11 resultater
Som en forundersøkelse er det utført geofysiske målinger for å vurdere mulig- hetene for grunnvannsuttak på Graftåsmoen, Meråker. Undersøkelsene omfatter tre refraksjonsseismiske profiler og fire vertikale elektriske sonderinger. Løsmassene representerer et breelvdelta. Tørr sand/grus-avsetning med tykkelse 13.24 m ligger over vannmettet sone.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en amfibolittforekomst med hensyn på pukkframstilling. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Etter forespørsel fra FBT/Trondheim gjennomførte NGU i mai 1995 en oppfølgende undersøkelse i tilknytning til NGU-prosjektet 63.2610.00 "Miljøtekniske grunn- undersøkelser på Rinnleiret, Levanger kommune". Bakgrunnen for denne oppfølg- ende undersøkelsen var at det under nydyrking ble påvist nedgravde tønner inne- holdende tjærelignende stoffer. Det ble også gjennomført uttak og analyse av grunnvannsprøver fra Sjøfyllinga.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1722 III Levanger. Undersøkelsene som er lokalisert til en større breelvterrasse SØ for Okkenhaug, omfatter 3 refraksjons- seismiske profiler med samlet lengde 1.7 km og 5 vertikale elektriske sonderinger. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell, materialtyper og grunnvannsforhold. Løsmassemektigheten varierer mellom 15 og 65 m langs de målte profilene.
Målingene ble utført som et ledd i kompetanseoppbyggingen på refleksjonsseismikk. Det ble målt tre profiler. Tolkningsresultatene for profil 1 og profil 3 (Moelva) er korrelerbare. Øverst finnes strandmateriale og randavsetning (10-12 m) over finstoffholdig morene. Tolkning av refleksjonsseismikk og VES indikerer ensartet materiale til ca. 95 m dyp. VES indikerer marine avsetninger under 95 m. Refleksjonsseismikken viser at total mektighet av løsmassene er ca. 210-240 m.
Fant ingen ansatte som matchet søket.