Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

426 resultater
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert.
På oppdrag fra Forsavarets Bygningstjeneste (FBT), Nord-Norge, har NGU utført geofysiske målinger over 7 deponier ved Bardufoss flystasjon, Målselv kommune, Troms. Metodene som ble benyttet var magnetometri (5340 m) og georadar (2300m) Formålet med undersøkelsen var å kartlegge utbredelse av deponert materiale.
Seks ulike prøvemengder av samme bergart er knust ned med konstant utløpsåpning på en laboratorieknuser med den hensikt å undersøke om prøvemengden innvirker på knuseforløpet og fallprøveresultatet. Resultatet fra dette innledende knuseforsøket viser at det er en sammenheng mellom fallprøveresultatet og mengde nedknust materiale. Fallprøveresultatet forbedres med økende prøvemengde.
... I avsetningens sentrale deler indikeres siltholdige materialer nærmest fjelloverflaten, og mektig- heten av denne pakken er ...
I forbindelse med vegbygging langs E6 sør for Trondheim er det noen steder laget 4-7 m dype skjæringer i løsmassene. Rapporten dokumenterer informasjon samlet inn under befaringer som ble gjort av NGU i leirskjæringene ved Ekra sør for Klettkrysset i juni og august 2016, og nord for Klettkrysset i september samme år. Dokumentasjonen består av korte beskrivelser, foto og oversikt over prøvetaking.
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1712 I Landesund (M 1:50 000). Foruten 5 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,66 km omfatter målingene 3 km elektromagnetisk profilering og vel 0,8 km kombinert elektrisk profilering/sondering. Langs et 1 km langt seismikk-profil på tvers av ra-avsetningene stikker det opp en fjellrygg under nordlige halvdel med ca. 15 m løsmasseoverdekke over ryggtoppen.
Etter forespørsel fra FBT/Trondheim gjennomførte NGU i mai 1995 en oppfølgende undersøkelse i tilknytning til NGU-prosjektet 63.2610.00 "Miljøtekniske grunn- undersøkelser på Rinnleiret, Levanger kommune". Bakgrunnen for denne oppfølg- ende undersøkelsen var at det under nydyrking ble påvist nedgravde tønner inne- holdende tjærelignende stoffer. Det ble også gjennomført uttak og analyse av grunnvannsprøver fra Sjøfyllinga.
... ,"Kola Ecogeochemistry project", ble 4 forskjellige utvalgte materialer samlet inn for å bedre forstå miljøkonsekvensene av russisk ... har mange studier som sammenligner Geokjemi av forskjellige materialer fra lokale til kontinentale skala blitt utført for å bedre forstå ...
Vann er mer enn vann, det er også oppløste mineraler, organiske partikler og bakterier. Grunnvann i fjell er en skjermet vannkilde, det inneholder lite organisk materiale og bakterier, men kan likevel inneholde stoffer som ikke er bra for deg.
Kart over gravbarhet er basert på kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) og bunnsedimenter (dannelse). Kartet forteller hvor enkelt det er å grave i havbunnen.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
På de store dypene som undersøkes på vårens MAREANO-tokt er det få mennesker som har gjort direkte observasjoner tidligere. Nå er det funnet naturtyper som ikke tidligere er beskrevet.
... kan en utvikle en oppskrift på å produsere lignede materialer syntetisk, og eventuelt legge grunnlaget for et framtidig stabilt ...
For 400 millioner år siden, lå Norge plassert i tropene. Med tiden, har Norge sakte beveget seg nordover.
... tilknytning til bygge- og anleggsvirksomhet. Geologiske materialer av ulike kornstørrelser som sand og grus, leire og knust stein er ...
MAREANOs høsttokt på kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen og Troms har avslørt gasslekkasjer fra havbunnen. Nå vil geologene forsøke å finne svar på hva slags gass det er snakk om.
... grunnen består av, f.eks. grusige, sandige eller leirige materialer. Dreietrykksondering Dreietrykksondering er ... dybder til fast grunn eller antatt fjell i ikke steinholdige materialer. I meget faste masser har slagsonderingen sterkt begrenset ...
Jeg leste et sted om diamanter som var dannet av uorganisk karbon, Er ikke alt karbon rester av levende organismer?
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
Furuhovden olivinstensforekomst ble prøvetatt med håndslåtte prøver og med utskutt materiale. Prøvene ble analysert,det ble foretatt differensialtermisk analyse av prøvene og det ble mikroskopert. Det ble foretatt sliptellinger. Tidligere var det lovbestemte krav til olivinsten. Den ble inndelt i en A og en B kvalitet. Furuhovdens olivinsten svarer nærmest til kvalitet B. Den har ikke samme kvalitet som olivinsten fra Almklovdal (A/S Olivin).
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
I brev fra Industridepartementet om å bistå med en behandling av en søknad til støtte om sand og grusundersøkelser i Godfjord. NGU befarte området og tok prøver for sprøhet og flisighet, og humusinnhold. - Prøven fra Hognfjordeidet viser at materialet ikke er brukbart til bærelag og dekke p.g.a. for svake mekaniske egenskaper . - De kvartærgeologiske forhold og berggrunnen tilsier at mulighetene er tilstede for å finne tilfredstillende materiale.
Årdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Fardalen, Seimsdalen, Indre Ofredal og Utladalen. Områdene er prioritert av Årdal kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter).
Rapporten inneholder resultater fra NGUs samlede innsats i forbindelse med Tsjernobylulykken i USSR. Resultater fra de radiometriske bilmålingene over hele landet i et grovmasket nett er presentert. Disse dataene er tolket i et nedfallskart. Helikopter og flymålingene dekker Nord-Trøndelag, og sørlige deler av Nordland og sentrale fjellområder i Sør-Norge. Fra disse områdene er manuelt og statistisk tolkede nedfallskart presentert.
Etter oppdrag fra Ottar Kristoffersen Eftf. A/S ble det i Velfjord/ Brønnøysund distriktet foretatt undersøkelser mht. etablering av et nytt stasjonært pukkverk. Basert på vurderinger av bergartens antatte mekaniske egenskaper og beliggen- het ble fire lokaliteter (Vandalsviken, Skomoviken, Mjønesodden og Vikran) nærmere undersøkt. Resultatene viser at Vandalsviken er det mest egnete sted for uttak av stein- materiale av de fire som er undersøkt.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
Luster kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Gjerde, Elvekrok og Indre Hafslo. Områdene er prioritert av Luster kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
NGU har utført en kartlegging og prøvetaking av kvartsittsoner mellom Sauaksla og Umbukta. Det er funnet flere steiltstående kvartsittganger med mektighet opp mot 30 m, som alle ligger fra 2-4 km fra bilvei. Sonene er tett gjennomsatt av amfibolittganger, noe som vil forurense kvartsen ved bryting. Analyseverdiene ligger på kanten av hva som kan aksepteres av Rana Metall A/S.
Georadarmålinger i Hol kommune ble utført som et oppdrag for Carl-H.Knudsen AS Drammen. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av fersk grunnvann fra løsmasser i forbindelse med vannforsyning til Geilo og Hovet. Undersøkelsene ble utført på 7 lokaliteter. Etter georadarmålingene er flere områder med grovkornig materiale blitt identifisert. Løsmasseover- dekket er i alle de undersøkte områdene relativt tynt.
Det er utført kvartærgeologisk kartlegging i M 1:20 000 i et større område omkring Gjøvik by. Området vil senere inngå som en del av kartblad Gjøvik 1816 I, M 1:50 000. Arbeidet er utført av NGU i samarbeid med regionplan- kontoret for Gjøvik-Toten-Land-Etnedal. Det er tatt prøver og analysert for kornfordeling av materiale mindre enn 19,1 mm, geokjemi på finfraksjonen og bergartstellinger i fraksjonen 4,8 - 8,0 mm. Feltarbeidet er utført av B. A. Follestad og H. Sveian.
Grusregisteret i Songdalen kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 3,9 mill. m3 fordelt på 9 forekomster.
På grunnlag av foreliggende materiale og en befaring i felt er det gjort en økonomisk vurdering av jernmalmforekomstene i Arendalsområdet. Jernmalmene i området er vurdert for små og uregelmessig til å gi noe grunnlag for utnyttelse. Det er videre klart at malmene ikke inneholder metallene Mn, Co, Ni eller V i så store mengder at det representerer noen verdi. Det anbefales derfor at Staten lar sine rettigheter i dette området på jern falle i det fri.
Fjaler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Haugland, Flekke, Hellevik, Våge, Folkestad og Straumsnes. Områdene er prioritert av Fjaler kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter) og feltbefaring.
Selje kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Selje, på Faltraket og på Kjøde. Områdene er prioritert av Selje kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter). I forhold til de vannbehov som Selje kommune har oppgitt, blir mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning karakterisert slik: Selje og Flatraken: dårlig (grunnvann i fjell og løsmasser).
Formålet med undersøkelsen var å påvise bergarter som kan brukes til betongproduksjon innen en økonomisk forsvarlig transportavstand fra en løsmasseforekomst ved Alma i Tynset. - Det er foretatt flyfotostudier, og kartlegging i marka med prøvetaking. - Materialet kan ut fra de foreliggende analyser fra alle lokaliteter anvendes som betongtilslag til vanlige kvaliteter opp til B-300. - Bergarter med tilfredsstillende krav ligger i et grønnsteinsbelte på nord og sydsiden av Tronfjell.
I Nordli opptrer en rekke isolerte kupper av ultrabasiske bergarter. Ved befaringen ble det sett på en del slike kupper. Den sydlige del av Skograubergets topp har en viss interesse som mulig bygningsstein. Det innsamlete materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig for en sikker vurdering av bergarten, så her bør det skytes ut noen småprøver for polering. Skograuberget ligger ikke gunstig til for en eventuell drift. Andre forekomster som ble undersøkt var Kveskallen og Storhammeren.
Løsmassene innenfor Tråen krets er detaljkartlagt og viser flere ulike jordarter med relativ stor variasjon i utbredelse, former, kornstørrelser og tykkelser. Dette mønster byr på flere alternativer i den fysiske planleggingen. Egnetheten av løsmassene til de ulike bruksområdene er diskutert hver for seg. For hvert bruksområde er det konstruert egnethetskart. Disse tar utelukkende hensyn til de geologiske forutsetningene i løsmassedekket.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.