Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

251 resultater
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Rapporten presenterer resultater av miljøundersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom NGU og Astafjordprosjektet fase III. Sedimentkjerner for undersøkelsen ble tatt fra 27 prøvestasjoner spredt over hele Astafjordområdet og Sør-Troms.
Dønna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunns- materiale. Kommunen har prioritert to stder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Fortrolig til 14.03.2002. I et samarbeidsprosjekt mellom Amrock JV AS og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har NGU fått i oppdrag å kartlegge pukkforekomsten Espevik i Tysvær kommune. Berggrunnen innenfor konsesjonsområdet består av ensartet og homogen granitt. De mekaniske egenskapene til bergarten er tilsvarende homogen og viser liten variasjon. Mekanisk er bergarten av middels god kvalitet.
For å lokalisere egnede områder for grunnvannsuttak ble det samlet gjennomført 14 sonderboringer langs elva Holta i Aurnegrenda, Holtålen kommune. I utvalgte borpunkter ble det gjennomført korttids testpumping. Det ble samlet inn 4 vannprøver for kjemiske analyser. Løsmasseforholdene viste det seg å være meget ensartede i hele undersøkelses- området. I alle borpunkter ble det observert sandige/grusige masser som i varierende grad var oppblandet med finkornig materiale (silt/leire).
Grusregisteret i Røros kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Røros kommune er det registrert 41 forekomster med et samlet volum på 70 mill. m3 sand og grus.
Rana kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig materiale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt person- forbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet.
Som et ledd i Finnmarksprogrammet er utarbeidet ei liste over alle kjente forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark fylke. Basert på eksisterende rapport- og kartmateriale ved NGU, samt noe materiale fra industrien, er det for hver forekomst gitt et sammendrag som angir kvalitet og potensiale (i den grad dette er kjent). Tilslutt er de enkelte forekomsttypers potensiale innen fylket kommentert. EDB-plottekart for forekomstene er vedlagt.
NGU utførte i august 1984 refraksjonsseismiske og refleksjonsseismiske målinger i Sykkylvsfjorden. Undersøkelsens formål var kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger og underlag for videre prosjektering av borforbindelse Vik- Ikornnes. De seismiske målingene viser sedimentmektigheter på 30-40 m over fjell langs den prosjekterte brotraseen. Grunnområdet på traseen, Vikaflua, synes i vesentlig grad å bestå av morenemateriale.
... resultat ved bestemmelse av gull i bekkemoseasker m.m. materialer. Metodens fordeler og ulemper, dens begrensning og interferenser ...
Balestrand kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene i Balestrand (Skåsheim), og på Kvamsøy, Torsnes, Tjugum, Nessane, og Tue. I Balestrand ønskes en vurdering av mulighetene for å nytte grunnvann som supplement til eksister- ende overflatevannkilde. Områdene er prioritert av Balestrand kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av skrivebordstudier av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rappoerter).
Undersøkelsen er utført i forbindelse med løsmassekartlegging i Valldalen. To seismiske profiler med lengder 330 m 640 m er målt i kryss over sand- og grus- avsetningen like nord for Sylte sentrum. Målingene viser at fjellsiden som avgrenser mot øst, går steilt ned under av- setningen, men flater ut vestover. Under den vestlige delen av avsetningen er fjellet mer enn 40 m under havnivå og løsmassetykkelsen fra den øvre terasse- flaten er mer enn 120 m.
7N HNO3 benyttes som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter og annet geologisk materiale ved NGU. For å undersøke salpetersyrens innvirkning på selve mineralkornet, er det utført ekstraksjon med 7N HNO3 på utvalgte mineraler tynnet med kvarts og på internasjonale standarder. Løsningene er analysert med plasmakvantometeret på 29 elementer. Tabeller og scatterdiagram viser ekstraksjonsutbytte for hovedelementer og sporelementer. Det er beregnet korrelasjonskoeffisienter.
Grusregisteret i Lindesnes kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle inter- esser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 2 mill. m3 fordelt på 7 forkomster. Disse forekomstene vil bare dekke det lokale behov.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2).
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.
