Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

252 resultater
Det er tidligere utført omfattende 2D resistivitetsmålinger i Rødde-området i forbindelse med vurdering av denne metodens egnethet for karakterisering av leire og påvisning av kvikkleire. De refraksjonsseismiske målingene er en oppfølging av disse undersøkelsene, spesielt for kontroll av dyp til fjell. Målingene omfatter to kryssende refraksjonsseismiske profiler over en ryggform i østligste del av området for de elektriske målingene, og samlet profillengde er 1100 m.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
På oppdrag for Rieber & Sønn ASA avdeling Fjordstein er det foretatt en kartlegging av berggrunnen i og rundt dagens anortosittbrudd ved Rekefjord. Formålet med kartleggingen var å undersøke nye områder som kan være med på å øke ressursgrunnlaget for bedriftens fremtidige uttaksvirksomhet. Tre delområder ble kartlagt, hvorav to er prøvetatt og analysert. Disse to områdene domineres av grovkornet primær anortositt som er brunlilla på farge.
Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler).
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
... borebrønnsarkiv. Hele arbeidet er basert på tlgjengelige materialer, det har ikke vært utført felt- arbeid. Det bearbeidete materialet ...
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
... ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. ...
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
For hver forekomsttype gir rapporten en oversikt over forekomster innen hver kommune i Nordland fylke. Kalkstein-dolomitt: En har funnet det riktig at NGU ikke engasjerer seg i leting etter nye forekomster. Det blir i første rekke NGU's oppgave å befare de felt som lokale tiltaksnemnder eller andre kommunale og statlige institusjoner måtte ha et berettiget ønske om å få undersøkt.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser.
Oppdrag: På oppdrag fra NGUs ledelse skal følgende scenarier vurderes: 1. NAD eller andre kjøper Moshaugen og vi flytter lageret til Amundmoen eller Trondheim 2. Vi blir sittende i leiekontrakt med Statsbygg og framleier "gammeldelen" til NAD 3. Virksomheten fortsetter som i dag. Denne rapporten gir en oversikt over hvilke mengder materiale lagrene ved Geodatasenteret inneholder. I dag er det lagret ca. 2.700 paller borkjerner, marine prøver og annet prøvemateriale.
De refraksjonsseismiske målingene er utført både på deltaflaten i tidevannssonen og nedover fjordbunnen utenfor. Målingene omfatter 7 profiler med samlet lengde vel 3 km. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med oversiktskartlegging av sjøbunnsavsetningene ellers i Surnadalsfjorden (NGU rapport nr. 85.109). Målingene viser at en fjellrygg med lengderetning vestsydvestøstnordøst stikker opp midt under deltaflaten.
Rapporten beskriver resultater fra geofysiske målinger i forbindelse med sand/gruskartlegging ved massetak i Fonndalen, Meløy kommune, Nordland. Hensikten med målingene var å kartlegge avsetningstyper, mektigheter av avsetningstyper, beliggenhet av grunnvannsspeil og dyp til fjell. Det var av spesiell interesse å kartlegge mektighet og volum av tørre sand/grus-avsetninger som er egnet for masseuttak. Georadar og refraksjons- seismikk ble benyttet som målemetoder.
På oppdrag fra Franzefoss Pukk har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Ekle for å vurdere mengden sand og grus for framtidig uttak. Forekomsten ved Ekle er en randås med variabel materialsammensetning som spenner fra leire til stor stein. Grovest materiale er representert sentralt i avsetningen, og mot dypet, og i øvre deler mot sør. Finsand er dominerende mot nord og nordvest. I bunnen av sandtaket stpr det en massiv leirrygg.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
Det er funnet flere alternativ til fortsatte uttak av elvegrus. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut med tanke på vegformål. Her ligger det store ressurser, minst 2 mill. m3 med en betydelig andel grovt materiale. Materialet kan benyttes i bærelag og enkelte vegdekker dersom humusinnholdet blir holdt under kontroll. Et parti av breelvforekomsten ved Lie (fnr.10) inneholder betydelige reserver.
