20 resultater
Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk.
Det er utført georadarmålinger i to områder i Berlevåg kommune. Hensikten med målingene var å undersøke muiighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Det er indikasjoner på grovt materiale langs deler av to profiler som er målt ved Storelva. Her sees skrå refleksjonsmønstre som kan indikere grovkornige avsetninger. De skrå reflektorene flater imidlertid raskt ut mot dypet, og indikerer rask overgang til finkornig materiale.
... tilfredsstiller kravene helt for bærelag av velgraderte materialer. Imidlertid har Finnmark fylke relativt gode erfaringer med tilsvarende materialer brukt til bærelag tidligere, hovedsakelig på grunn av små ...
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten.
... som betong- tilslag. Derimot er det vanskelig å finne materialer som kan brukes til vegformål. Sand- og grusundersøkelser ved ...
Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Finnmark fylke i 1973. Sørøya i Hasvik kommune ble undersøkt på skifer uten at drivverdige forekomster ble funnet. Øra-forekomsten i Loppa kommune var for liten til å være drivverdig. Årøya, Rafsbotn og Talvik i Alta kommune ble undersøkt for om mulig å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. De gamle skiferbruddene på Talvikfjellet ble be- fart.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU satt i gang kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert hvilke løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. De foreløpige undersøkelsene viser at det er vanskelig å finne større sand- og grusavsetninger av god kvalitet.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
Som et ledd i Finnmarksprogrammet er utarbeidet ei liste over alle kjente forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark fylke. Basert på eksisterende rapport- og kartmateriale ved NGU, samt noe materiale fra industrien, er det for hver forekomst gitt et sammendrag som angir kvalitet og potensiale (i den grad dette er kjent). Tilslutt er de enkelte forekomsttypers potensiale innen fylket kommentert. EDB-plottekart for forekomstene er vedlagt.
Denne rapporten inneholder resultatene fra befaringen av en rekke enkeltområder med bebyggelse langs nordsiden av Varangerfjorden som er undersøkt med tanke på leirskredfare. Den gir en kortfattet karakteristikk av områdene med vekt på løsmassene og spor av utglidninger/skred. Hovedmålsetningen med denne befaringen var å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, og annen infrastruktur dersom det finnes kvikkleire i grunnen.
Formålet med befaringen av de 3 utvalgte sand -og grusforekomstene var å få en grov oversikt over kvalitet og anvendbarhet til tekniske formål, spesielt til betongtilslag, for så senere å kunne følge opp med detaljundersøkelser. De utvalgte forekomstene ligger ved Handelsbukt, Indre Hamnbukt og Vegnes. Ingen av disse har på grunnlag av den korte befaringen pekt seg ut til å være helt tilfredstillende som ressurs for betongtilslag.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU.
FORMÅL: Å gi en samlet oversikt over de data som finnes om tungmetaller i vegetasjon og jord fra det naturlig kobberforgifta feltet i Karasjok, Finnmark METODER: Jordprøver fra eget feltarbeid er tatt i det øvre jordlag i fire vegetasjonsprofiler og fra de fleste horisonter i tolv jordprofiler utenom vegetasjonsprofilene. For metoder som er brukt av andre henvises til Låg og Bølviken (1974) og Røsholt (1977).
Fant ingen ansatte som matchet søket.