Georadarmålingene er utført på løsmasseavsetningene ved Rønningen sørvest for elva Rauma og ved Horgheim nordøst for elva. Målingene omfatter 9 profiler med samlet lengde nær 2,5 km. Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over fordeling av løsmassetyper langs dalbunnen under det ustabile fjellpartiet Mannen på sørvestsiden av dalen.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskomune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i FGylket. For å imøtekomme behovet hos planleggerne for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. I Rissa kommune er det registrert 19 sand.
Denne rapporten inneholder resultatene fra befaringen av en rekke enkeltområder med bebyggelse langs nordsiden av Varangerfjorden som er undersøkt med tanke på leirskredfare. Den gir en kortfattet karakteristikk av områdene med vekt på løsmassene og spor av utglidninger/skred. Hovedmålsetningen med denne befaringen var å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, og annen infrastruktur dersom det finnes kvikkleire i grunnen.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en gabbroforekomst ved Skutvik i Hamarøy kommune. To prøver fra samme lokalitet er testet med fall- prøven, abrasjon, kulemølle og Los Angelesmetoden. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav og anbefalinger innen veg- og betongformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkfremstilling enn den andre. Den beste prøven viser middels gode styrkemessige og abrasive egenskaper.
Vifter fra senglasiale gravitasjonsstrømmer i indre Skagerrak er beskrevet ut fra detaljert batymetri i form av skyggerelieffkart og refleksjonsseismiske data. Viftene går fra dansk side av Skagerrak og ut i de dypeste delene av Norskerenna (ca.700 m).Viftematerialet dekker et areal på ca 875 km², og volumet av massene er beregnet til ca. 16 km³. De mektigste vifteavsetningene finnes i den sørøstlige del av det kartlagte området hvor tykkelsen er ca. 50 m.
Georadarmålingene er utført for å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser i forbindelse med et planlagt hytteområde. Målingene er lokalisert til et hovedområde, som utgjøres av relativt lavtliggende flater sør for Faråna, og et mindre sekundærområde nord for elva ved Furestøyl. I østlige halvdel av hovedområdet er det registrert godt sorterte og sannsynligvis relativt grove avsetninger (sand og/eller grus) med mektighet opp mot 15 m.
Formålet med befaringen av de 3 utvalgte sand -og grusforekomstene var å få en grov oversikt over kvalitet og anvendbarhet til tekniske formål, spesielt til betongtilslag, for så senere å kunne følge opp med detaljundersøkelser. De utvalgte forekomstene ligger ved Handelsbukt, Indre Hamnbukt og Vegnes. Ingen av disse har på grunnlag av den korte befaringen pekt seg ut til å være helt tilfredstillende som ressurs for betongtilslag.
Med utgangspunk i tidligere undersøkelser er de mest interessante løsmasseavsetningene undersøkt i detalj med tanke på anvendelse til byggetekniske formål. Elveterrassene som dominerer landskapet i dalen, består hovedsakelig av sand under et topplag med noe grovere materiale. Sanden i disse avsetningene er i de fleste tilfeller for ensgradert til å egne seg til teknisk bruk. De områdene som peker seg ut som de beste for dette formål er breelvavsetningene ved Lillealmenningen og Storalmenningen.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Etter anmodning fra Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten av disse til vei- og betongformål. Undersøkelsene viser at de fleste avsetningene har et noe for lavt innhold av grivere masse som grus og stein, for å være vel egnet til veiformål. De mekaniske egenskapene synes heller ikke å være de beste da både sprøhet og flisighetstestene gir forholdsvis høye verdier.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
NGU, NVE og Alvdal kommune har inngått et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å kartlegge grunnvarmepotensialet i løsmasser i sentrumsnære områder ved Alvdal. NGU har utført georadarmålinger og etterfølgende sonderboringer innenfor de utvalgte lokalitetene. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser i vannmettet sone, samt å teste materialenes vanngiverevne.
I forbindelse med gjennomføringen av geologiprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosen var det et ønske om å få vurdert dolomittressursen ute på øya Allmenn- ingen, Roan kommune, med tankte på en eventuell økonomisk utnyttelse. Dolomitten opptrer som ganger i migmatittiske gneiser. Det området som ble vurdert, ligger på sydøst-siden av øya hvor bergartene stryker nordøst- sydvest med fall mot nordvest på 60-70 gr.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.