Det er utført grunnvannsundersøkelser med tanke på vannforsyning/reservefor- forsyning til Byrkjelo i Gloppen kommune. 3 alternative undersøkelsesområder var foreslått av Byrkjelo vassverk. Tidligere boringer med testpumping har vist muligheter for grunnvannsuttak i området der Myklebustdalselva og storelva møtes. Det var ikke anledning til å undersøke det foreslåtte området ved Langøya pga. konflikt med jordbruksinter- esser.
Nordland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt undersøkt og klassifisert grus- og pukkforekomstene i utvalgte kommuner med tanke på egenskaper til byggetekniske formål. Som en del av dette prosjektet har NGU foretatt detaljerte undersøkelser av sand- og grusforekomsten i Fonndalen i Meløy kommune. Undersøkelsene er gjennomført ved gjennomgang av tilgjengelig materiale fra tidligere undersøkelser, målinger med georadar og sjaktgraving med gravemaskin.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen, Buskerud foretatt undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsenme er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune. I 1977 fortsatte undersøkelsene langs riksveg 7 gjennom Hallingdal og riksveg 40 gjennom Numedal.
... framstilling av magnesium, magnesiumoksyd, alumina, ildfaste materialer, planglass, wollastonitt, zeolitter, mineralull, keramiske fibre, ...
... utlekking av arsen fra trevirke erstattes med alternative materialer i barns lekemiljø. Ved nyanskaffelser av lekeutstyr, bør det ikke ...
Sandtangen er en elvevifte som er bygget ut ved Volbuelvas utløp i Volbufjorden i Øystre Slidre. Basert på foreliggende data er det gjort en vurdering av Sandtangens egnethet som fremtidig vannkilde. Vannforsyningen er i første rekke tenkt for Moane og Kolstad vannverk, mens det på lengre sikt vil kunne bli aktuelt også å forsyne Vindin vassverk. Det er tidligere etablert en 160 mm prøvebrønn som ble prøvepumpet over en fem måneders periode i 1992.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
Norges gelogiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen i Buskerud startet undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsene er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser er det utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i nærheten av Hundorp, Sør-Fron kommune, Oppland. Hensikten med målingene var å forsøke å finne de mest gunstige områder for oppfølgende undersøkelser i form av boringer. Ved Listadvollen ble det anbefalt en sonderboring for å undersøke avsetnings- type og eventuelt vanngiverevne. Denne viste sand/grus/stein i relativ løs lagring ned til fjell på ca. 10 m.
Grusørene i og langs Blakkåga og Røvassåga er kasrtlagt mellom Blakkåga bru og Seterås sør for samløpet med Svartisåga. Grusørenes størrelse og form er kart- lagt. Mengden av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs elva er avmerket, og et grovt anslag over uttatte kvanta er angitt for flere av uttaks- områdene. Generelt sett er det liten akkumulasjon av sand og grus på elveørene i under- søkelsesområdet.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene.
Ved hjelp av lett-seismikk og spredt prøvetaking ble en del utvalgte lokaliteter i Bodø kommune undersøkt med tanke på submarine massetak. En var interessert i friksjonsmasser som en ønsket å benytte til oppfyllingsformål. Den dominerende submarine løsmassetype som forekommer i området er løst lagret skjellsand (friksjonsmasser) med underliggende leire. Geoteknisk konsulent O.
FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977).
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1974. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 7 delrapporter. Nordkjosbotn; det ble sommeren 1974 foretatt prøve- bryting i en skifersone, men NGU anser ikke forekomsten for å være driv- verdig, spesielt på grunn av for liten mektighet. Tamokdalen; små mengder skifer er tidligere tatt ut på NV-siden av Melkefjellet, men området ansees ikke å ha store nok kvanta med god skifer.
Geologiske data fra dalføret ved Gaupne i Sogn og Fjordane samt fra deler av Målselvdalføret i Troms er bearbeidet og visualisert i 3D ved hjelp av ArcGis modulet 3D Analyst og ArcScene. De bearbeidede data inkluderer kvartærgeologiske kart, seismiske data, georadardata samt bordata. Som grunnlag for 3Dmodellene er terrengmodeller som er basert på digitale, økonomiske kartdata. Georefererte innskaddede flyfotos er drapert på en av modellene.
... for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.