Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

251 resultater
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
Forekomsten ble befart 8/9-1969. Bredden av forekomsten er 50-60 meter i de sydligste partier, ca. 250 meter nordenfor er bredden 20-25 meter, og kvartsitten går her under løsdekket. Fra forekomsten er det tatt en rekke prøver. Forekomsten er sonevis oppbygget, med hvite og gråere lag i veksling av varierende tykkelse. Det er tatt prøver både av den hvite og av den grå typen.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Som en del av prosjekt "Hydro- og løsmassegeologi på Jæren" er det urført georadarmålinger ved 3 lokaliteter ved Varhaug, i Hå kommune. De 3 lokalitetene er Skretting grustak, Sjoarskjella og Primstad. Formålet med målingene var å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak i løsmassene. Ved Skretting grustak ville en i tillegg kartlegge avsetningens utbredelse og avsetningsretning. Det er totalt målt ca. 3,4 profilkilometer med georadar.
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen.
I samarbeid med Statoil har NGU utført undersøkelser av pløyespor og synkegroper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på sokkelen. Denne endelige rapporten summerer opp resultatene fra undersøkelsene i felt og på laboratoriet. Med Brøyt-X er det grav to grøfter ned til 2,5 m dyp og med 54 mm stempelprøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på tre forskjellige steder.
Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og tre seksjoner etter arbeidsområde - kjemiske analyser (24), geokjemisk kartlegging (10) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1985 viser kr. 11.1 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 14.9 mill., som fordeler seg slik: Ordinære lønninger kr. 6.8 mill. (45.9%), driftsmidler kr. 2.3 mill. (15.0%) driftsmidler i forbindelse med oppdrag og samarbeidsprosjekter kr.
På oppdrag fra "Stein- og mineralgruppa" i Bø kommune er området rundt Kobbvågen undersøkt med tanke på en utvidet drift i tillegg til Statens vegvesens uttak. Analyseresultatene viser at produksjonsknust materiale gir dårligere verdier enn maskinkult som er knust ned i laboratorium. Gabbroforekomsten har tilfred- stillende kvalitet, men stedvis med noe kloritt i oppsprukne partier i bruddet. Reservene i Kobbvågen Nord er tilstrekkelig for relativt store uttak i mange år framover.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
Refrakjsonsseismiske målinger er utført langs to profiler nær et moloanlegg ved Hemnes Marina, Hemnesberget i Nordland. Målingene ble utført på oppdrag fra Nordland Teknikk A/S, Sandnessjøen. Undersøkelsene ble foretatt i et område der materiale fra moloen hadde rast ut. Hensikten med målingene var å få et grunnlag for vurdering av risikoen for nye ras. Profil P1 er målt langs rasretningen, og viser stort sett løsmassetykkelser i området 0,5-1,5 m.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og forundersøkelse av sand- og grusressursene i Strand kommune (NGU rapport nr. 85.185). Målingene omfatter 2 profiler over Tjøssheimavsetningen ved Lendingane og 2 profiler øverst på Botneavsetningen. Ved Lendingane er det beregnet løsmassemektigheter i området 35-80 m, med de største mektigheter vest og nord på avsetningen.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er totalt registrert 38 mill.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1927 III Elsfjord. Hensikten var å kartlegge materialtyper, stratigrafi, grunnvannsforhold og dyptil fjell. Refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved Falkmoenget viser at tørre sand- og grusavsetninger ligger over finkornige sediment. Disse finkornige sedimentene styrer trolig grunnvannsnivået i området. I partier ligger grunnvannsnivået langt under elvenivået, trolig pga.
I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU.
Georadarmålingene ble utført for å få en oversikt over mektighet og utbredelse av breelvavsetningene ved østenden av Bråsteinvatnet. Målingene omfatter 8 profiler med samlet lengde ca. 1,3 km. Undersøkelsem inngår i et større måleprogram som ble gjennomført på Jæren høsten 1995 i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av en rekke løsmasseavsetninger.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1722 III Levanger. Undersøkelsene som er lokalisert til en større breelvterrasse SØ for Okkenhaug, omfatter 3 refraksjons- seismiske profiler med samlet lengde 1.7 km og 5 vertikale elektriske sonderinger. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell, materialtyper og grunnvannsforhold. Løsmassemektigheten varierer mellom 15 og 65 m langs de målte profilene.
NGU har på oppdrag fra Ballangen Aggregates AS gjort en undersøkelse av fem bergartsprøver fra et norittbrudd i Ballangen for å beskrive mineralogi, kjemi og mulig utlekkingspotensial av metaller. Prøvene representerer en indikasjon på maksimalverdier for utlekkingspotensial og følgelig verst tenkelig tilstand ut fra et miljøperspektiv. Undersøkelsen har omfattet kjemisk analyse, optisk mikroskopering og utlekkingstest. De mineralogiske studiene viser at bergarten er homogen.
I et samarbeidsprosjekt mellom Rødøy Utvikling ved Rødøy kommune og NGU, har NGU utført prøvetaking, analysering og vurdering av fire pukklokaliteter og en løsmasseforekomst. Samtidig ble det utført oppdatering av Grus- og Pukkdtabasen for kommunen. I kommunen er det registrert 8 løsmasseforekomster. De fleste er små og inneholder for det meste sortert sand og grus. To av forekomstene inneholder vesentlig ur- og skredmasser. Forekomstene vurderes som like viktige.
