Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

426 resultater
International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) har framskaffet ny viten om jordskorpen og geologiske prosesser som virker rundt oss, og har i betydelig grad bidratt til å fremme internasjonalt samarbeid innen geovitenskapene.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
... tilfredsstiller kravene helt for bærelag av velgraderte materialer. Imidlertid har Finnmark fylke relativt gode erfaringer med tilsvarende materialer brukt til bærelag tidligere, hovedsakelig på grunn av små ...
Som en forundersøkelse er det utført geofysiske målinger for å vurdere mulig- hetene for grunnvannsuttak på Graftåsmoen, Meråker. Undersøkelsene omfatter tre refraksjonsseismiske profiler og fire vertikale elektriske sonderinger. Løsmassene representerer et breelvdelta. Tørr sand/grus-avsetning med tykkelse 13.24 m ligger over vannmettet sone.
Etter forespørsel fra avd.dir. B. A. Follestad, NGU, er det utført geofysiske målinger ved Halsanaustan, Halsa, Møre og Romsdal. Undersøkelsene er et ledd i den kvartærgeologiske kartleggingen i området (kartblad 1421 III Halsa), og omfatter to refraksjonsseismiske profiler og en vertikal elektrisk sondering (VES). Beregnet dyp til fjell ligger i området 11-23 m (basert på tolkning av refraksjonsseismikk). Det er påvist leire under et ca. 1 m mektig lag med strandvasket materiale.
Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Undersøkelsen omfatter 2 seismiske profiler i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Fjelldyp fra 15-60 meter er registrert. Undersøkelsen tyder på at en har forskjellige løsmassetyper i området. En har gjennomgått to sjikt i løsmassene. Dyp til vannmettet materiale varierer fra 8-15 meter.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en amfibolittforekomst med hensyn på pukkframstilling. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
På oppdrag fra Steinmaterialkomiteen er det utredet hvilke konsekvenser det har at tidligere krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag er blitt fjernet, og hvilke muligheter man har til å gjeninnføre krav, sett i lys av de nye standardmetodene som er blitt innført som en del av EØS avtalen. Med bakgrunn i analysedata fra NGUs Pukkdatabase anbefales det å gjeninnføre krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag.
Hva er forskjellen på marine strandavsetninger og fjord- og havavsetninger? Indikerer disse mulig fare for ustabil grunn (kvikkleire)? Hva forteller egentlig grunnforholdenes mektighet og infiltrasjonsevne?
... fjell i stadig større grad tatt over for naturgrus. For materialer som skal brukes som tilslag for vegformål i Norge stilles det krav ... Det stilles også krav til kornformen til et materialer uttrykt ved flisighetsindeksen (FI). Da flisig kornform gjerne gir ...
Det er ikke bare dalene og fjordene i det norske kystlandskapet som er blitt formet av gjentatte istider. Også flatene på høyfjellet kan ha blitt kraftig barbert av isen.
I forbindelse med løsmassekartlegging innenfor kartblad 1623 III Roan (M 1:50 000) har NGU utført georadarmålinger ved Hagan, Fjorden og Straumsvatnet i Roan kommune. Målingene omfatter 21 georadarprofiler med samlet lengde 4190 m. Dalførene som går opp fra sjøen fra NV til SØ ved henholdsvis gården Hagan og Fjorden, har begge en slakt hellende terrengoverflate sentralt i dalen i et nivå på 55-70 m o.h.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
... vegvesens Håndbok 018-Vegbygging at de nye kravene til materialer i vegfundamentet er tatt inn. Bergarter undersøkt Den ... Pukkdatabasen er det dokumentert at man risikerer å benytte materialer som kan gi et dårligere vegfundament. Derfor er kravet nå ...
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
... skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som ...
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
- Ønsket utført sand og grusundersøkelser for Jordskiftedommeren i Troms og Finnmark for framtidig fordelig av sand og fyllmasseforekomster. - Sand og grusforekomstene ved Kanstadbotn viser dårlige mekaniske egenskaper, og de inneholder forurensninger av organisk materiale. Tilfredstiller derfor ikke kravene til fast veidekke. Kan benyttes til forsterkninger i vei. Til betongformål kan materialet benyttes dersom det organiske materialet ikke er skadelig.
Etter oppdrag fra Statkraft har Norges geologiske undersøkelse, på grunnlag av delvis upublisert materiale, sammenstilt to kart i M 1:50 000 for området RV 520 og Hylsfjorden, Sauda og Suldal kommuner, med følgende innhold: 1. Bergartene i dagen, hovedsprekkemønster og forkastninger. 2. Beliggenheten av det subkambriske peneplanet. Rapporten inneholder også en kort kommentar til kartene.
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.
Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.
For å gi en vurdering av Statens 7 anvisninger til kisforekomsten ble den befart, idet det forelå lite materiale om mineraliseringene. Malmen er st stratiform, sinkrik kismalm i en kalkholdig kvartsitt i kalk- glimmerskifer. Analyser av typiske håndstykker gir opptil 26,1 % Zn, men pga. lite malmmineral (mindre enn 100 m2), anses malmen som økonomisk.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Troms fylke 1972. En rekke forekomster er blitt undersøkt. De fleste er små forekomster, oftest av dårlig kvalitet. Det er bare forekomsten ved Svartnes i Balsfjord kommune som er interessant. Det ansees sannsynlig at man ved avrøsking i nærheten av bruddet kan finne nye drivverdige partier ved Svartnes.
... som betong- tilslag. Derimot er det vanskelig å finne materialer som kan brukes til vegformål. Sand- og grusundersøkelser ved ...
Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive fylkeskommunene. Prøvetaking av løsmasse, bekkesedimenter og bekkevann er fullført sommeren 1986. Tilsammen er det innsamlet ca. 20 tonn materiale fra 1310 lokaliteter. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.
Vestlig litteratur om emnet er gjennomgått. Et modellsystem for IP er utviklet, tildels basert på eksisterende komponenter. Målinger med pulstransientmetoden foretas i en stor elektrolytt-tank, hvor malmlegemer simuleres ved ledende materiale påsprøytet et spesielt grafittbelegg. Målingene kan utføres med akseptabel nøyaktighet og reproduserbarhet, og for enkelte geometrier får man god overenstemmelse med teoretiske modeller.
Meldal kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Dei vurderingane som er gjort byggjer på studie av kart og tidlegare arbeid.
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.
Hvilke begreper kan man bruke i steden for Fluvial avsetning i en populærvitenskapelig framstilling?
Kromitt finner du i skrunøkler.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.