Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

527 resultater
... nivået av havet i et område etter istiden kalles den marine grense (MG), men høydenivået er forskjellig i ulike deler av landet. ... smeltevann førte med seg slam som ble avsatt som tykke avsetninger i datidens fjord og hav. Avlasting og heving av landmassene etter ...
... og blokkerte for havet. Det vart difor ikkje avsett marine sediment lenger nord. Ei litt lenger forklaring: Landet steig ... ligger på ca 130-140 moh. Hvorfor har vi da ikke marine avsetninger fra Minnesund og oppover langs Mjøsa? Hvorfor fins det ikke ...
... MG verdier, er under utarbeidelse ved NGU. Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innen den ...
... og marin grense" hvor du kan se den marine grensa og MML i Åndalsnes i Møre og Romsdal. Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innenfor den ...
... fram. I Rogaland er det relativt begrenset utbredelse av marine avsetninger (dvs. leire). Marin leire fins i områder som ligger under marin ...
Finnes det lister med angivelse av marin grense (MG) f.eks. kommunevis for Norge?
Her følger en oversikt over hvilke marine kart som utarbeides i dag. Dybdeforhold. Detaljerte kart ... fra havbunnen avhenger delvis av bunnhardheten. Marine landskap. Kartet over marine landskap viser hovedtrekkene i landskapet på havbunnen, for eksempel ...
... Høgmælen i bakgrunnen på fotoet øverst, avspeiler den marine grensen (MG) ved Kvål i Melhus kommune. I det øverste kartet er ... leire og kvikkleire Det er viktig å kjenne til den marine grensen fordi den angir det høyest mulige nivået for løsmasser som ...
... bred. Landskapet på kontinentalsokkelen domineres av marine daler adskilt av flate sletteområder som ofte kalles banker. Noen av de marine dalene er fortsettelser av fjorder, mens andre starter utenfor kysten. ...
Alderen på de marine landformene kan variere fra bare noen få år til flere millioner år. ... etter olje og gass og miljøovervåkning. Kartlegging av marine landformer er derfor en viktig oppgave for NGU. Dette gjøres i flere ... og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag. Marine landformer ...

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Marine grunnkart ...
Marine landskap ...
Marine geofarer ...
Marine sedimentasjonsmiljø ...
Marine landformer ...

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Marine naturtyper ...

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Marine landskap ...

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

... havet,. Marin grense angir dermed høyeste mulige nivå for marine sedimenter som er hevet til tørt land. Se kartet her Last ...
... i kalender-år for mer enn 12 700 år siden. Hva er den marine grense i Sandnes, og hvor lenge er det siden Sandnes ble isfritt? ...
Hva er Marin Grense (MG) innerst i Glomfjorden (Glomen/Fykan) i Meløy kommune i Nordland?

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Marine bunnsedimenter og sedimentasjonsmiljø ...

Datasettet viser en rekke landformer på bunnen i norske kyst- og havområder. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), dannet ved utglidninger av sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger), osv. Kunnskap om landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø, både de som formet havbunnen under og rett etter istiden, og de som påvirker havbunnen i dag.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

Muligheten for å finne marin leire på land kan grovt sett inndeles i seks klasser. Det er disse som vises i karttjenesten "Mulighet for marin leire" (MarinGrenseWMS2). Det er viktig å påpeke at denne karttjenesten ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet. Tjenesten er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk kartleggingen har foregått i, og det bør også tas høyde for at marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet 

Data kan brukes til overordnet «screening» av store områder mht mulig forekomst av marin leire. Andre typer data kan bidra til å verifisere om hvorvidt marin leire er tilstede eller ikke for eksempel grunnboringsdata. Data leverer ikke informasjon om MML innenfor vanndekte områder under MG/i sjøen da løsmassene som regel ikke er kartlagt her (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at marin leire også er vanlig under havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring mht stabilitet.

... mulighet for marin leire. Kartet er fra 30.4.19. Marine avsetninger kan per definisjon ikke forekomme over marin grense. Hvis hele ...
KARTLAGT: Eksempler på hva marine grunnkart brukes til; her er det blant annet kartlagt en ... kartlegging av resten av norskekysten. Ny standard for marine kart Ny standard for marine kart ...
... Lepland, Aave Longva, Oddvar 0800-3416 Marine grunnkart - Saltstraumen marine verneområde 2015.057 Saltstraumen i Nordland er definert som ...
... område med vern og/eller oppdrettsanlegg. Undersjøiske marine ressursar i Sør-Trøndelag ...
... Forskerne fastslår at det er viktig å kjenne til den marine grensen fordi den angir det høyest mulige nivået for løsmasser som ... Slike problemer kan imidlertid utelukkes over den marine grensen. Oversikt kan lastes ned Oversikt over den marine ...
... wmsdrift@ngu.no Ny versjon av WMS-tjenesten for Marine naturtyper er nå klar til bruk. WMS tjeneste for Marine naturtyper i ny versjon WMS tjeneste for Marine naturtyper i ny ...
... Marine grunnkart http://geo.ngu.no/mapserver/MarineGrunnkartWMS/? ... http://geo.ngu.no/mapserver/MarinTerrengWMS/? Marine landskap http://geo.ngu.no/mapserver/MarinLandskapWMS/? Marin ... i egne kartinnsyn eller GIS-program. WMS-adresser til marine data fra NGU WMS-adresser til marine data fra NGU ...
... Longva, Oddvar Arvesen, Børge 0800-3416 Marine grunnkart Sør-Troms 2012.070 Denne rapporten oppsummerer arbeidet med framstilling av et kart over marine biotoper i Sør-Troms. Med biotopkartet er det nå utarbeidet 8 ...
... G. Jakobsen, P.-A. Hestvik, O.B. 0800-3416 Nye marine grunnkart - fase 2 2013.037 Bærekraftig verdiskapning og god ... kartplottesystemene som brukes om bord i fartøyer. Ulike marine temakart, som så langt i praksis har vært forbeholdt forskning, ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.