En hydrogeologisk og stratigrafisk undersøkelse er gjennomført ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge løsmassefordeling og grunnvannsforhold. Under gjennomføringen av undersøkelsene har resultatene blitt løpende vurdert for å få et så hensiktsmessig undersøkelsesprogram som mulig, jmf.
Før feltregistreringene startet har NGU gjennomgått Statens Vegvesens rapporter og enkeltregistreringer fra hele fylket, likeledes alt til- gjengelige materiale fra universiteter og høgskoler og tidligere arbeider utført av NGU. Feltregistreringene ble startet i en del kommuner i 1982, og vil fortsette i 1983 med en planlagt avslutning i 1984. Registreringene vil bli utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 og 1:10 000.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Målingene ble utført som et ledd i kompetanseoppbyggingen på refleksjonsseismikk. Det ble målt tre profiler. Tolkningsresultatene for profil 1 og profil 3 (Moelva) er korrelerbare. Øverst finnes strandmateriale og randavsetning (10-12 m) over finstoffholdig morene. Tolkning av refleksjonsseismikk og VES indikerer ensartet materiale til ca. 95 m dyp. VES indikerer marine avsetninger under 95 m. Refleksjonsseismikken viser at total mektighet av løsmassene er ca. 210-240 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i måletokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Oppdraget er utført i forbindelse med vurdering av sand-og grusressursene i Trodalen ved Fimlandsgrend. Det er målt på tvers av dalen langs to linjer som ligger 0.5 km fra hverandre. Samlet profillengde er 1.7 km. Nedenfor Skaflestadstølen i vest langs søndre linje er avsetningen vel 50 m tykk, men avtar til under 15 m nedover mot elva. Fra toppen av den ryggformede avsetningen langs østsiden av dalen er det 40 m til fjell. Nedover mot elva er avsetningen tynn.
Geofysiske undersøkelser er utført som et oppdrag for Norsk Bioakva A/S. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løsmasser til fiskeoppdrettsanlegg. De geofysiske metoder som har vært anvendt er georadar, refleksjonsseismikk, kombinert elektrisk profilering/sondering og vertikal elektrisk sondering.
Formålet med undersøkelsen var å få beregnet volum og kornstørrelsessammenset- ning på sand- og grusforekomstene i Kvikstadvika, samt å få en oversikt over eventuelt andre forekomster i dette området. Undersøkelsen har bestått av: kartlegging, sonderboring med Borros bormaskin, graving av prøvesjikter med gravemaskin, prøvetaking, seismiske målinger og kornfordelingsanalyser. Resultatet av undersøkelsene viser at løsmasseforekomsten i Kvikstadvika har store mektigheter, på det meste ca.
De refraksjonsseismiske målingene ved Fjøsdalen i Flakstad kommune er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Nordland. Hovedformålet med målingene var å bestemme dyp til fjell under en skredkjegle ovenfor hovedvegen (E10) i forbin- delse med vurdering av skredsikringstiltak.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak ved følgende lokaliteter i Stordal kommune: Nedstegarden (UTM 4007, 69171), Moflaten (UTM 4003, 69175), Holtøyane (UTM 3987, 69184), Kvammen (UTM 3976, 69183) og Dyrkorn (UTM VLF 3953, 69235). Ved Kvammen er det ved undersøkelsesboringer påvist grovkornige løsmasser med muligheter for grunnvannsuttak. En produksjonsbrønn her forventes å kunne gi en vannmengde på 5-6 1/sek.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.
Georadarmålingene er utført på toppen av sand- og grusavsetningene som ligger langs nordøstsiden av dalen og som strekker seg 800 m mot nordnordvest fra nåværende grustak. Målingene omfatter 6 georadarprofiler med samlet lengde 1300 m. I Grusdatabasen ved NGU har forekomsten referansenr. 1940-1 med navnet Holmen Øst. Vinderosjon og derpå følgende plager av sandflukt fra dette massetaket har gjort det ønskelig å flytte massetaket til en ny lokalitet som kan hindre ulempene.
Seismiske og elektriske målinger ble uført som et ledd i generell kartlegging av løsmassestratirafi og fjelltopografi. Hovedvekten ble lagt på refleksjons- seismikk. Det ble indikert løsmassemektigheter på opptil 145 m. På bakgrunn av geologiske observasjoner og VES-tolkning antas at de øverste 20-21 m repre- senterer vesentlig morene og sanduravsetninger (Godøy-formasjonen). Avset- ningene forøvrig kan inndeles i 4 sekvenser i de refleksjonsseismiske tids- seksjoner.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
Det er tidligere utført omfattende 2D resistivitetsmålinger i Rødde-området i forbindelse med vurdering av denne metodens egnethet for karakterisering av leire og påvisning av kvikkleire. De refraksjonsseismiske målingene er en oppfølging av disse undersøkelsene, spesielt for kontroll av dyp til fjell. Målingene omfatter to kryssende refraksjonsseismiske profiler over en ryggform i østligste del av området for de elektriske målingene, og samlet profillengde er 1100 m.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.