Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

430 resultater
Solund kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Kolgrov, Hardbakke, Eide, Hersvik, Hjønnevåg og Ytreøy. Områdene er prioritert av Solund kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Askvoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Værlandet, Flokenes, Rindstad, Høyvik og i Stongfjorden. Områdene er prioritert av Aaskvoll kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter).
Norge er preget av en markant geologisk hendelse utenfor kysten av Nord-Amerika for 460-475 millioner år siden. En rekke øyer - som sammen utgjorde en øybue - ble den gang trykket inn på det amerikanske kontinentet.
Forskere skal følge transporten av sedimenter fra den mektige Jostedalsbreen helt ut i Nordfjorden. Arbeidet i Sogn og Fjordane skal blant annet avdekke hvor raskt løsmasser fyller opp daler og innsjøer.
... i avanserte datamaskiner øker i takt med utviklingen av nye materialer. Nå kan nanoteknologi basert på norsk grunnfjell styrke minnet ... til annen type hukommelse også? NGU-forskeren mener at materialer som eventuelt blir laget av disse elementene, vil ha en ekstrem ...
... et metodestudium med mekanisk testing på sammensatte materialer med en kornfordeling tilsvarende som for en Ab11-resept. Resultatene ...
... publikum at samfunnet må ha mer kunnskap om mineraler, materialer og ressursbruk for å sikre en bærekraftig fremtid, sier Myhr. ... Dag to av konferansen var viet til mineraler og materialer for fremtiden, samt hvordan disse henger sammen i en sirkulær ...
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Borkjernematerialet er både fra rene NGU-prosjekter, samarbeidsprosjekter med industrien samt rene prospekterings- og industriprosjekter hvor NBPS har overtatt kjernematerialet etter endt prosjektperiode, samt borkjerner som senteret har tatt vare på
Jeg har forsøkt å finne en forklaring på landhevingen en del steder i Norge i tertiær. I ordlista står det at landheving er heving av land som har vært presset ned av for eksempel is. Men denne forklaringen gjelder vel bare i kvartær?
Dei magnetiske eigenskapane i norsk stein kan danne grunnlaget for framtidas superbillege, superrobuste langtidsminne. Seniorforskar Suzanne McEnroe ved Noregs geologiske undersøking (NGU) skapar internasjonal merksemd.
Hva er det som gjør et ras av et slikt størrelsesomfang som Storeggaraset utenfor Mørekysten mulig?
Effektene av geodynamiske prosesser på jordoverflaten gir en pekepinn på strukturen i jordens indre.
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.
Hva er det som gjør at platene i jordskorpen beveger seg? Jeg har dessuten hørt om noe som heter VAN-metoden, som er en elektrisk strøm som greske forskere hevder kan forutsi jordskjelv. Har denne metoden vist seg å være pålitelig?
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Jeg jobber med ett geoprosjekt om Sibir og jeg har valgt meg ut elver og innsjøer som hovedområde. Jeg prøver å finne ut hvorfor Sibir inneholder så mye vann.
Hvordan dannes stratovulkaner/skjoldvulkaner? Hva er det som er farlig med dem?
KOMI, nordlige Russland: De astronomiske faktorene, som jordbanens form og jordaksens helning og rotasjon, varierer. Det fører til endringer i mengden sollys som når jordoverflaten. Istider er ett av svarene på disse omstendighetene.
... FAKTA: Børstemark: Lever av organiske materialer som synker ned til bunnen og som kan inneholde miljøgifter. På den ...
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
... over mekaniske og fysiske egenskaper til stein- materialer gir oversikt over konsekvenser ved innføring av nye testmetoder og ...
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
Refraksjonsseismiske målinger er utført i to områder og langs seks profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Hensikten med målingene var todelt: 1) kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. 2) kartlegge løsmassetykkelse og -type(r) i forbindelse med kartlegging av løsmasser som er antatt å være dannet ved et stort fjellskred. Forløpet av olivinforekomsten er indikert som en sone der seismisk hastighet i fjell er større enn 6000 m/s.
