12 resultater
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av testboring med NGU's nyanskaffede løsmasseborrigg, i stein og blokkrikt materiale ned til 50 m. dyp.
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
Etter henvendelse fra plan- og utbyggingsavdelingen i Møre og Romsdal fylkes- kommune, ble det utført en løsmasseundersøkelse av en breelvavsetning ved Orm- setmyra ca. 2 km øst for Aure sentrum. Siden det foreligger planer om overtakelse av den konkursrammede bedriften Aure betongstasjon, var det viktig å undersøke forekomstens kvalitet og mengde.
Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
Oppdraget er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ved Førde. Målingene er fordelt på 6 profiler på Bruland og 3 i Ange- dalen med samlet lengde 2.6 km. Sentralt på sand- og grusterrassen sørøst på Bruland ligger fjelloverflaten 15-25 m o.h. og avsetningen er mellom 40 og 50 m tykk. I terrassen er det registrert seismiske hastigheter typiske for sand og grus, mens det like nord- vest for terrassekanten opptrer silt leire opp til en høyde av 35-40 m o.h.
Undersøkelser i løsavsetninger med tanke på vannforsyning til Oppdal. I om- rådet nordøst for Oppdal, langs Ålma, og langs Driva sydover til omkring Hevle er glasifluvialt materiale med god vanngjennomgang, men mektigheten over fjell er liten for store grunnvannsuttak (7-10m). Lenger syd, nærmere Vinstra er mektigheten tilstrekkelig, men høyt steininnhold gjør undersøkelser og brønndriving vanskelig. På Ørstamoen ved Stordal er funnet grus/sand til 22 m med god vanngjennomgang.
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
Oppdraget er utført i forbindelse med vurdering av sand-og grusressursene i Trodalen ved Fimlandsgrend. Det er målt på tvers av dalen langs to linjer som ligger 0.5 km fra hverandre. Samlet profillengde er 1.7 km. Nedenfor Skaflestadstølen i vest langs søndre linje er avsetningen vel 50 m tykk, men avtar til under 15 m nedover mot elva. Fra toppen av den ryggformede avsetningen langs østsiden av dalen er det 40 m til fjell. Nedover mot elva er avsetningen tynn.
Fant ingen ansatte som matchet søket.