøkelsene viser at de fleste avsetningene har et noe for lavt innhold av grivere masse som grus og stein, for å være vel egnet til veiformål. De mekaniske egenskapene synes heller ikke å være de beste da både sprøhet og flisighetstestene gir forholdsvis høye verdier.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
NGU, NVE og Alvdal kommune har inngått et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å kartlegge grunnvarmepotensialet i løsmasser i sentrumsnære områder ved Alvdal. NGU har utført georadarmålinger og etterfølgende sonderboringer innenfor de utvalgte lokalitetene. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser i vannmettet sone, samt å teste materialenes vanngiverevne.
I forbindelse med gjennomføringen av geologiprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosen var det et ønske om å få vurdert dolomittressursen ute på øya Allmenn- ingen, Roan kommune, med tankte på en eventuell økonomisk utnyttelse. Dolomitten opptrer som ganger i migmatittiske gneiser. Det området som ble vurdert, ligger på sydøst-siden av øya hvor bergartene stryker nordøst- sydvest med fall mot nordvest på 60-70 gr.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
Forekomsten ble befart 8/9-1969. Bredden av forekomsten er 50-60 meter i de sydligste partier, ca. 250 meter nordenfor er bredden 20-25 meter, og kvartsitten går her under løsdekket. Fra forekomsten er det tatt en rekke prøver. Forekomsten er sonevis oppbygget, med hvite og gråere lag i veksling av varierende tykkelse. Det er tatt prøver både av den hvite og av den grå typen.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Som en del av prosjekt "Hydro- og løsmassegeologi på Jæren" er det urført georadarmålinger ved 3 lokaliteter ved Varhaug, i Hå kommune. De 3 lokalitetene er Skretting grustak, Sjoarskjella og Primstad. Formålet med målingene var å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak i løsmassene. Ved Skretting grustak ville en i tillegg kartlegge avsetningens utbredelse og avsetningsretning. Det er totalt målt ca. 3,4 profilkilometer med georadar.
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen.
I samarbeid med Statoil har NGU utført undersøkelser av pløyespor og synkegroper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på sokkelen. Denne endelige rapporten summerer opp resultatene fra undersøkelsene i felt og på laboratoriet. Med Brøyt-X er det grav to grøfter ned til 2,5 m dyp og med 54 mm stempelprøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på tre forskjellige steder.
Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og tre seksjoner etter arbeidsområde - kjemiske analyser (24), geokjemisk kartlegging (10) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1985 viser kr. 11.1 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 14.9 mill., som fordeler seg slik: Ordinære lønninger kr. 6.8 mill. (45.9%), driftsmidler kr. 2.3 mill. (15.0%) driftsmidler i forbindelse med oppdrag og samarbeidsprosjekter kr.
På oppdrag fra "Stein- og mineralgruppa" i Bø kommune er området rundt Kobbvågen undersøkt med tanke på en utvidet drift i tillegg til Statens vegvesens uttak. Analyseresultatene viser at produksjonsknust materiale gir dårligere verdier enn maskinkult som er knust ned i laboratorium. Gabbroforekomsten har tilfred- stillende kvalitet, men stedvis med noe kloritt i oppsprukne partier i bruddet. Reservene i Kobbvågen Nord er tilstrekkelig for relativt store uttak i mange år framover.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.