I forbindelse med kartlegging og undersøkelser av sedimenter fra slutten av siste istid nordligst på Andøya, har NGU utført georadarmålinger i et område like vest for sørenden av Endletvatn og langs vestsiden av Nedre Æråsvatn. Målingene omfatter14 profiler med samlet lengde 2,6 km. I måleområdene opptrer det en forholdsvis kraftig hovedreflektor / bunnreflektor som mest sannsynlig representerer fjelloverflaten. Dybderekkevidden for georadarmålingene ser ut til å være begrenset til 10-11 mete
Etter henvendelse fra Nordland Betongindustri A/S har NGU utført prøvehentende boringer med Nemek borerigg i grusavsetningen i Fonndalen. Hensikten med undersøkelsene har vært å vurdere gunstigste retning for utvidelse av dagens massetak. Undersøkelsen bygger i stor grad på NGU's tidligere arbeider i dette området. Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Nordland Betongindustri A/S. Områdene ved borhullene 2 og 3 peker seg ut.
Smørepreparat fra sedimentene i den nordøstre delen av Skagerrak er analysert. De innsamlede kjernene er opp til 70 cm lange, og det er laget preparater av både toppsedimentet og sedimentet videre nedover i kjernen. Analysen viser at sedimentene generelt har et høyt innhold av finkornet materiale. Innholdet av sand i den uorganiske fraksjonen er vanligvis opp til 2%.
Oppdraget er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ved Førde. Målingene er fordelt på 6 profiler på Bruland og 3 i Ange- dalen med samlet lengde 2.6 km. Sentralt på sand- og grusterrassen sørøst på Bruland ligger fjelloverflaten 15-25 m o.h. og avsetningen er mellom 40 og 50 m tykk. I terrassen er det registrert seismiske hastigheter typiske for sand og grus, mens det like nord- vest for terrassekanten opptrer silt leire opp til en høyde av 35-40 m o.h.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, kommunene Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i regionen kartlegges. I mai-juni 2016 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp korte sedimentkjerner fra 10 stasjoner.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Fortrolig til 30.03.1997 Den 26.september 1996 ble det holdt et møte mellom Vindafjord kommune, Invest in Norway of NGU hvor muligheten for å etablere et pukkverk for eksport av knust stein for det europeiske markedet ble diskutert. Under møtet ble fra kommunens side området ved Raudnes nevnt som meget interessant da det her allerede var etablert kaianlegg. Under befaringen i området ble bergarten i skjæringen ved kaianlegget vurdert som interessant for prøvetaking.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
Undersøkelser i løsavsetninger med tanke på vannforsyning til Oppdal. I om- rådet nordøst for Oppdal, langs Ålma, og langs Driva sydover til omkring Hevle er glasifluvialt materiale med god vanngjennomgang, men mektigheten over fjell er liten for store grunnvannsuttak (7-10m). Lenger syd, nærmere Vinstra er mektigheten tilstrekkelig, men høyt steininnhold gjør undersøkelser og brønndriving vanskelig. På Ørstamoen ved Stordal er funnet grus/sand til 22 m med god vanngjennomgang.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU og Mineralutvikling A/S utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i fylket. I tillegg er et omfattende skriftlig materiale fra tidligere undersøkelser og driftsperioder gjennomgått og sammenstilt.
Utbredelse og mektighet av den antatt holocene lagpakken (enhet A) er kart- lagt i Norskerenna og Nordsjøen vest for Egersund/Stavanger. Tolkningen er basert på NGU's regionale lettseismikk. I den kartlagte delen av Norskerenna er mektigheten av enhet A størst i sør (20-23 ms), minst i midtre deler (2-10 ms) og (10-20 ms) i den nordlige delen. I den nordøstlige del av om- rådet er overflatesedimentene dominert av glasimarine sedimenter og morene- materiale.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.