54 resultater
... å få en bedre forståelse av problemstillinger knyttet til prøvetaking i dagfjellsonen og for å utarbeide en ny metodikk for ... området. Påvirkninger av mekaniske egenskaper ved prøvetaking i dagfjellsonen. ...
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og Trondheimsfjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og korte kjerner. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å kartlegge skredfare, som kan påvirke plassering av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn. Fire områder er pekt ut som spesielt skredutsatte.
Airborne and ground geophysical surveys were performed at Byneset, Trondheim in Autumn 2013. On 1st January, 2012 a landslide occurred in the centre of the area. Main aim for these surveys was to see usefulness of Frequency-domain Helicopter-borne ElectroMagnetic (FHEM) data in mapping of the clay ayers/marine sediments and cross-check it with 2D resistivity and refraction seismic. The survey area was also visually inspected to detect exposed or very shallow bedrock.
... består av korte beskrivelser, foto og oversikt over prøvetaking. Det ble utført prøvetaking av organisk materiale, og noe av dette ble i etterkant valgt ut ...
... fra Forprosjektet som har følgende tre aktiviteter: prøvetaking på land med 8 borhull, prøvetaking på sjø med 5 stasjoner, og grunnundersøkelser med Georadar. ...
... med Statoil utført refleksjonsseismiske undersøkelser og prøvetaking i bukta ost for Fånestangen, Trondheimsfjorden. Undersøkelsen ...
Breelvavsetningen ved Bratsberg kirke består hovedsakelig av middels/fin sand. Denne ligger dels på sterkt forvitret fjell, dels på marine silt/leir- sedimenter. Avsetningens mektighet er gjennomsnittlig 5 meter. Infiltrasjonskapasiteten er vurdert på basis av empiriske permeabilitets- verdier.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, med tilskuddsmidler fra Statens Naturskadefon, utført maringeologisk kartlegging langs kysten av Trondheims- fjorden fra Trondheim havn til Hommelvik. Datainnsamlingen i felt er basert på refleksjonsseismisk profilering.
... i dette området. Det er også indikasjoner på stabil marin leire. Dette er mest market i vest på profilene 3, 6 og 7, men indikeres ...
Det er utført 2D resistivitetsmålinger i 8 profiler ved Rissa i Sør-Trøndelag som en del av metodeutviklingsprosjektet REMA (Resistivitetsmålinger i marine avsetninger). Prosjektet har som formål å teste anvendeligheten av metoden til å kartlegge kvikkleireforekomster. Lokaliteten ble valgt fordi Rissa har kjente utfordringer knyttet til kvikkleire. I området er det også planlagt ny veg (Fv.
... kapasitetstester, kornfordelingsanalyser av masseprøver og prøvetaking og analyser av geunnvannsprøver. I tillegg er det utført en ...
... er det foretatt en oversiktskartlegging og orienterende prøvetaking av potensielle uttaksområder for knust stein til veiformål på ...
Det er utført refraksjonsseismiske sjømålinger langs ett profil ved Geitastrand Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Målingene ble utført på oppdrag for grunneier Oskar Solstad. Hensikten med undersøkelsen var å bestemme mektigheter av sedimenter over fjell i forbindelse med prosjektering av molo. Profilet er 190 m langt og viser en tolags hastighetsmodell. Det øverste laget har en seismisk hastighet på ca. 1750 m/s og representerer trolig vesentlig marine avsetninger, men avsetningstypen er usikker.
Det er utført refraksjonsseismiske sjømålinger langs tre profiler ved Vingsand i Hopsfjorde, Osen kommune, Sør-Trøndelag. Målingene ble utført på oppdrag fra Osen kommune. Hensikten med målingene var først og fremst å kartlegge løsmasse- mektigheten i forbindelse med opparbeiding av dypere seilingsløp. Samtlige profiler viser en tolags hastighetsmodell. Det øverste laget har seismiske hastigheter i området 1600-1750 m/s og representerer trolig marine avsetninger, men løsmassetypen er usikker.
... midtre del av fylket ligg dei fleste vurderte områda under marin grense. Dette medfører at lausmassane der er svært finkorna og generelt ...
... avsetninger, samt gamle, gjenfylte erosjonskanaler. Dyp til marin leiroverflate under de fluviale avsetn. er framstilt som konturkart Dyp ...
... og feltobservasjoner ved Brubakken viser at utvasket marin leire ligger over og under grove masser. Deler av leirlaget på toppen er ...
... 0800-3416 86.222 Høsten 1986 foretok NGU befaring og prøvetaking av 8 potensielle uttaks- områder for pukk til veiformål i Hemne ...
... og brenningshuler. Andre tema som berøres er landheving, marin erosjon, genese av strandstrukturer, tolking av diamikton fra ...
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
På oppdrag fra Norsk Hydro Produksjon AS er det sammenstilt kart over bunntyper og mektighet av antatt bløte sedimenter (marine/glasimarine sedimenter) i et område fra vest av Grip til Trondheimsleia utenfor Tjeldbergodden i øst. Kartene er laget på basis av NGUs og IKUs seismiske data, dels på grunnlag av allerede tolkede refleksjonsseismiske data, dels ved retolkning av eksisterende refleksjonsseismiske data.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer ved planlagt infiltrasjonanlegg for avløpsvann på Gåsbakken. Anlegget er planlagt lagt til en breelvavsetning og boringene har hatt til hensikt å kartlegge avsetningens massefordeling mot dypet samt etablere prøvetakingsbrønner for overvåking av grunnvannskvaliteten før og etter bygging av infiltrasjons- anlegget. Undersøkelsen har omfattet fem sonderboringer og etablering av to prøvetakings- brønner.
... 1990 hovedsaklig bli foretatt feltkontroller og supplerende prøvetaking i anomale områder. Rapporten ble først utgitt som foreløpig ...
... og benyttet hammerseismikk, samt foretatt en utvidet prøvetaking. Sprøhets- og flisighetsresultatene kombinert med ...
... av seismisk profil (hammerseismikk), sonderboringer og prøvetaking med Borros, korttids undersøkelsespumping fra 5/4 "slissa rør og ...
... og grus. Undersøkelsene besto i detaljert snitt- graving og prøvetaking. Feltresultatene er bearbeidet ved NGU. Det aktuelle området ...
... på Løkken i 2013 og inkluderer: - Data og vurderinger fra prøvetaking og analyser av grunn-/markvann og elvevann i Raubekken. - ...
... de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering ...
... av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble ...
... undersøkelser og sonderboringer med testpumping og prøvetaking på Svean, Litjelva, Brøttem, Målsjøen og Vassfjellet for å ...
... fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av ...
... som er foreslått vernet. På grunnlag av befaring og prøvetaking er det gitt en orienterende vurdering av volum og kvalitet. VOLUM: ...
... massetak og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en ...
... strekning de har vært praktisk tilgjengelig. Det er gjort prøvetaking av løs- massene for å kunne gi en orienterende ...
... også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en ...
... steinbrudd og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering ...
... de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering ...
... og prøvetatt i gropene. Samtidig ble kartlegging og prøvetaking av berggrunnen og sulfidmineraliseringer gjennomført nord og sør ...
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i 2015 på Hofstad i Melhus, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en sammenstiling av eksisterende informasjon om geologi og landskapsutvikling langs Gaula sør for Melhus med særlig fokus på Hofstad. I tillegg er LiDAR-data benyttet for å gi en detaljert geomorfologisk analyse av landskapet rundt Gaula.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.