Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

87 resultater
NGU kartlegger geologi og bunnforhold i fjordene, på kysten og til havs, deriblant bunnsedimenter, sedimentenes fysiske og kjemiske egenskaper, og dagens sedimentasjonsmønster.
Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. MAREANO-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging utenfor Lofoten og i Barentshavet.

NGU leverer maringeologiske kart som dekker en lang rekke tema, blant annet bunnsedimenter (kornstørrelse og dannelse),sedimentasjonsmiljø, bunntyper, bunnforhold, forurensning og landskap og landformer. Kartene finnes også i ulike format tilpasset forskjellige brukergrupper. De senere årene har MAREANO-prosjektet, som dekker nordområdene fått mye oppmerksomhet, men NGU jobber også i mer kystnære strøk og i andre deler av de norske havområdene.

Nå kan du se 3D-kart av havbunnen eller laste ned maringeologiske kart i PDF, SHAPE eller som WMS-tjeneste. Og det beste er at alt er helt gratis.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
EU satser tungt på blå vekst i marine og maritime næringer. En viktig bidragsyter er nettverket EMODNET og portalen EMODNET Geology med sammensydde maringeologiske kart for hele Europa.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Tresfjorden. Undersøkelsens hovedformål var å gi en vurdering av stabiliteten i strandsonen, spesielt ved Tressas delta. I tillegg var det ønsket å få en generell oversikt over løs- massetyper i fjorden og mektighet av løsmasser i fjell. Det er skilt ut flere løsmassetyper over fjell: tre ulike morener, fjord- avsetninger og deltaavsetninger.
... fjellpartier i år. Mer penger til kartlegging av havbunn og fjell Mer penger til kartlegging av havbunn og fjell ...
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Stoltenberg-regjeringen viderefører ekstrasatsingen på kartlegging av mineral-ressursene i Nord-Norge i sitt forslag til statsbudsjett for 2012. Samtidig øker bevilgningene til havbunns-kartleggingen i det omfattende Mareano-programmet.
Maringeologer har funnet spor etter det som trolig er en rekke miner fra andre verdenskrig i Oslofjorden. Minemerkene ligger ved Langøyene og stammer etter alt å dømme fra en britisk operasjon i september 1944.
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
... såkalte passive geologiske marginer, på overgangen mellom havbunn og kontinentalt fastland. Passive marginer formes når kontinenter ... nye 3D-modeller for geologiske grenser mellom kontinenter og havbunn. Norges forskningsråd har støttet prosjektet med 4,9 millioner ...
... som mulig! - Norge har store områder med mye uoppdaget havbunn. Områdene må kartlegges, sikres og tas godt vare på, sa fiskeri- og ...
... med et yrende dyre- og fiskeliv på en ellers temmelig flat havbunn. Gransket gammel vulkan på Mørebanken Gransket gammel vulkan ...
... Bergartene i Midt-Norge forteller historien om gammel havbunn, små øyer, store vulkaner og dype sedimentbassenger. Mange av landets ...
... - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca. 500 millioner år siden, og gir i dag et stort spekter av ...
... forsker og maringeolog Oddvar Longva ved NGU. Gammel havbunn Brattøra er trondheimsregionens viktigste knutepunkt for ...
Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, Avd.B og Forschungszentrum TerraMare gjennomførte i perioden 17.-25. juli et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9205) i Skagerrak. Toktet inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede feltdata. Toktrapporten er skrevet på engelsk
MAREANO kartlegger i disse dager kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna i Barentshavet. I denne artikkelen omtales litt av geologien i området. En enorm skredgrop på havbunnen dominerer landformene i området.
... svake og brede anomalier. Dette tyder på at de øvre lag av havbunn er umagnetisk. Magnetiske flymålinger Norskehavet, Molde Bodø ...
... røde laserprikkene er 10 cm. Millioner år gammel havbunn Videoopptak over en av canyonene utenfor utløpet av Andfjordrenna ...
MAREANO-prosjektet, med NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø som viktigste aktører, er nå offisielt en del av av FNs internasjonale år for planeten Jorden.
... MAREANO-programmet. På www.mareano.no/kart under "Havbunn  og vannmasser" kan du nå få et geografisk innsyn i følgende tema: ...
Dramatiske havbunnslandskap og svært skiftende bunnforhold og naturtyper. Slik er havbunnen i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og sørlige Troms.
(Forkortet) Ved NGU-Lab er det utført uorganisk kjemiske analyser av sjøbunnsprøver samlet inn av NGU i 1999 (tokt 9904). Analysene er utført etter akkrediterte metoder. Utvelgelse av analyseprøver ble foretatt av prosjektleder Henning Jensen under Hovedprosjekt for Maringeologi ved NGU.
Rapporten er en formell sluttrapportering av "Samordnet geologisk fylkesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen", som i tillegg til en innledende beskrivelse av mål, intensjoner og økonomi gir en kortfattet produkt- og nytteverdibeskrivelse for fagområdene berggrunn, løsmasser, sand/grus/pukk, geokjemi, geofysikk, grunnvann/infiltrasjon, maringeologi, malm, industrimineraler/naturstein og databaser/GIS.
... til å hente sedimentprøver fra de øverste desimetrene med havbunn. Tidligere i MAREANO-prosjektet har det blitt filmet ned til 1100 ...
På de store dypene som undersøkes på vårens MAREANO-tokt er det få mennesker som har gjort direkte observasjoner tidligere. Nå er det funnet naturtyper som ikke tidligere er beskrevet.
1. juni gikk startskuddet for vårens MAREANO-tokt utenfor norskekysten. Mer enn 100 stoppesteder innen et område på 15.000 kvadratkilometer, de fleste av dem på sokkelkanten utenfor Troms og Nordland, skal utforskes de neste fire ukene.
Fra fjorder til dype hav. NGUs medarbeidere er med på hele 40 bidrag i den nye boka "Atlas of submarine glacial landforms".
Aldri i løpet av de siste 2000 år har Golfstrømmen ved Svalbard vært varmere enn i dag. – Det er ingen opplagte naturkrefter som kan forklare dette, sier professor Morten Hald.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
... Naturtyper - havbunn http://geo.ngu.no/mapserver/MarinNaturtyperWMS/? ...
Forsker Dag Ottesen er hedret med pris for Årets vitenskapelige publikasjon ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Arbeidet omhandler hvordan isbreer og glasiasjoner former og påvirker det undersjøiske landskapet.
NGUs maringeologiske temakart er samlet og gjort tilgjengelig på ett og samme sted. Du finner dem nå i samme innpakking som NGUs øvrige kartinnsyn.
... Øst-Afrika er viktige i prosjektet. Kartet viser alder på havbunn, fordeling av store magmatiske provinser (LIPS), hotspots eller ... grenser (COB) samt dagens plategrenser. Alder på havbunn og grensene mellom kontinental-osean blir gjenstand for revisjon i ...
Her er bilder som bokstavelig talt gir oss et nytt syn på forvaltning av kystsonen. Nye og kraftige dataverktøy gjør forskere i stand til å kartlegge havbunnen digitalt - ned til minste detalj.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.